Miljø og utviklingsminister Erik Solheim (SV)

"Som saksordfører vil jeg først si at det er grunn til å sette kryss i taket for at man har fått til en enstemmig innstilling om så mange hovedspørsmål i utviklingspolitikken. Alle partier står bak komiteens innstilling. Fremskrittspartiet har i tillegg lagt inn egne særmerknader."

Den enstemmige innstillingen pekte på de mange felt det var enighet om i forbindelse med regjeringen Bondeviks utviklingsmelding i 2005 og Dagbladet betegnet det som "oppsiktsvekkende" at regjeringspartiene stilte seg bak "de kritiske merknadene" (les mer her). I stortingsdebatten understreket imidlertid Marit Nybakk (Ap) at bakgrunnen selvfølgelig ikke var å kritisere utviklingsministeren.

- En ny strategi, var imidlertid tittelen på en kronikk i Dagbladet sist helg, der utenriksminister Jonas Gahr Støre og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim konkluderte (les mer her):

"Vi må flytte søkelyset og bistandsdebatten ut av pengesekken og inn i politikken. Vi må se etter framtidens muligheter, ikke styre etter fortidens oppskrift og krav."

Erik Solheim mener regjeringen utvikler ny politikk for å nå tusenårsmålene, men hva for en ny politisk kurs har regjeringen egentlig valgt? Opposisjonen på Stortinget mener langt på vei at regjeringen har valgt en "ny kurs" uten forankring i den tverrpolitiske enigheten på Stortinget, mens den rødgrønne regjeringens støttespillere ikke synes de ser en tydelig "ny kurs" med utgangspunkt i forventingene til Soria Moria-erklæringen.

Uansett politiske kursvalg er det stor politisk enighet om viktigheten av å sette fokus på resultater. Og denne uken la Norad fram sin første samlede resultatrapport for norsk bistand: Resultatrapport 2007 «Bistanden virker – men ikke godt nok». I en kronikk i Dagbladet på mandag oppsummerte Norads direktør, Poul Engberg-Pedersen, funnene slik (les mer her):

"Global bistand bidrar i begrenset grad til økonomisk vekst, men i betydelig grad til menneskers og staters overlevelse og utvikling. Bistanden har særlig bidratt til høyere levealder, bedre helse og utdanning, og resultatene på disse områdene er ganske imponerende når man tenker på den sterke befolkningsveksten i verden de siste åra."

En av de som har kritisert regjeringens nye kurs i utviklingspolitikken, forsker Alf Morten Jerve ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen (CMI), kommenterte rapporten slik (les mer her):

"Norge er blendet av de ambisiøse tusenårsmålene og måler effekten av norsk bistand på feil måte."

I sin kronikk la forøvrig Norad-direktør Engberg-Pedersen inn en liten kommentar i forhold til hva det er rimelig å forvente av resultater av vår helsebistand (note):

"Selv om vi bruker mye ressurser, så koster det ikke mer enn det koster å drive Ullevår sykehus et halvt år."

Stø kurs eller ny kurs?

Da den rødgrønne regjeringen presenterte sin Soria Moria-plattform høsten 2005 ble den hilst velkommen av fremtrendene representanter fra utviklingsland (les mer her) og støttespillere blant norske organisasjoner som et uttrykk for vilje til "ny kurs" også i utviklingspolitikken (se mer her). Hvorvidt regjeringens politikk faktisk har medført en ny kurs har det imidlertid vært ulike oppfatninger om, både på Stortinget (les mer her) og blant de frivillige organisasjonene (les mer her). Spørsmålet er neppe mindre aktuelt etter at Stortingets utenrikskomite denne måneden leverte en enstemmig innstilling til utviklingsministerens redegjørelse i sommer (les mer her). I innstillingen (Innst. S. nr. 20, 2007-2008) viser komiteen bl.a. til "de bredt forankrede føringer" i utenrikskomiteens innstilling til regjeringen Bondeviks utviklingsmelding (les mer her) og utviklingsminister Erik Solheims henvisning til denne enigheten i brev til Stortingets presidentskap forut for den utviklingspolitiske redegjørelsen i juni i år:

"Behandlingen viste at det er bred enighet i Stortinget om de overordnede linjene på feltet. Denne enigheten ligger fast med Stortingets nåværende sammensetning."

