(Innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 31.08.07)

Artikkelen rettet en del kritikk mot Fairtrade. Dette tar vi alvorlig. Kritikken ble ensidig og innholdt tendensiøse påstander. Derfor er det viktig for Fairtrade Max Havelaar Norge å kaste lys over disse påstandene.

Det er på ingen måte slik at de 15 milliardene det omsettes Fairtrade-merkede varer for internasjonalt går via Fairtrade, slik en får inntrykk av når en leser artikkelen. Fairtrade har ikke på noe tidspunkt eierskap til produktene. Lisenstakerne, altså bedrifter som selger Fairtrade-merkede varer, betaler en lisensavgift på ca 2 % til Fairtrade. Det alene er inntekten Fairtrade har fra salget av disse varene. Midlene benyttes til administrasjon og utvikling av merkeordningen.

Til produsentene betaler lisenstakerne en fastlagt minimumspris, eller mer, for varen, pluss en sosial premium som produsentene investerer i sosial og økonomisk utvikling. Fairtrade har ikke anledning til å bestemme bedrifters avanse på produkter, men erfaring viser at avansen på Fairtrade-merkede produkter er om lag den samme som på øvrige produkter. Prisen og premiumen som betales på de ulike produktene, er tilgjengelig på FLOs hjemmesider. Sertifiseringsprosessen til FLO-CERT delfinansieres gjennom en avgift som betales av produsenter og registrerte importører.

I artikkelen kritiseres inspeksjonene av de Fairtrade-sertifiserte kooperativene og plantasjene. Direktøren for FLO-CERT har erkjent at de per i dag har for få inspektører, og at de jobber med å utdanne flere. FLO-CERT har utfordringer i forhold til kapasitet fordi Fairtrade-markedet har eksplodert de siste årene. Store forbedringer er oppnådd på dette området da dette har den høyeste prioritet og FLO-CERT er i ferd med å nå den nødvendige kapasiteten.  Dessuten må det påpekes at det ikke er 1,4 millioner bønder som sertifiseres, men cirka 550 kooperativer.

Påstandene om mangelfull inspeksjon på et parti fotballer medfører ikke riktighet. Fotballene var sertifisert. Besøket det ble referert til i artikkelen var et ordinært møte, ikke en inspeksjon. Sertifiseringen var allerede foretatt på dette tidspunktet. FLO-CERT ble opprettet nettopp for å sikre at sertifiseringsorganet ikke skal ha egeninteresse i å sertifisere produkter som ikke oppfyller kravene. FLO-CERT følger ISO65 standarden.

Vedrørende spørsmål om lønn og regnskap skulle Fairtrade Max Havelaar Norge ønske at direktøren for FLO-CERT hadde vært åpen om sin lønn i intervjuet med Dagens Næringsliv. FLO-CERT holder til i Bonn. I Tyskland er det vanlig at enkeltpersoners lønn holdes konfidensiell, dette er ikke spesielt for FLO-CERT. Vi har ikke oversikt over akkurat hvor mye direktøren tjener, men kan garantere at han ikke har noen millionlønn. Det skal også nevnes at DNs journalister fikk FLO-CERTs regnskap for 2005, hvor lønnsutgiftene var oppgitt. De kunne enkelt ha regnet seg frem til en gjennomsnittlig lønn for de ansatte. Regnskapet for 2006 er ikke klart, derfor fikk ikke Dagens Næringsliv dette utlevert. Når regnskapet blir klart gjøres det tilgjengelig.

Til sist ønsker vi sterkt å presisere at Fairtrade ikke sertifiserer bedrifter. Verken Nestlé eller andre. Det er strenge retningslinjer for bruk av Fairtrades navn og logo. Kun produkter kan få Fairtrade-merket, og Fairtrade går ikke god for noen andre deler av bedrifters virksomhet. Fremstiller bedrifter produktsertifiseringen på annen måte er det misbruk av Fairtrades navn og logo.

Artikkelen fokuserte ikke på hva Fairtrade faktisk utretter, så vi finner det viktig å nevne at Fedecocagua ble dannet av 20 bønder i 1969 for å hindre kaffebønder i å bli utnyttet av lokale mellommenn, såkalte coyotes. I dag er kooperativet et av Latin-Amerikas største og mest effektive, og penger fra Fairtrade har vært en viktig del av dette. I fjor solgte Fedecocagua ca 300 000 kg Fairtrade-merket kaffe til Norge alene, beskyttet mot coyoter og lave kaffepriser. I tillegg til merinntekten Fedecocagua hadde som følge av en høyere pris, fikk de mer enn 200 000 kr i premium. Penger som organisasjonens bønder investerer i framtiden. På denne måten var forbrukere som handlet Fairtrade-merkede varer med å skape utvikling og en tryggere hverdag for produsenter i Guatemala.