Fairtrade - kurerer gruff?
"Rettferdig handel for 15 milliarder: Bare dråper til kaffebøndene". Slik ble Dagens Næringslivs lørdagsmagasins hovedsak slått opp på avisas forside sist lørdag. En rettferdig presentasjon av rettferdig handel?
Ali kaffe kurerer gruff, heter det (se her), men hva med fairtrade?
- Kaffe med bismak, var tittelen da Dagbladet Magasinet for noen år tilbake satte et kritisk søkelys på arbeidsforholdene for kaffearbeidere i Kenya (les mer her):
"I Frieles reklamefilm fra Kenya er kaffen sødmefull og arbeiderne lykkelige. I virkeligheten lever de i dyp fattigdom."
Oppslaget vakte debatt (les mer her) og for stadig flere ble rettferdig handel svaret. I dag velger departementene fairtrade (les mer her) og interessen for rettferdig handel sprer seg videre blant folk flest (les mer her).
Dagens Næringsliv (DN) kan gå grundig til verks når de har bestemt seg for å gå i dybden på en sak. Hele 10 sider med bilder og tekst, i tillegg til forsida, brukte Dagens Næringslivs lørdagsmagasin sist helg på rettferdig handel - eller fairtrade, som er den hyppig brukte engelske betegnelsen. Men vinklingen ble en helt annen enn Dagbladet Magasinet noen år tidligere (les mer her):
"Fairtrade - rettferdig handel - er gått fra smal idealisme til global milliardindustri. Drømmen om å skape en mer rettferdig verden forstyrres av skuddsalver, underslag, vill spekulasjon på børsen og hemmelige papirer på et kontor i Tyskland."
- Ensidig og tendensiøst, mener daglig leder i Fairtrade Max Havelaar Norge, Ragnhild Hammer, som i dag kommenterer oppslaget i Dagens Næringsliv (les mer her):
"Fairtrade Max Havelaar setter pris på at Dagens Næringsliv har valgt å lage en artikkel som retter søkelys på en virkelighet som er fjern for mange her i Norge. Artikkelen gir et bilde av en hverdag for kaffeprodusenter i Guatemala som er ukjent for mange forbrukere. Denne virkeligheten er bakgrunnen for stiftelsen av merkeordningen Fairtrade, og den virkeligheten Fairtrade jobber med å formidle og endre."
I sitt innlegg tilbakeviser Hammer en del av påstandene i DN, bl.a. om mangelfull inspeksjon av fotballer:
"Påstandene om mangelfull inspeksjon på et parti fotballer medfører ikke riktighet. Fotballene var sertifisert. Besøket det ble referert til i artikkelen var et ordinært møte, ikke en inspeksjon. Sertifiseringen var allerede foretatt på dette tidspunktet. FLO-CERT ble opprettet nettopp for å sikre at sertifiseringsorganet ikke skal ha egeninteresse i å sertifisere produkter som ikke oppfyller kravene. FLO-CERT følger ISO65 standarden."
Men oppslaget i DN har likevel fått en del skeptikere på banen. På tirsdag skrev Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen bl.a. (les mer her):
"Fairtrade er i et ideologisk redskap som forteller verdens forbrukere at urettferdigheten egentlig er deres egen skyld (fordi de handler galt). Denne typen tiltak kan nok i begrenset målestokk ha noe for seg, men alle verdens problemer kan ikke løses smertefritt via markedet og de profittsøkende selskapene - uten politiske tiltak og reguleringer og uten organisering og kamp. Dessverre."
I dag fulgte lederskribenten i Morgenbladet opp og mente fairtrade er et rop på politikerne (les mer her):
"Fairtrade er blitt den raskest voksende forbrukertrenden, fastslår Dagens Næringsliv. Det er et rop om hjelp fra forbrukere som ikke godtar forklaringen om at økonomiske tyngdelover har bestemt at kaffeplukkeren må leve under fattigdomsgrensen. Fairtrade er et rop på politikerne. De bør ta den dårlige samvittigheten, ønsket om å oppføre seg skikkelig også som konsument, importør og produsent på alvor."