I den rødgrønne regjeringens politikk finnes det elementer av både "stø kurs" i tråd med Stortingets behandling av Bondevik-regjeringens utviklingsmelding og "ny kurs" i tråd med Soria Moria-erklæringen. Solheims hovedgrep er imidlertid noe helt annet, nemlig at Norge ikke kan gjøre alt, men må konsentrere oss om det vi kan best. I sin utviklingspolitiske redegjørelse i fjor sa han det slik (les mer her):

"Jeg har definert fire områder der Norge er blant de beste i verden – eller kan bli det: Energi, fred og forsoning, kvinne- og likestillingsspørsmål og miljø. Dette er områder der vi kan mye, der andre land har tro på vår kunnskap. Her bør vi intensivere innsatsen. En del andre områder kan vi trygt overlate til andre."

Den er en slik "ny kurs" som denne måneden har blitt gjenstand for skarp kritikk, både i og utenfor Stortinget.

Solheims kurs

Den kanskje tyngste kraftsalven mot Solheims og regjeringens kurs kom i en kronikk av CMI-forsker Alf Morten Jerve i Aftenposten 20. november (les mer her):

"Norge har ikke lenger en egen bistandspolitikk. Bistand er i stedet blitt et påvirkningsinstrument for norske politiske anliggender."

KrFU-leder Kjell Ingolf Ropstad fremmet en liknende kritikk i et innlegg i Dagbladet samme dag (les mer her):

"Den rødgrønne regjeringen har satt giret i revers i utviklingspolitikken. Flagg og egenmarkeringer er på full fart inn igjen."

I Aftenposten får Jerve støtte fra KrF-leder Dagfinn Høybråten (les mer her):

"Jerve (reiser) grunnleggende og kritiske spørsmål som vi alle skal ta til oss. Flere av de forhold han kritiserer gjennom den senere tid har både regjeringspartiene og opposisjonen vært med på. Jerves anliggender angår hele det politiske miljøet, og bør bidra til en kritisk gjennomtenkning på tvers av partiskiller."

Og Høybråten viser i den forbindelse til den enstemmige innstillingen fra Stortingets utenrikskomité, der det bl.a. står (les mer her):

"Stadige skifter i fokus, kortsiktig jag etter medias oppmerksomhet, prosjektvalg basert på egne "flaggbehov" mer enn faglige forberedelser i bistandsforvaltningen, en vridning av samarbeidsinnretningen ut fra industrilands egeninteresser i stedet for utviklingslandets forutsetninger og behov har sammen med manglende vilje til å levere i praksis skapt betydelige problemer for det systematiske arbeidet for å bedre kvaliteten og resultatoppnåelsen i internasjonal utviklingspolitikk."

Blant satsingsområdene i Solheims kurs er energi. I den forbindelse har han foretatt en kraftig satsing på et prosjekt igangsatt av hans forgjenger; olje for utvikling. Her har det i lengre tid vært ytret kritiske merknader til mulige konflikter mellom utviklingspolitiske målsettinger og norske egeninteresser, noe som også ble tatt opp i utenrikskomiteens innstilling:

"Når det gjelder hvilke innsatser Norge bør prioritere for å bidra til en økt og mer adekvat energitilgang, er det komiteens syn at utgangspunktet for en slik prioritering må være tilpasset det enkelte utviklingslands forutsetninger og behov, ikke hvilken energiteknologi norske produsenter kan tilby."

Ketil Fred Hansen ved Universitetet i Stavanger leverte denne uka et kraftig angrep på Solheims satsing. - Olje mot utvikling, var tittelen på hans kronikk i Aftenposten, der han hevdet at (les mer her):

"Norge har en umulig dobbeltrolle som bistandsaktør innenfor oljeforvaltning og eier av et internasjonalt kommersielt oljeselskap."

Men kritikken av Solheims kurs i Stortinget har gått vel så mye på hva han ikke gjør. Og det er her opposisjonen nå er tydelig på det den mener er klare føringer for regjeringen, slik bl.a. Erna Solberg (H) ga uttrykk for i debatten i Stortinget. Det er bra å vise handlekraft, sa Solberg, og fortsatte:

"Men utviklingsministeren må ikke glemme at de føringer som Stortinget har lagt gjennom demokratiske vedtak i denne salen, faktisk også gjelder utenfor denne salen. Når vi har sagt at vi skal prioritere utdanning, når vi har sagt at vi skal prioritere helse, når vi har sagt at det er fattigdomsbekjempelsen i Afrika som skal være i fokus, ja, så har Stortinget ment det. Jeg føler ikke at Regjeringen nødvendigvis følger det opp."

