Den offentlige debatten har først og fremst gått i Aftenposten og Morgenbladet, med en liten avlegger i Nationen og noen drypp i andre aviser og blader. Deltakerne har primært vært norske politikere, forskere og folk fra Norad og bistands-Norge. I går deltok noen av de sentrale aktørene, utviklingsminister Erik Solheim, professor Øyvind Østerud og generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt, til engasjert debatt i fullsatt kjeller i regi av Samfunnvitenskapelig fakultetsforening ved Universitetet i Oslo (les mer her).

Har debatten brakt noe nytt?

Utviklingsminister Erik Solheim har hilst debatten velkommen og vært særlig glad for at det har kommet til kvalifiserte, kritiske deltakere, som professor Terje Tvedt og Øyvind Østerud (les mer her). Blant det nye er kanskje nettopp at forskere denne gangen har vært særlig aktive, mens representanter fra bistandsorganisasjonene (med noen få unntak) har vært påfallende fraværende. Debatten har dessuten synliggjort ulike holdninger hos forskere ved Universiteter og høgskoler i forhold til forskere ved ulike forskningsinstitutter, som i større grad er avhengig av oppdrag.

Debatten har også synliggjort et visst motsetningsforhold mellom bistandsmiljøet og forskningen, som bl.a. har blitt kommentert av forsker Øyvind Tønnesson i Morgenbladet i juni (les mer her):

"Deler av bistandsmiljøet og en ansvarlig statsråd har vanskelig for å skille mellom ulike typer kritikk, og tvinger derfor forskere inn i et altfor enkelt konfliktmønster, der man enten støtter lojalt opp om bistandsmiljøets mål, institusjoner og praksis, eller blir tankeløse løpe-gutter for Frp."

Også professor Jarle Simensen, som skrev bind I i serien Norsk utviklingshjelps historie (les mer her), berørte dette i en kronikk i Aftenposten i juni. Han viste bl.a. til en kronikk skrevet av generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp - En røst fra skyttergraven (les her) - og mente at (les mer her):

"Det inflaterte selvbildet (må) være én av grunnene til at kritikken fra forskerne er blitt tatt så unådig opp, ikke minst innen de tallrike hjelpeorganisasjonene som nå tar hånd om en stor del av bistandsmidlene".

Nytt er det kanskje også at bistandens forsvarere er mer nyanserte og ydmyke i sitt forsvar og i større grad enn tidligere erkjenner begrensninger og vanskeligheter. - Bistand er ingen mirakelkur, skrev utviklingsminister Erik Solheim i en kronikk i Aftenposten i begynnelsen av juni og utdypet det slik (les mer her):

"Det går trolig mer penger ut av Afrika enn inn til kontinentet. Den som forventer mirakler av bistanden, er nødt til å bli skuffet."

Og dette er også en av mytene om bistand, som avdelingsdirektør for evaluering i Norad, Asbjørn Eidhammer, peker på i en lengre artikkel om Mytar om bistand i Nytt norsk tidsskrift 02/2007: Bistanden kan løfte milliarder ut av fattigdom. Om denne myten skriver Eidhammer bl.a. (les mer her):

"Denne myten er vi som arbeider med bistand delvis skuld i sjølve. Vi har det med å setje oss for ambisiøse mål, og dei mange bistands- og hjelpeorganisasjonane plar sjeldan snakke i små bokstavar om behov for bistand og kva vi kan oppnå. Det er difor ikkje rart at folk kan få inntrykk av at bistanden kan løfte milliardar fattige i verda ut av elendet."

Og nytt er det kanskje også at rommet for kritisk debatt har blitt større. I sin artikkel i Nytt norsk tidsskrift innleder Eidhammer slik:

"Professor Øyvind Østeruds artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift 4/2006 er eitt av mange kritiske innlegg mot utviklingssamarbeid i norske media det siste året. Internasjonalt er denne kritikken på ingen måte ny, men fleire bokutgivingar i 2006 sette fart i debatten. I Norge har særleg William Easterlys Burden vakt oppsikt og ført til ein opnare diskusjon om utviklingshjelp enn vi har hatt på lenge."

