Den liberale tankesmia Civita stilte sist uke spørsmålet: Hva er liberal inn-vandringspolitikk?

"Vi må ha mer innvandring i tiden som kommer. Uten innvandrere ville Oslo og det norske samfunnet stoppet i morgen på mange områder. Helsesektoren ville kollapset, Ullevål sykehus ville måtte stenge. Det ville vært katastrofe for det norske arbeidsmarkedet hvis ikke vi hadde hatt den enorme ressursen som innvandrerne utgjør."

Den kritiske debatten kom først noen måneder senere, etter at utviklingsminister Erik Solheim i et intervju i Verdensmagasinet X i våres (les her) varslet en ny innvandringsdebatt med utgangspunkt i at Norge ikke har sjanse til å dekke sitt behov for arbeidskraft uten hjelp utenfra. Kritikerne anklaget Solheim for å ville "støvsuge fattige land for helsearbeidere" (les mer her). Her hjemme fikk debatten en kort oppfølger i Dagbladet i september, etter at helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad varslet høy innsats for å sikre tilstrekkelig, kompetente og stabilt personell til omsorgstjenestene framover (les mer her).

Dette problemet - hjerneflukt - ble satt på dagsorden på en Konferansen for rektorer, vise-rektorer og presidenter ved Afrikanske universiteter (COREVIP) sist uke (les mer her). "Africa staffs the West" var tittelen på en kommentar til konferansen i avisa Mail & Guardian (Sør-Afrika), som David Macfarlane innledet slik (les mer her):

"Afrika mister sine skarpeste hjerner til den første verden. Mindre enn 10% av legene utdannet i Zambia siden uavhengigheten i 1964 er fortsatt i landet; de øvrige 90% er utvandret, hovedsaklig til Europa og USA. Likeledes er det flere leger utdannet i Sierra Leone i Chicago alene enn i landet selv og fattige Benin forsyner Frankrike med flere helsearbeider enn de selv har i hele sitt eget helsesystem."

I følge Macfarlane endte konferansen i Tripoli uten klare tiltak for å motvirke hjerneflukten og en deltaker bemerket at "om 60 år vil vi fortsatt diskutere dette".

Sist uke startet debatten på nytt også i Norge, men med et annet utgangspunkt etter at økonomen, forfatteren og journalisten Phillippe Legrain besøkte Oslo. På et frokostmøte i regi av den liberale tankesmia Civita sa Legrain bl.a. (les mer her):

"Det å åpne våre grenser er fremfor alt et moralsk spørsmål. Bevegelsesfrihet er en av de mest grunnleggende menneskerettighetene, noe enhver som blir nektet den kan bekrefte."

I en kommentar i Dagbladet sist søndag ble Legrains perspektiver fulgt opp av Civitas nestleder, Dag Ekelberg, som bl.a. skrev (les mer her):

"Det er enighet om viktigheten av å redusere verdens fattigdom. Engasjementet for å hjelpe verdens fattige er stort. Samtidig sørger begrensninger på fri bevegelse av varer, tjenester og mennesker effektivt for at ambisiøse mål om fattigdomsbekjempelse ikke vil bli oppnådd. Legrain mener at åpne grenser for innvandring ville gitt et effektivt bidrag til fattigdomsbekjempelse, og viser til at arbeidsinnvandrere fra fattige land sender hele 160 milliarder dollar hjem til sine familier hvert år."

- Stengte grenser skaper globalt apartheid, rapporterte ABC Nyheter i helga (les mer her) og spissformulerte Legrains budskap i skarpt kontrast til Steinar Lems (FIVH) kommentar i en kronikk i Aftenposten forrige uke (les mer her):

"Innvandringen har ført til at norsk solidaritetsvilje kanaliseres mot dem som personlig møter frem på norsk territorium."

Han fikk følge av Dagsavisens Heide Taksdal Skjeseth på lørdag, som i en kommentar til Legrains bok bl.a. skrev (les mer her):

"I sin iver for å fremme vid åpne grenser, glemmer han dem som blir igjen. De aller fattigste kommer seg sjelden av gårde. Det finnes allerede millioner av fattige foreldreløse barn med hardtarbeidende foreldre i Vesten. Dessuten løser man ikke verdens fattigdomsproblemer ved at de mest ressurssterke drar – selv om de sender penger hjem. Afrikansk helsevesen lider allerede under omfattende hjerneflukt; det finnes flere malawiske leger i Manchester enn i Malawi."

