J@glandbrev 25. juni 2002 om Verdensbanken og SAPRIN
(Se Aps nettside: Arbeiderpartiet-25.06.2002 - J@glandbrev)
Kritikken mot Verdensbanken er for meg et uttrykk for at vi ikke har vært flinke nok til å styrke de globale organene som tar seg av verdens interesser på en mer likeverdig måte – nemlig FN. Vi trenger et globalt politisk organ som er like mektig som det globaliserte markedet vi allerede befinner oss i, skriver partileder Thorbjørn Jagland i J@glandbrev 25. juni 2002.
Kjære @-brevvenn
Kritikken mot Verdensbanken er for meg et uttrykk for at vi ikke har vært flinke nok til å styrke de globale organene som tar seg av verdens interesser på en mer likeverdig måte – nemlig FN. Vi trenger et globalt politisk organ som er like mektig som det globaliserte markedet vi allerede befinner oss i. Et organ som kunne lagt retningslinjene også for Verdensbanken. FNs sikkerhetsråd behandler i dag bare spørsmål som angår krig og fred.
Nå må vi se på hvordan FN kan bli overvåker også for en rettferdig verdensøkonomi. De som gjør Verdensbanken til globaliseringens hovedproblem, bør derfor heller være ute og demonstrere for et sterkere FN. Eller i det minste for en sterk og demokratisk Verdensbank som ivaretar de fattige lands interesser. I stedet demonstrerer mange mot en Verdensbank som sådan. Nettopp fordi verden mangler sterke og demokratiske styringsorganer, utgjør globaliseringen et problem.
Verdensbanken fortjener unektelig en del av den kritikken de blir utsatt for.
”Verdensbanken ønsker ingen åpen debatt om sin økonomisk politikk, og de lytter nesten ikke til råd fra noen – med unntak av USAs finansdepartement”. Disse harde ordene om Verdensbanken kommer ikke fra en av demonstrantene i Oslos gater, men fra Verdensbankens tidligere sjefsøkonom, Joseph Stiglitz.
Nettopp derfor er det viktig å delta i dialog med banken. Møtet i Oslo er et forsøk på slik dialog. Med kritikken som pådriver har Verdensbanken tross alt reformert ganske kraftig de siste årene. Verdensbanken er nå for eksempel verdens største kilde for finansiering av utdanningsprosjekter og hiv/aids programmer. Den bidrar også til stabilisering og utvikling i en rekke konfliktområder. Fattigdomsbekjempelse er nå bankens hovedmål. Disse reformene har kommet etter press fra regjeringer og frivillige organisasjoner som har deltatt i dialog med banken. Hvis vi vil at denne reformprosessen skal fortsette må vi opprettholde presset ved å delta i dialogen.
Verdensbanken bør ta kritikken fra den såkalte SAPRIN-rapporten mer alvorlig. Dette var en rapport banken selv ba om, og som analyserer resultatene av Verdensbankens politikk i et antall utvalgte land. FNs organisasjon for handel og utvikling (UNCTAD) slår fast i en ny rapport at SAPRIN-kritikken mot strukturtilpasningsprogrammene fortsatt er gjeldende, selv om Verdensbanken har reformert deler av sin politikk. Det unike med rapporten er at en rekke frivillige organisasjoner og grasrotbevegelser også deltok i evalueringen.
Uten tvil har de fattige landene for liten innflytelse i Verdensbanken. Vi må gjennomgå både IMF og Verdensbanken med tanke på hvordan vi kan gi utviklingslandene større innflytelse. Vi må også sørge for at Verdensbanken blir mer konsekvent i forhold fattigdomsmålet. Vi kan ikke godta at økonomiske reformer som Verdensbanken iverksetter fører til økte avgifter på helse og utdanning i utviklingslandene. Vi må også sørge for at banken følger en politisk linje som er mer i tråd med nordisk sosialdemokratisk politikk: en god balanse mellom offentlig og privat. Verdensbanken har hittil vært for ensidig opptatt av privatisering. Nøkkelnæringer innen for eksempel infrastruktur og energi, samt ressurser må kunne skjermes for privatisering.
Jeg håper det er konstruktive forslag og kritikk som står igjen som Oslos bidrag til Verdensbanken. Men globaliseringens utfordringer dreier seg om mer enn en eller to finansinstitusjoner. Det dreier seg for eksempel om å finne globale mekanismer som kan sikre en mer rettferdig verdenshandel, mer bistand og gjeldslette, kutt i verdens forsvarsutgifter, global kamp mot korrupsjon og skatteparadiser, tilgang til ressurser som ren energi og rent vann, arbeidstakere og miljøets rettigheter i produksjonsprosesser. Globale skatter på internasjonal våpenhandel, valutaspekulasjon og grenseoverskridende forurensning kunne bidra til å styrke FN finansielt, slik at de kan ta fatt på alle disse oppgavene.
Globaliseringsdebatten må rettes inn mot å finne konstruktive forslag, heller enn å være imot institusjoner som sådan. Da får vi en fruktbar dialog. I det engasjementet som nå vises i Oslos gater finnes det positive krefter som kan omformes til politiske krav.
Vennlig hilsen
Thorbjørn Jagland