Også blant bistandens støttespillere er det bred erkjennelse av at ikke all bistand er god bistand. - Bistand kan velsigne, skrev f.eks. Norads nye informasjonsdirektør, Eva Bratholm, i et innlegg i Nationen sist uke, og utdypet det slik (les mer her):

"Derfor vil resultatene av bistand variere. Noen ganger lykkes det ikke, andre ganger kan bistand gi mange mennesker et bedre liv. Det gjør innsatsen verdt. Nettopp fordi resultatene varierer, evalueres arbeidet kontinuerlig gjennom en rekke kontrollmekanismer. Poenget er både måloppnåelse og å lære av feil."

Det som ikke er nytt er at det i all hovedsak er nordmenn, knyttet til bistand og utviklingshjelp gjennom eget arbeid, som er aktive i debatten. Unntaket er Birame Diouf fra Senegal (bosatt i Oslo), som i et innlegg i Morgenbladet i sommer ikke tegnet noe hyggelig bilde av noen av bistandens konsekvenser i Sør (les mer her):

"Stat-til-stat-bistanden har forvandlet politiske ledere i Afrika til nikkedukker og u-hjelpen kanalisert gjennom frivillige organisasjoner er godt i gang med å bygge opp en bistandsadel i u-landene. Det er ikke lenger bare korrupte statsansatte og politikere som kjører de dyreste bilene eller bor i luksuriøse villaer."

Om han har rett må kanskje Bratholms erkjennelse av å ikke alltid "lykkes" leses som en eufemisme, en side ved bistandsretorikken som ble tatt opp av språk- og medieforsker Berit von der Lippe på et seminar for noen år tilbake (les mer her).

Hvor god debatten har vært er det ulike syn på. Utenlandssjef i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres, skrev i en kronikk i Ny Tid i april bl.a. (les mer her):

"Norsk bistandsdebatt dreide seg lenge mest om hvor mye penger vi skulle gi. Størrelsen på bistandsbudsjettet ble for mange et mål i seg selv. Kanskje mest fordi vi ble redde for at kritikk på innhold og veivalg ville gi kritikerne vann på mølla og dermed redusere bevilgningene. De siste månedene har imidlertid debatten fått mest fokus på om bistand funker eller ei. Den ene debatten er ikke spesielt mer relevant eller informativ enn den andre."

- Den norske bistandsdebatten har i det siste havnet på et blindspor, mente professor Jarle Simensen, som i sin kronikk i juni oppsummerte debatten og sine råd slik:

"Bistandsdebatten er preget av en besk tone mellom ytterpunktene. Polariseringen ville minke dersom bistandsdilemmaene ble diskutert på en åpen og konkret måte, både om det som har gått bra og dårlig."

I en kommentar i Ny Tid 3. august karakteriserte Mikal Hem debatten som "navlebeskuende bistandskrig" og mente at "både bransjen og kritikerne vil tjene på å sammenligne den norske debatten med debatten i andre land".  

Men kanskje var det Aftenpostens lederkommentar i begynnelsen av juli, som best oppsummerte debatten - eller grunnlaget for en ny kritisk debatt om bistand og utviklingssamarbeid (les mer her):

"Verdens rikeste land gir med den ene hånden og tar med den andre. Om summen av dette gi- og ta-spillet er positivt eller negativt for de aller fattigste, er et komplisert regnestykke. Det interessante er at stadig flere mennesker, også i rike land, mistenker at summen er overveldende positiv for næringsinteresser i rike land."

Dagbladets Stein Aabø er opptatt av det samme i en kommentar i slutten av juli til en ny bok av professor og Harvard-økonom Erik Reinert. - Mens debatten om norsk bistand pågår her hjemme, klatrer norsk professor på bestselgerlistene i utlandet, innledet han og utdypet bl.a. slik (les mer her):

"Reinerts teori går ut på at bare industrireising og produktivitetsforbedring kan bringe u-landene ut av armoden. Spesialiserer de seg derimot på det de er best til, nemlig å levere billigst mulig råvarer og konkurrere med billig arbeidskraft, sementeres og forsterkes fattigdommen."

Om Reinert har rett, kan jo dette være en god grunn til at bistand ikke er en mirakelkur, slik utviklingsministeren har pekt på. Og slik debatt blir det kanskje mer av når det regjeringsnedsatte utviklingsutvalget neste år leverer sin rapport (les mer her)?