Solberg sa videre bl.a.:

"Når Erik Solheim velger å endre kurs i utviklingspolitikken og satse mer på Olje for utvikling i regimer i Sør-Amerika, velger han altså å prioritere ned andre viktige deler av norsk utviklingspolitikk. Jeg synes utviklingsministeren burde være klarere når han snakker om at han tar politiske valg, og er stolt av det, og om hvordan disse nye satsingene samsvarer og påvirker de øvrige målene i utviklingspolitikken. Det var det vi ikke hørte noe om. Han sa det var ny politikk, men han sa ikke hvordan det påvirket det som hadde vært de felles målene tidligere."

Under Stortingets debatt forsvarte utviklingsministeren sin politikk bl.a. slik:

"Jeg holdt en redegjørelse til Stortinget om det som var kalt « enkelte utviklingspolitiske spørsmål », og vektla da selvsagt det som er en videreutvikling av politikken, det som er nytt, det som er nye utfordringer, enten fordi vi utvikler ny politikk, eller fordi omstendighetene setter oss i en ny situasjon. Stortinget, med saksordfører Dagfinn Høybråten, har så valgt å vektlegge det som er fellesgods, det som er den grunnleggende forutsetningen for denne politikken. Det er en kombinasjon jeg synes er aldeles utmerket, og saksordførerens innlegg demonstrerte jo nettopp den brede enigheten om f.eks tusenårsmålene som de mål vi streber etter. Og så må vi diskutere hvilken politikk som skal til for å nå de målene. Det er også positivt at Fremskrittspartiet er med på langt mer av dette i dag enn jeg har sett tidligere.

Og i kronikken i Dagbladet sist søndag forsvarte Gahr Støre og Solheim regjeringens politikk bl.a. slik (les mer her):

"Å ville mye betyr ikke at vi vil alt. Tvert imot. Vi må ha evnen til å prioritere etter der vi kan gjøre størst forskjell. Kritikerne liker ikke dette."

Ny utviklingsmelding

I utenrikskomiteens innstilling heter det innledningsvis (les mer her):

"Komiteen anser at muntlige redegjørelser kan gi nyttige muligheter til å belyse og diskutere spesielt aktuelle aspekter av utviklingspolitikken, men de kan verken ut fra form eller prosedyre fylle den funksjon som framleggelse av grundig forberedte Stortingsmeldinger med påfølgende komité- og stortingsbehandling har for fastleggelse av de lange linjer i norsk utviklingspolitikk."

Komiteens innstilling er langt på vei en presisering av områder med tverrpolitisk enighet som legger føringer for den stortingemeldingen om utviklingspolitikk som Utenriksdepartementet nå arbeider med. I sitt hovedinnlegg i debatten la Dagfinn Høybråten (KrF) vekt på tusenårsmålene som rettesnor: 

"Skal vi klare å halvere verdens fattigdom og sult og mer enn halvere barnedødeligheten innen år 2015, da må vi som politisk ansvarlige holde fast på fokuseringen på fattigdom og følge opp løftene i praksis - hvert år, hver måned, hver dag.

Det skal vi nå gjøre. Her er komiteen helt klar. Komiteen ber derfor om at status i arbeidet for tusenårsmålene og Norges bidrag til å nå dem blir et sentralt tema i den varslede stortingsmelding.

- Tusenårsmålene står som et fyrtårn i norsk utviklingspolitikk, skrev Gahr Støre og Solheim i sin kronikk. Tusenårsmålene, som det er tverrpolitisk oppslutning om på Stortinget, sto også sentralt i utviklingsministerens innlegg i debatten i Stortinget. Solheim påpekte imidlertid (les mer her): 

"Det som er den reelle diskusjonen er hva som skal til får å nå dem."

Og den diskusjonen vil for alvor stå på dagsorden når Stortinget skal drøfte den kommende utviklingsmeldingen. Solheim har allerede antydet at han har stor sans for anbefalingene fra "bistandsguruen" Paul Collier (les mer her).