Og i Ny Tid i dag (les mer her) drøfter stipendiat ved Noragric, Simon Pahle, i et essay hva som skal til for å sikre arbeidernes rettigheter. Han innleder slik:
"Fairtrade og bedrifters samfunnsansvar - corporate social responsibility (CSR) - monner ikke i forsvaret av arbeidernes rett til å organisere seg og kjempe kollektivt for interessene sine. Derfor trengs det globale arbeiderrettigheter, men hvem har muskler til å håndheve dem? Verdens handelsorganisasjon (WTO) er det eneste reelle alternativet."
Men inntil det skjer, er kanskje fairtrade det eneste alternativet for forbrukerne? På nettsidene til Fairtrade Max Havelaar Norge kan du lese historier om hvordan fairtrade har forandret liv og framtidsutsikter for kaffebønder (les mer her).
Aktuelle lenker:
- Vedrørende artikkel i Dagens Næringsliv lørdag 25. august, Fairtrade Max Havelaar Norge 28.08.07
- Fairtrade Max Havelaar Norge
- Etiskforbruk.no
- Initiativ for etisk handel (IEH)
- Friends Fair Trade
Medieklipp og -debatt:
- Ensidig og tendensiøst av DN Lørdag, debatt av Ragnhild Hammer i Dagens Næringsliv 31.08.07
Fairtrade Max Havelaar setter pris på at Dagens Næringsliv har valgt å lage en artikkel som retter søkelys på en virkelighet som er fjern for mange her i Norge. Artikkelen gir et bilde av en hverdag for kaffeprodusenter i Guatemala som er ukjent for mange forbrukere. Denne virkeligheten er bakgrunnen for stiftelsen av merkeordningen Fairtrade, og den virkeligheten Fairtrade jobber med å formidle og endre. - Sikrer trygghet, debatt av Per Persson i Dagens Næringsliv 31.08.07
Dagens Næringsliv har klart kunststykket å fylle 9(!) sider om hvor forferdelig Fairtrade systemet er. Reportasjen har et tvilsomt utgangspunkt, og at DN redaksjonen tillater latterliggjøring av nordmenns engasjement for fattige bønder og arbeidere er betenkelig. - Smaken av rettferdighet, Lederkommentar i Morgenbladet 31.08.07
Lørdag tok Dagens Næringsliv for seg merkeordningen. Det er trist lesning for dem som håper forbrukermakt kan gi verdens fattige bønder et bedre liv. Tidligere Fairtrade-topp Paola Ghillani forteller at Fairtrades kontrollrutiner er så dårlige at inspeksjonen av gårdene iblant foregår per telefaks. - – WTO har musklene, Ny Tid 31.08.07
I september gjenopptas WTO-forhandlingene. Simon Pahle, stipendiat ved Universitetet for miljø og biovitenskap, trekker nå et nytt og kontroversielt tema inn i WTO-debatten. En videreføring av WTO-prosessen er det eneste reelle alternativet for å få globale arbeidsrettigheter til å fungere i praksis, skriver han i et essay ukas Ny Tid. Kirsti Bergstø, leder i Sosialistisk ungdom er helt uenig. - Arbeidernes muskel, essay av Simon Pahle i Ny Tid 31.08.07
Corporate social responsibility og Fair Trade monner ikke i forsvaret av arbeidernes rett til å organisere seg og kjempe kollektivt for interessene sine. Derfor trengs det globale arbeiderrettigheter, men hvem har muskler til å håndheve dem? WTO er det eneste reelle alternativet. - Fairtrade?, lederkommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 28.08.07
Fairtrade er i et ideologisk redskap som forteller verdens forbrukere at urettferdigheten egentlig er deres egen skyld (fordi de handler galt). Denne typen tiltak kan nok i begrenset målestokk ha noe for seg, men alle verdens problemer kan ikke løses smertefritt via markedet og de profittsøkende selskapene - uten politiske tiltak og reguleringer og uten organisering og kamp. Dessverre. - Fairtrade under lupen, intervju med Ragnhild Hammer, Fairtrade Norge, på etiskforbruk.no 28.08.07