Aktuelle lenker:

• Bistandsdebatten 2007 (aktuelt-sider)
• Tøff bistandsdebatt, UDs referat fra åpent debattmøte i Oslo 21.08.07

Medieklipp og -debatt:

• Bistand kan velsigne, debatt av Eva Bratholm i Nationen 15.08.07
  Vanebo har helt rett, det er ingen endelig sannhet. Norad drar da heller ingen bastant konklusjon om at all bistand til alle tider har virket som planlagt. Bistand kan velsigne, men vanligvis er mer jordnære begreper, som samarbeid, solidaritet og hardt arbeid, en mer nyttig tilnærming når norske bistandsmidler brukes i den fattige del av verden.
• Virker bistand?, Debatt av Ove A. Vanebo i Nationen 08.08.07
  Selv grundige, bistandspositive forskere fra Kiel Institute slo i fjor høst fast at «kontroversen om hvorvidt utenlandsk bistand promoterer økonomisk vekst er langt fra løst». NORADs bastante konklusjon om u-hjelpens velsignelse, kan dermed neppe sees på som en endelig sannhet.
• Norads nye giv er gammalt nytt, debatt av Trygve Refsdal i Aftenposten 07.08.07
  Norads informasjonsdirektør, Eva Bratholm, skriv at min kritikk av pengebruk i bistanden er urimeleg. I ein kronikk i Aftenposten 25. juli tok eg utgangspunkt i fire eksempel frå tidsperioden 1982-1998.
• The Economist bommer, debatt av Eva Bratholm i Aftenposten 06.08.07
  Tor Jarl Trondsen fra Handelshøyskolen BI spør i Aftenposten 2. august om norsk bistand har lært, - med henvisning til en artikkel i The Economist om vekslingskurs i Zimbabwe.
• Kampen mot fattigdom, Dagbladet Magasinet 02.08.07
  Kampen mot fattigdom starter i forsikringskontrakten, hevder verdensberømt økonom.
• Er bistanden virkelig endret?, debatt av Tor Jarl Trondsen i Aftenposten 02.08.07
  Informasjonsdirektøren i NORAD, Eva Bratholm, hevder i et innlegg i Aftenposten 30. juli at man har lært mye om bruken av våre penger i u-land.
• Bistanden har endret seg på 25 år, debatt av Eva Bratholm i Aftenposten 30.07.07
  Norsk bistand strør om seg med penger for å "løfte folk ut" av fattigdom, hevder forstkandidat Trygve Refsdal i en kronikk i Aftenposten 25 juli. Han har flere eksempler på det han hevder er uvettig pengebruk i bistanden.
• Bistand har virkning, debatt av Eva Bratholm i Nationen 27.07.07
  I Nationen 23. juli skriver Ove A. Vanebo i Frp Ungdom at norsk bistandspolitikk er ambisiøs. Det har han rett i, men han tar feil i sitt bastante utsagn om at det ikke finnes sammenheng mellom bistand og utvikling. Videre er Vanebo ikke informert om hvordan effektene av norsk bistand dokumenteres og evalueres.
• Profet i andre land, Kommentar av Stein Aabø i Dagbladet 26.07.07
  Mens debatten om norsk bistand pågår her hjemme, klatrer norsk professor på bestselgerlistene i utlandet.
• Pengane sit for laust, Kronikk av Trygve Refsdal i Aftenposten 25.07.07
  Det er stort sett med eigne krefter folk kjem seg ut av fattigdom. Vår tru på at "vi skal løfte folk ut av fattigdom" er difor lite realistisk.
• Bistand uten virkning, Debatt av Ove A. Vanebo i Nationen 23.07.07
  Den norske bistandslobbyen må utfordres og korrigeres. Prestisje og arbeidsplasser står på spill for byråkrater og bistandspolitikere. Foreløpig ser det nemlig ut til at u-hjelpen fungerer best til innvortes bruk.
• Pengekrav hindrer bistandskritikk, Kronikk av Eyolf Jul-Larsen og Astri Suhrke i Aftenposten 16.07.07
  Politikerne styrer for mye av norsk bistandsforskning. Et enda større problem er at kravene til inntjening setter opp barrièrer for kritiske og kreative forskere.
• Den nådeløse bistanden, Debatt av Birame Diouf i Morgenbladet 13.07.07