Aktuelle lenker:

• Innst. S. nr. 20, 2007-2008, Innstilling fra utenrikskomiteen om utviklingsministerens redegjørelse 8. juni 2007 om enkelte utviklingspolitiske spørsmål, 07.11.07
• Referat fra Stortingets debatt om innstillingen, Stortinget 15.11.07
• Bistanden virker, men ikke godt nok. Resultatrapport om norsk bistand, Norad 26.11.07, se også:
  - Resultater så langt i bistanden, norad.no
  - Ny rapport vil snu bistandsperspektivet, Bistandsaktuelt  

Medieklipp og -debatt:

• Fare for populisme, kronikk av Hans Morten Haugen i Dagbladet 18.12.07
  Debatten mellom Stortingets utenrikskomité og utviklingsminister Erik Solheim i de siste ukene viser at reflekspolitikk ikke nødvendigvis er god politikk. Kritikken fra en enstemmig utenrikskomité mot Solheim for å velge nye prioriteringer og ikke tydelig nok forankre denne politikken i Stortinget, er oppsiktsvekkende klar.
• Norads resultatrapport gir få svar, kommentar av Asle Toje i Bistandsaktuelt 11/2007
  Norad la i første uke i desember fram sin egenevaluering av norsk bistand. Dette er et viktig dokument. Ikke bare fordi det er den første sammenfattende resultatrapporten etter de senere års kolossale bistandssatsing, men også fordi den norske debatten har kommet til et punkt hvor bistandslobbyen og dens kritikere enes om behovet for spesifikk kunnskap om effektene av norsk bistand.
• Ingen mening i "ekte" bistand, debatt av Anette Haug i Aftenposten 13.12.07
  I kronikken "Slutt på ekte bistand" i Aftenposten 21. november hevder Alf Morten Jerve ved Chr. Michelsens institutt at Norge ikke lenger har en egen bistandspolitikk.
• Bistand skal virke - men hvordan?, Debatt av Alf Morten Jerve i Aftenposten 12.12.07
  Reaksjonene på min kronikk i Aftenposten 20. november har en fellesnevner - en fornyet bistandsdebatt er påkrevd.
• Minister med to hatter, Kommentar av Ina Jakobsen i Nationen 12.12.07
  Vil Solheim klare å gå helhjertet inn for både miljø, utvikling og klima? Eller vil han på grunn av stort arbeidspress måtte prioritere det ene foran det andre, og dermed neglisjere en eller flere viktige utfordringer verden står ovenfor?
• Solheim satser ikke på utdanning, Debatt av Anders Breidlid og Karen Brit Feldberg i Aftenposten 12.12.07
  Erik Solheim hevder i Aftenposten 5. desember at de tradisjonelle bærebjelkene som helse og utdanning fortsatt vil dominere bistandsbudsjettet. Hvordan forklarer Solheim så at helse og utdanning ikke nevnes blant de prioriterte områdene i bistandspolitikken?
• Bistand ikke bare miljø, Debatt av Erik Solheim i Aftenposten 05.12.07
  Alf Morten Jerve reiser en spennende debatt i Aftenpostens kronikk 20. november, der han spør om min dobbeltrolle som miljø- og utviklingsminister kommer til å føre til at det blir slutt på "ekte bistand".
• – Solheim lar Afrika ta klimaregningen, Dagsavisen 05.12.07
  Kirkens Nødhjelp mener regjeringen tar fra utdanning, helse og nødhjelp for å finansiere klima-bistand.
• Glad for miljømidler, Dagsavisen 05.12.07
  Seniorrådgiver i WWF, Andrew Kroglund, er ikke enig i Kirkens Nødshjelps resonnement. Han etterspør større miljøengasjement fra de tradisjonelle norske bistandsorganisasjonene.
• Et annet klima i bistanden, Debatt av Andrew Kroglund i Aftenposten 02.12.07
  Generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp reagerer i Aftenposten 23. november når jeg sier at tradisjonelle norske bistandsorganisasjoner ikke har tatt tilstrekkelig inn over seg klimaproblematikken.
• - Norge blendet av tusenårsmålene, VG (NTB) 27.11.07
  Norge er blendet av de ambisiøse tusenårsmålene og måler effekten av norsk bistand på feil måte, mener bistandsforsker Alf Morten Jerve.  