I lørdagens Dagens Næringsliv ble Fairtrade-sertifiseringen satt i et kritisk lys. Artikkelen inneholdt påstander om slurv og korrupsjon i sertifiseringsprosessen og at produkter som ikke tilfredstilte kravene til sertifikatet allikevel fikk Fairtrade-logoen for å imøtekomme etterspørselen. Fairtrade Norge tilbakeviser påstandene. - Fattigdom asa, Dagens Næringsliv 25.08.07
Fairtrade - rettferdig handel - er gått fra smal idealisme til global milliardindustri. Drømmen om å skape en mer rettferdig verden forstyrres av skuddsalver, underslag, vill spekulasjon på børsen og hemmelige papirer på et kontor i Tyskland. - Brodden av kritikken, kommentar av Tage Wester i Ny Tid 27.07.07
Hva tar brodden av kritikken mot den globale urettferdigheten som du og jeg profitterer på? - Hvilken kaffe velger du?, debatt av Jens Aas-Hansen og Audun Vindøy i Nationen 21.03.07
Å være fairtrade-kommune innebærer at man forplikter seg til å gjennomføre en rekke tiltak. - En handlepose full av avlatsbrev, debatt av Lars Fr. H. Svendsen i Aftenposten 19.03.07
En tur i butikken fremstår mer og mer som reise ut i et etisk minefelt. Spørsmålet blir ikke bare om en matvare er sunn, men om du bidrar til en forverring av klodens tilstand. - Etikk og butikk, kommentar av Cristel Marie Stabæk i Dagens Næringsliv 15.02.07
Arbeidstidene i Kina og bomullsåkrene i India skal selge klær og god samvittighet. Men er det etisk forsvarlig? - Muskler bak moten, kommentar av Kaare M. Bilden i Ny Tid 08.12.06
Ta tak i genseren din nede på venstre side, brett opp og sjekk vaskelappen. Hvor den er produsert? - Går inn for rettferdig handel, Aftenposten 22.08.06
I morgen skriver Sauda historie: Kommunen forplikter seg til å kjøpe Fairtrade-varer og å få bedrifter og innbyggere med på laget.
Fairtrade Max Havelaar Norge om fairtrade:
Millioner av landløse arbeidere og småbønder får ikke det de burde ha krav på: Nok til å brødfø familiene sine, sende barna sine på skole, og det lille ekstra for å kunne investere i bærekraftig utvikling. Fordelene ved internasjonal handel er dessverre ikke like tydelige for alle mennesker i verden. Småbønder har liten tilgang på markeder og prisinformasjon, og blir derfor i økende grad avhengige av mellommenn. I nedgangstider mister mange sin egen jord, og dermed levebrødet sitt. I tillegg er det mange plantasjearbeidere som ikke får nyte godt av økt handel på verdensmarkedet. Mange lever med lave lønninger, utrygge abeidsforhold og dårlige levekår. Ofte har de ikke rett til å organisere seg for å forsvare sine rettigheter og muligheter til å delta i beslutninger som gjelder deres egne liv på plantasjen.
Fairtrade Max Havelaar jobber for å gi småbønder og arbeidere bedre levevilkår ved å etablere Fairtrade som en vinn-vinn situasjon for hele verdikjeden i internasjonal handel. Utvikling handler om å sette mennesker i stand til å ta styring over egne liv, for å klare dette trengs mer enn bare ressurser til å dekke grunnleggende behov. Det kreves et samfunn med bærekraftig miljø hvor bønder øker sin kunnskap om jordbruk, hvor arbeidere kan organisere seg, hvor man kan delta i beslutningsprosesser som påvirker egen fremtid og hvor barn kan gå på skole i stedet for å arbeide. Altså et samfunn som har ressurser og sosial kapital til å utvikle seg på egne premisser.