(Debattinnlegg i Dagens Næringsliv 31.08.07)

At Fairtrade på rekordfart har gått fra idealisme til global milliardindustri og at det nå er verdens raskest voksende forbrukertrend er tydeligvis vanskelig å svelge for DN journalister.

Ja, det er en skandale at den tidligere lederen for Max Havelaar i Norge underslo 1,3 millioner og det er viktig å rette kritisk fokus på svake punkter i sertifiseringssystemet, men:

Handelsalternativet gir 1,4 millioner produsenter et verdig liv gjennom en trygg og levelig inntekt (hvis man inkluderer hele det større Fair Trade systemet, er det snakk om over 5 millioner). At de fattigste ofte faller utenfor er et godt poeng, men er det da et bedre alternativ at ingen får del i systemet?  

Bare en brøkdel av tilleggsprisen går til bøndene skriver DN, men danske Fairtrade har regnet ut at det er mer enn fire kroner ekstra per kilo (beregnet fra gjennomsnittet i verdensmarkedspriset 2001 – 2005), en betydelig sum for en fattig bonde.

Kaffeprisen svinger voldsomt på råvarebørsene. Under tider med lav markedspris dekkes ikke enn gang produksjonskostnaden for bøndene. Fairtrade gir her en unik trygghet og mulighet til langsiktig planlegging da det inkluderer en garantert, stabil minstepris i tillegg til en Fairtrade bonus som oftest går til tiltak for hele lokalsamfunnet innen utdannelse og helse.

At gigantselskapene har kastet seg på Fairtrade bølgen mislikes i reportasjen. Ja, Nestlé og Lidls hensikter er tvilsomme, men flere Fairtrade produkter i handelen gir også flere bønder med levelig inntekt.

At Fairtrade systemet gir et marginalisert marked kun for de rike faller på sin egen urimelighet. Se til Storbritannia hvor Fairtrade bølgen nå i det nærmeste er mainstream. Flere av de store brittiske kjedene har kastet ut all konvensjonell kaffe og te til fordel for Fairtrade, og i Sverige selger matkjedene ofte Fairtrade kaffe til samme pris som vanlig kaffe.

Tenk om en stor norsk avis kunne vike like stor plass til en positiv sak om rettferdig handel.