• Norsk bistand trenger resultater, lederkommentar i Aftenposten 27.11.07
  For første gang har Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) presentert en rapport om den totale virkningen av norsk bistand. Effekten av u-hjelp er svært vanskelig å måle, og rapporten skal ha ros for sin åpenhet omkring dette.  
• Bistandens resultater, kronikk av Poul Engberg-Pedersen i Dagbladet 26.11.07
  Vi vet hvor mye penger vi har brukt og hva vi har brukt dem på. Men etter 55 år med norsk bistand vi vet fortsatt ikke nok om virkningen av den norske innsatsen.
• Bistand ut av mørket, Dagsavisen 26.11.07
  En meningsmåling foretatt av TNS Gallup, og som Dagsavisen har fått tilgang til, viser at tydeligere resultater trengs: Et klart flertall av de spurte svarer at de føler seg dårlig informert om hva norske bistandsmidler går til, at myndighetene gir et for positivt bilde av bistanden og at myndighetene har liten kontroll med hvordan pengene brukes.
• Olje mot utvikling, Kommentar av Ketil Fred Hansen i Aftenposten 26.11.07
  Norge har en umulig dobbeltrolle som bistandsaktør innenfor oljeforvaltning og eier av et internasjonalt kommersielt oljeselskap.
• En ny strategi, kronikk av Erik Solheim og Jonas Gahr Støre i Dagbladet 25.11.07
  Mens bistanden for 20-40 år siden kanskje var den mest sentrale enkeltfaktor for utviklingen av fattige land, er situasjonen i dag en annen. Bistand er fortsatt viktig, men for utvikling er forhold som handel, naturressurser, råvarepriser og pengestrømmer fra migranter til hjemlandene langt viktigere. Vi skal ha en dynamisk utviklingspolitikk som spiller på mulighetene som ligger i disse faktorene. Sjansen må ikke skusles bort.
• Blir bistandspolitikken taperen?, debatt av Dagfinn Høybråten i Aftenposten 25.11.07
  Dobbeltminister Erik Solheim. En av nestorene i norsk bistandsforskning, Alf Morten Jerve, skriver på kronikkplass i Aftenposten 21. november at Norge ikke lenger har en egen bistandspolitikk. Bekymringen topper seg når Erik Solheim blir "dobbeltminister".
• Landbruk og utviklingspolitikken, kronikk av Erik Solheim i Nationen 24.11.07
  I et innlegg i Nationen 13. november kritiserer Utviklingsfondets Aksel Nærstad Utenriksdepartementet for ikke å prioritere landbrukssektoren høyt nok i vår Afrika-satsing. Landbruk er den viktigste sektoren i Afrika, hevder Nærstad. Han inviterer Utenriksdepartementet til dialog om satsing på landbruk.
• Solheim neglisjerer sine oppgaver, debatt av Kjell Ingolf Ropstad i Dagbladet 20.11.07
  Den rødgrønne regjeringen har satt giret i revers i utviklingspolitikken. Flagg og egenmarkeringer er på full fart inn igjen.
• Slutt på ekte bistand, kronikk av Alf Morten Jerve i Aftenposten 20.11.07
  Norge har ikke lenger en egen bistandspolitikk. Bistand er i stedet blitt et påvirkningsinstrument for norske politiske anliggender.
• Regjeringen mot Stortinget?, kommentar av Aksel Nærstad i Nationen 13.11.07
  Utenriksdepartementet har nylig lagt fram sin «Plattform for en helhetlig Afrika-politikk». Det er mye bra i den, men det er alvorlig at departementet og utenriksminister Jonas Gahr Støre ikke prioriterer den viktigste sektoren i Afrika, landbruket, og heller ikke følger opp klare politiske signaler fra Stortinget.  
• Superminister'n strammes opp, Dagbladet 09.11.07
  Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) får en solid
  skrape av Stortinget for sin utviklingspolitiske redegjørelse.

For ytterligere bakgrunnsinformasjon, se:

• Norsk sørpolitikk, temasider på rorg.no

___

Note:

Her kom vi i skade for å skrive "bistand", mens det korrekte i forhold til sammenlikningen med Ullevår sykehus er "helsebistand". Dette har nå blitt rettet opp.