  Å kaste seg i den offentlige debatten med kritikk av bistanden kan regnes som harakiri for enhver afrikaner eller u-landsekspert som etterhvert ønsker å få tilgang til bistandsmidler eller konsulentoppdrag innenfor fagfeltet. Ledere for frivillige organisasjoner i Senegal som lever av bistandsmidler tjener mer enn stortingsrepresentanter og opptil fem ganger mer enn statsansatte med lik utdanning.
• Setter grenser for makten, Debatt av Atle Sommerfeldt i Aftenposten 11.07.07
  Barbara Kunz har i Aftenposten 17. juni et interessant innlegg som anvender et nordisk perspektiv på bistandsdebatten og dermed svekker tesen om det spesielle ved den norske modellen, som jo har vært en hovedtese fra Tvedt, Østerud og andre.
• For­stem­men­de?, Debatt av Atle Sommerfeldt i Morgenbladet 06.07.07
  Det er selv­føl­ge­lig helt rik­tig som fors­ker Øi­vind Tøn­nes­son hev­der i Mor­gen­bla­det 22. juni at det i forsk­nin­gen ikke fin­nes gale spørs­mål, bare uhold­ba­re svar. Pro­ble­met opp­står når forsk­nin­gen for­ven­ter at de som ut­øver un­der­vis­ning, po­li­tikk el­ler bi­stand skal for­hol­de seg til alle spørs­må­le­ne. Det hand­ler alt­så ikke om å skil­le mel­lom le­gi­ti­me og il­le­gi­ti­me pro­blem­stil­lin­ger, men mel­lom re­le­van­te og ir­re­le­van­te spørs­mål.
• I mål om tusen år?, lederkommentar i Aftenposten 03.07.07
  Verdens rikeste land gir med den ene hånden og tar med den andre. Om summen av dette gi- og ta-spillet er positivt eller negativt for de aller fattigste, er et komplisert regnestykke. Det interessante er at stadig flere mennesker, også i rike land, mistenker at summen er overveldende positiv for næringsinteresser i rike land.
• Smarte karer, Debatt av Cathrine Holst i Aftenposten 30.06.07
  Finnes det noe verre enn disse folkene som driver og handler i beste mening?
• Bistandskritiker presset ut, Morgenbladet 29.06.07
  Trygve Refsdal var kritisk til pengebruken i Norad. Det endte med at han ikke fikk flere oppdrag.
• Bistandsdebatt på blindspor, Kronikk av Jarle Simensen i Aftenposten 27.06.07
  Bistandsdebatten er preget av en besk tone mellom ytterpunktene. Polariseringen ville minke dersom bistandsdilemmaene ble diskutert på en åpen og konkret måte, både om det som har gått bra og dårlig.
• – Aka­de­misk op­por­tu­nis­me, Morgenbladet 22.06.07
  Fors­ke­re ved Prio og Nupi be­skri­ver en øko­no­misk hver­dag som vir­ker in­tel­lek­tu­elt hem­men­de og ad­va­rer mot økt po­li­ti­se­ring.
• «Bistandskrig» på to fronter, Debatt av Øyvind Tønnesson i Morgenbladet 22.06.07
  Deler av bistandsmiljøet og en ansvarlig statsråd har vanskelig for å skille mellom ulike typer kritikk, og tvinger derfor forskere inn i et altfor enkelt konfliktmønster, der man enten støtter lojalt opp om bistandsmiljøets mål, institusjoner og praksis, eller blir tankeløse løpe-gutter for Frp.
• Over­ras­ken­de og litt mer­ke­lig, Debatt av Tor­bjørn Tu­myr Nil­sen i Morgenbladet 22.06.07
  Fors­ker­flu­er bør sit­te man­ge ste­der, ikke bare i NO­RAD. Nøy­tra­le fors­ker­flu­er som job­ber for ver­den og på en sånn måte, at Nor­ge ikke bare bør være opp­tatt av at vi er ver­dens­mes­te­re på bi­stand, men også bli ver­dens­mes­te­re i å for­stå hvor­dan bi­stan­den vir­ker.
• Ti-dagers tanker, Kommentar av Erling Rimehaug i Vårt Land 21.06.07
  «Bistand og fred er vekstbransjer med sikre finanser, meningsfylte mål, spennende jobber, interessant liv», skrev maktutreder Øyvind Østerud i fjor høst. En ting er å lese slikt i Aftenposten. Noe annet er å se det i praksis. Og et kjettersk spørsmål meldte seg: Hva om alle pengene som brukes til biler, til lønninger, til boliger, til hotellopphold og middager - hva om de rett og slett ble delt ut til de fattige? Ville effekten blitt dårligere av det?
• Mytar om bistand, artikkel av Asbjørn Eidhammer i Nytt Norsk Tidsskrift 02/2007
