(Innlegget sto på trykk i avisa Ny Tid 30.11.07)

Gro Harlem Brundtland inviterte til gjestebud i 1989 med FN-rapporten ’Vår Felles Framtid’.  Hun presenterte de to fortsatt unge og fremtidsrettede gifteklare kandidatene ’miljø’ og ’utvikling’.  Flere hadde ofte tenkt tanken at de sto bra til hverandre og at de hadde mange utfyllende egenskaper. Mange fra deres to store familier kom derfor til selve bryllupet i Rio de Janeiro i 1992.  Lengselen etter å være i hverandres favntak viste seg å være så stor at det raskt ble født to relativt velskapte avkom; en fikk navnet ’biodiversitetskonvensjonen’ og den andre ’klimakonvensjonen’. Men i år, når de feirer 15 års bryllupsdag, er det mange i de to familiene som ennå ikke omgås noe særlig.

Undertegnede har to ganger i høst ledet større seminar om klima her i Oslo. Vekten har blitt lagt på effekten av klimaendringer på fattigfolk i utviklingsland, konsekvenser for norsk og internasjonal bistand, grønne utviklingsmekanismer og norske klimaposisjoner. Nesten ingen av de tradisjonelle bistands- og utviklingsorganisasjonene, som i Norge er sterke samfunnsaktører, har vært til stede. Kjenner de ikke sin besøkelsestid?

Det vil i så fall være for dumt og for lite fremtidsrettet. Klimatoppmøtet i Bali er like rundt hjørnet, og mye av det som skjer der, er like viktig i et utviklingsperspektiv som i et miljøperspektiv. Det er mange felles kampsaker miljø- og utviklingsorganisasjonene bør kunne enes om.

Dette gjelder også fredsbevegelsen. Det er fortsatt likevel betydelig skepsis i enkelte miljø til at Nobels Fredspris går til andre enn tradisjonelle fredsfremmere. Men i og med at Al Gore og FNs klimapanel nå mottar den prestisjetunge prisen, er miljødimensjonen for alvor tatt inn i det gode selskap. Et forringet miljø er en direkte årsak til væpnet konflikt, og ergo også fattigdom. Et eksempel som brukes er Sudan.  FNs miljøfond, UNEP, sier dette veldig klart i sin rapport om landet:

”Situasjonen i Darfur kan anses som et tragisk eksempel på sosialt sammenbrudd som følge av økologisk kollaps”. Og kanskje viktigst: ”Varig fred er ikke mulig uten at disse underliggende (miljø)problemene blir løst”

Det er en tydelig sammenheng mellom klimaendringer og fattigdom. Det er de fattigste og deres økosystemer som først og fremst vil rammes.  En fersk rapport fra FN sier at matproduksjonen i Afrika kan bli halvert innen 2020 som følge av klimaendringer. Det er svært alvorlig for et kontinent med over 800 millioner mennesker, hvorav flesteparten lever direkte av det jorda kan gi.

Regjeringen har mottatt en del pepper for å ha utnevnt bare én minister til de to postene som utviklingsminister og miljøvernminister. Samtidig gir dette Norge en unik mulighet til å sette ekstra kraft bak arbeidet for fusjonere begrepene til en mer kraftfull politikk på miljø og utvikling. Miljøsituasjonen i dagens verden er uakseptabel. Fattigdomssituasjonen er også uakseptabel.  Det fortsatt unge ekteparet ’miljø’ og ’utvikling’ vil gjerne se familien mer samlet i jubileumsåret sitt.