Sofie Mathiassen i Dagens Næringsliv stiller seg mer positiv til Legrains tanker og skriver i kommentar bl.a. (les mer her):

"Legrain driver et overbevisende felttog for fri innvandring. Han mener det vil gjøre verden til et bedre sted. Åpne grenser vil mer enn noe annet bidra til å redusere internasjonal fattigdom. Men selv om vi bare tenker på våre egne interesser, bør vi åpne grensene for mennesker og ikke bare varer. De økonomiske resonnementene og regnestykkene han refererer til er overbevisende."

Mathiassen avslutter imidlertid sin kommentar med fokus på innvandringens positive virkning på det norske samfunnet:

"La oss få litt flere forskjellige mennesker i landet, mennesker med ulike meninger, holdninger og synspunkter. La oss få noen som kan utfordre oss i vår selvopptatte selvtilfredshet. Da kan det bli enda bedre å leve i Norge. Og adskillig morsommere."

På dette punktet står Mathiassens, såvel som Legrains og Ekelbergs perspektiver, i sterk kontrast til hjernefluktperspektivet, men også til de perspektiver og synspunkter som for et par år sida ble fremmet av professor Ottar Brox ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). På omslaget til boka "Arbeidskraftimport: Velferdsstatens redning - eller undergang?", kan vi bl.a. lese (les her): 

"Hva skjer når vi importerer arbeidskraft? Denne boka handler om risikoen for at det skal utvikles en ny underklasse i Norge, slik det har skjedd i land vi har mye til felles med."

I et foredrag i november i fjor for faglig forum for kommunalt flyktningearbeid (FFKF) oppsummerte han interessemotsetningene i sakskomplekset slik (les mer her):

1. Arbeidskraftimport forekommer fordi arbeidsgivere dermed får billigere arbeidskraft enn de ville få ved å ansette folk som alt var etablert i landet, innfødte eller innvandrere, dvs. ved å tilpasse seg det norske arbeidsmarkedet.
2. Arbeidskraftimport har som nødvendig konsekvens at de yrkene som det importeres arbeidskraft til, stagnerer eller sakker akterut i attraktivitet.
3. På sikt kan også yrker over låglønnsnivået, som fagbevegelsen kanskje i første omgang klarer å beskytte, kunne rammes av innvandring, for eksempel gjennom overføring av arbeidsoppgaver til låglønnsfag.
4. Av dette følger en serie økonomisk/sosiale problemer. Et av dem er at vi kan få ”innvandreryrker” som innfødt ungdom helst ikke vil rekrutteres inn i. Og fordi folk vil se seg om etter muligheter for å komme seg ut av slike yrker, vil vi få en sterk vekst i etterspørselen etter uføretrygd og andre overføringer til personer.
5. En av konsekvensene er at velferdsordningene overbelastes, noe som overalt ellers i verden fører til at de gradvis trappes ned.
6. I verste fall kan de tendensene til ”Kuwait-økonomi” som arbeidskraftimport innebærer, føre til at det utvikles en etnisk distinkt underklasse, sammensatt av minoriteter, som betjener det innfødte ”herrefolket”, særlig dersom låglønnsklassens levestandard etter hvert blir stadig sterkere avhengig av stagnerte arbeidsinntekter. En slik prosess skiller også ut en problematisk kategori av innfødte tapere, de verst rammede ofre for arbeidskraftimport, som lett blir en viktig støtte for reaksjonære og rasistiske politiske retninger

Aktuelle lenker:

• Hva er liberal innvandringspolitikk? Civitas frokostmøte 25.10.07
  Økonomen og journalisten Philippe Legrain, med fortid fra The Economist og som rådgiver for tidlligere WTO-sjef Mike Moore, har skrevet en provoserende bok om rike lands politikk for å hindre innvandring: ”Immigrants: Your Country Needs Them. Boken er provoserende fordi det liberale forsvaret for fri innvandring er svært lite synlig i en tid hvor spørsmålet om innvandring i hovedsak er koblet til kulturkonflikter. Legrain talte til en fullsatt Café Christiania om behovet for åpnere grenser (se Legrains foredrag under)
• The African Brain Drain - Managing the Drain: Working with the Diaspora, The Conference of Rectors, Vice-Chancellors and Presidents of African Universities (COREVIP), Tripoli, Libya 21-25 Oktober 2007 
• Africa staffs the West, Mail & Guardian (Sør-Afrika) 28.10.07
  Africa is losing its brightest to the First World. Less than 10% of doctors trained in Zambia since its independence in 1964 are still in the country: the other 90% have migrated, mainly to Europe and the United States.
• The costs and benefits of health worker migration from East and Southern Africa (ESA): A literature review, Rudi Robinson,
  The North-South Institute, August 2007
• Globalization, skilled migration and poverty alleviation: Brain drains in context
  Ron Skeldon, Development Research Centre on Migration, Globalisation and Poverty, Nov 2005
• Debatt om hjernefulkt i Dagbladet i september, Changemaker
• Arbeidsinnvandring, temasider fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet
• Immigration, Wikipedia

• Arbeidskraftimport: Velferdsstatens redning - eller undergang?
  Foredrag av prof. Ottar Brox, FFKFs konferanse 10/11 2006, Oslo.

Se også:

• Helsepersonell - og behov i rike og fattige land, rorg.no 18.04.07

Medieklipp og -debatt:

• Verda på vandring, kronikk av Eirik Reinert i Klassekampen 20.08.08
  Nå har riktignok Norge et komparativt fortrinn i god plass, og er vi først ute med fri innvandring kan vi sikre oss en stor andel av de potensielle innvandrerne. Men vi tror egentlig ikke at NHO – som finansierer Civita – for alvor mener at vi etter petroleumsalderen skal spesialisere oss på fri innvandring og asylmottak.
• Hjerneflukt i revers, Aftenposten 11.11.07
  India led tidligere av såkalt "brain drain", hjerneflukt. Men med en økonomi i turbofart snakkes det nå heller om "brain gain". Gode indiske hoder i utlendighet vender nesen hjem igjen.
• Et morsommere Norge, Kommentar av Sofie Mathiassen i Dagens Næringsliv 29.10.07
  I toleransens og solidaritetens navn stenger vi grensene. For å opprettholde toleransen, holder vi dem som er annerledes, ute. For å vise solidaritet, lar vi de fattige forbli fattige utenfor våre grenser. Torsdag morgen inviterte den liberale tankesmien Civita til frokost i Oslo med den britiske forfatteren Philippe Legrain.
• Fundamentale friheter, Kommentar av Dag Ekelberg i Dagbladet 28.10.07
  Det er enighet om viktigheten av å redusere verdens fattigdom. Engasjementet for å hjelpe verdens fattige er stort. Samtidig sørger begrensninger på fri bevegelse av varer, tjenester og mennesker effektivt for at ambisiøse mål om fattigdomsbekjempelse ikke vil bli oppnådd. Legrain mener at åpne grenser for innvandring ville gitt et effektivt bidrag til fattigdomsbekjempelse, og viser til at arbeidsinnvandrere fra fattige land sender hele 160 milliarder dollar hjem til sine familier hvert år.
• Stengte grenser skaper globalt apartheid, ABC Nyheter 28.10.07
  Innvandring bidrar til økonomisk og kulturell vekst, mener økonomen og forfatteren Philippe Legrain. Stengte grenser er umoralsk.
• Grenser for innvandring, Kommentar av Heidi Taksdal Skjeseth i Dagsavisen 27.10.07
  Det er en menneskerett for fattigfolk å søke lykken. Jammen er det ikke lønnsomt for de rike også.
• - Alle verdens grenser bør åpnes, Dagbladet Magasinet 26.10.07
  Økonomen, forfatteren og journalisten Phillippe Legrain mener friere innvandring vil føre til vekst og innovasjon i både rike og fattige land. Torsdag besøkte han Oslo.
• Dødelig flaskevann, Kronikk av Steinar Lem i Aftenposten 25.10.07
  Innvandringen har ført til at norsk solidaritetsvilje kanaliseres mot dem som personlig møter frem på norsk territorium.