  Føremålet med denne artikkelen er å peike på mytar som er i ferd med å feste seg om bistanden og å avspegle noko av den seinare internasjonale diskusjonen om resultat av utviklingshjelp.
• Å være blant de Gode, debatt av Barbara Kunz i Aftenposten 17.06.07
  Når "makt" erstattes med "moral", blir gjerne bistand bare et instrument for å posisjonere seg, det blir hjelp for selvbildets skyld.
• Bistandstanker, Morgenbladet 15.06.07
  Forskere som kritiserer norsk bistand anklages for å spre Frp-myter, og stemples som livsfjerne. - Mye bistandsforskning er irrelevant, sier Erik Solheim.
• Utvikling - hvem legger premissene?, debatt av Øystein Tveter i Bistandsaktuelts debattforum 12.06.07
  Utfordringen ligger i kampen for den politiske dagsorden, i det enkelte land og globalt. Den fattige verden, og de fattige i den tredje verden må ta over den politiske dagsorden. Det er vanskelig å få det til. Myndighetene i det enkelte land har liten makt, og følgelig liten eller ingen troverdighet hos sine egne. De er under ild; fra givere som NORAD, og de internasjonale finans- og markedskreftene, på den ene siden, og på den andre, fra folket som stadig presses hardere.
• Norad lever godt på idealisme, debatt av Lasse Kolsberg i Aftenposten 10.06.07
  Jeg vet ikke hva som er verst - at kritikk mot bistandskalaset ties i hjel, eller å drukne i bistandselitens kalkulerte moralisering.
• Bistandskritikerne er heltene, debatt av Karl Erik Schmitt i Aftenposten 10.06.07
  Atle Sommerfeldt kaller seg i Aftenposten 5. juni "en røst fra skyttergraven". Generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp går på offensiven.
• En røst fra skyttergraven, Kommentar av Atle Sommerfeldt i Aftenposten 05.06.07
  En serie akademikere har de siste månedene skrevet kronikker og leserinnlegg der de på ulike måter kritiserer bistanden. Nestoren i dette er professor Terje Tvedt, som endog er belønnet med Fritt Ords pris.
• Politikk er ikke et leketøy, Debatt av Asle Toje i Aftenposten 04.06.07
  I den siste tiden har tre kommentarer i Aftenposten direkte og indirekte referert til mine innspill i bistands-debatten.
• Bistand ingen mirakelkur, Debatt av Erik Solheim i Aftenposten 03.06.07
  Det går trolig mer penger ut av Afrika enn inn til kontinentet. Den som forventer mirakler av bistanden, er nødt til å bli skuffet.
• Selvbilder er nødvendige, Debatt av Halvard Leira i Aftenposten 26.05.07
  Asle Toje har i Aftenposten presentert en kritikk av "myter" og selvbilder i norsk utenrikspolitikk. Det er bra at norske selvbilder kommer i fokus i den utenrikspolitiske debatten, men ikke likegyldig hvordan det skjer.
• En kjetters bekjennelser, Kommentar av Inge Tvedten i Aftenposten 25.05.07
  Terje Tvedt tar det for gitt at bistandsforskere lar seg kjøpe. Det er et lite konstruktivt utgangspunkt.
• Bistandskritikere ties ihjel, Debatt av Øystein Steiro i Aftenposten 24.05.07
  Utviklingsminister Erik Solheims debattinnlegg i Aftenposten 14. mai om den tiltagende kritikken mot norsk bistandspolitikk bærer preg av lettvintheter og generaliseringer.
• Best i bistand, Debatt av Rune Jansen Hagen og Jørn Rattsø i Aftenposten 24.05.07
  Kjetil Storsletten har i Ukeslutt 3. mai satt frem to påstander: Frivillige organisasjoner driver best og billigst, og bistand gjennom dem gir mindre svinn enn budsjettstøtte til myndighetene.
• Er det bare rykter, Solheim?, Debatt av Egil Bakke i Aftenposten 23.05.07
  Utviklingsminister Erik Solheim hevder i en artikkel i Aftenposten 14. mai at han er glad for at vi har fått en kritisk debatt om utviklingshjelpen. Men, understreker han¸ det er viktig at vi unngår Frp-mytemakeriet og ikke bare plukker opp det siste rykte på byen for å bruke det som bevis for at bistanden ikke virker.  
