Utviklingsfondet har i flere år oppfordret norske myndigheter til en økt satsing på miljøbistand. Vi er glade og stolte over at regjeringen nå har tatt dette på alvor, både overordnet og i støtten til enkeltland framhever regjeringen miljø og klimatiltak for de fattigste.

- Vi ser dessverre ikke klart at regjeringen har fulgt opp vår og Stortingets oppfordring til regjeringen om økt satsing på landbruk innen bistanden, sier Arvid Solheim.
Utvikling av landsbygda er nødvendig både for å redusere fattiges sårbarhet for klimaendringer og for å halvere fattigdommen i tråd med FNs tusenårsmål.

Samtlige partier på Stortinget, med unntak av FrP, har gitt regjeringen klare politiske signaler om å knytte satsingen på miljø og kvinner til en økt satsing på landbruket.  Dette er ikke tydelig i budsjettet.

En økning av støtten til internasjonalt utviklingsarbeid er helt nødvendig for å kunne nå FNs tusenårsmål om halvering av fattigdommen innen 2015. Utviklingsfondet merker seg også at Norge heller ikke i år, når det internasjonale målet om 1 prosent av BNI i utviklingshjelp.

– Regjeringen legger opp til 0,98 prosent av BNI til bistand. Norge har råd til 1 prosent, og dette ville være et svært viktig politisk signal også internasjonalt, sier Arvid Solheim i Utviklingsfondet.
– Skal Norge gi et seriøst bidrag til å halvere verdens fattigdom, bør til og med 2 prosent av BNI være et realistisk mål. Dette har vi råd til.

Utviklingsfondet er bekymret over regjeringens økte bevilgninger til Verdensbanken og internasjonale finansinstitusjoner. Dette bryter med Soria Mora-erklæringen og hindrer et nødvendig press på finansinstitusjonene for å unngå økt press om privatisering i fattige land.

Støtten til opplysningstiltak om internasjonale forhold og Nord/Sør holder seg på fjorårets beskjedne 81 millioner kroner. I en stadig mer globalisert og internasjonal verden behøves økte rammer til å informere om hvordan flertallet av verdens befolkning lever og relevansen dette har for oss.