• Når verkar bistand?, Kronikk av Olav Akselsen i Dagbladet 22.05.07
  Skal me lukkast i kampen mot fattigdom, kan me ikkje velja mellom utvikling eller handel. Me må ha både utviklingshjelp og handel - ei hjelp og ein handel som er rettferdig og medfører til utvikling. Me må sikre at bistanden er målretta, resultatorientert og kjem fram.
• Mytene om bistandens fallitt, Kommentar av Erik Solheim i Aftenposten 14.05.07
  Virker bistand? Ja, men ikke alltid, og dårligst hvis den står alene. Trenger vi en kritisk debatt om bistanden? Ja, men basert på fakta, ikke på myter.
• Bistands-Norges folkefiende, Kronikk av Asle Toje i Aftenposten 08.05.07
  Norsk utenrikspolitikk er blitt synonymt med bistand og fredsmegling. Terje Tvedt var blant de første som påpekte åpenbare problemer ved dette.
• Hvem skal bestemme? Sør perspektivet i utviklingsarbeidet må styrkes kraftig, kommentar av Tor Elden på Bistandsaktuelts debattforum 07.05.07
  Sør-perspektivet må styrkes ved å ta Sør på alvor, før de intellektuelle i utviklingslandene samlet går i flokk mot dagens utviklingssamarbeid. De burde for lengst ha dominert debatten. Når de ikke gjør det, skyldes det at de også er blitt en del av bransjen som ikke vil kritisere seg selv, fordi en da vil tape eget utkomme.
• Virker bistanden?, kronikk av Liv Tørres i Ny Tid 04.05.07
  Norsk bistandsdebatt dreide seg lenge mest om hvor mye penger vi skulle gi. Størrelsen på bistandsbudsjettet ble for mange et mål i seg selv. Kanskje mest fordi vi ble redde for at kritikk på innhold og veivalg ville gi kritikerne vann på mølla og dermed redusere bevilgningene. De siste månedene har imidlertid debatten fått mest fokus på om bistand funker eller ei. Den ene debatten er ikke spesielt mer relevant eller informativ enn den andre.
• På tide å skrote bistanden, kommentar av Arnfinn Nygaard i Verdensmagasinet X 01/2007
  – Bistand er politikk, terper utviklingsminister Erik Solheim. Han tar feil. Bistand er lureri og politikk er politikk. Ihvertfall om vi skal tro direktøren for utviklingslandenes egen tenketank, Yash Tandon ved Sør-senteret i Genève. Han tar nå til orde for å begrave ideen om bistand, fullstendig og ugjenkallelig. Han mener at jo fortere «bistand» blir gjort til historie, jo lettere vil det bli å gjøre fattigdom til historie også.
• Norsk bistand - endelig på alvor?, Debatt av Anne Welle-Strand i Aftenposten 18.03.07
  I Aftenposten 12. mars hevder NORAD-direktør Poul Engberg-Pedersen at Asle Tojes kritikk av bistandslobbyens makt (kronikken 9. mars) er en kortslutning. Toje undret om det finnes politisk vilje til å rydde opp og om det er reell interesse for å se om milliardbevilgningene gir resultater. Kritikken er ikke ny.
• Norad tåkelegger om resultater, Debatt av Ola Dvergsdal i Aftenposten 14.03.07
  Direktør Poul Engberg-Pedersen skriver 12. mars at de viktigste resultatene av bistanden oppnås innen utdanning og helse. Men han tier om at det er områder som demokrati, godt styresett og fred som har vært budsjettvinnerne. 
• Kortslutning om bistand, Debatt av Poul Engberg-Pedersen i Aftenposten 12.03.07
  Det er en kortslutning at vi som jobber med bistand ikke tåler kritiske blikk. Vi er sjeleglad hver gang noen skaper bistandsdebatt.
• Bistandslobbyens makt, Kronikk av Asle Toje i Aftenposten 09.03.07
  Norsk bistandspolitikk handler om gode intensjoner, dårlige resultater - og en masse penger. Bistandslobbyen har drevet frem en eventyrlig budsjettvekst ved å skape en lammende enighet om at bistand er viktig.
• Uhjelpen er verre enn du tror, Kommentar av Øystein Sjølie i E24 09.03.07
  De fleste land som har funnet olje, er blitt fattigere på grunn av oljen. Men uhjelpen er verre.