Jens Stoltenberg (A) : Først vil jeg takke utenriksministeren for redegjørelsen.

       Tidligere utenriksminister Thorbjørn Jagland gav i Stortinget den 1. juni i år en redegjørelse for arbeiderpartiregjeringens overordnede politiske mål i Norges arbeid i WTO, og jeg registrerer med glede at denne regjeringen viderefører den linje som da ble valgt, og som det var bred enighet om i Stortinget. Det betyr at selv om regjeringer skifter, så er holdningen til WTO-forhandlingene den samme. Og det henger vel også sammen med at det er de samme embetsmennene som skriver disse omfattende redegjørelsene, men ulike politikere som leser dem opp. Og noen ganger jobber embetsmennene i stortingsgruppene også!

       Jeg vil kort komme inn på noen av de områdene jeg mener er viktige i forhandlingene.

       Norge har sammen med andre land spesiell interesse av et internasjonalt regelverk for verdenshandelen som forplikter alle stater. WTO har utviklet seg til å bli et handelspolitisk forum for hele det globale samfunnet. Det er anslått at når Russland slutter seg til, vil over 98 % av verdenshandelen skje mellom WTO-land. Derfor er Verdens Handelsorganisasjon et av de viktigste organer for en videreutvikling av det internasjonale rammeverket for å møte globaliseringens utfordringer.

       WTO handler derfor om en bedre organisert verden, en mer rettferdig organisert verden. Dette fordrer at utviklingslandenes spesielle behov og interesser ivaretas. Det gjelder særlig de minst utviklede landene. Det er derfor nødvendig med et sterkt, åpent og regelbasert handelssystem. Utfordringene ligger da i at fattige land gis en reell mulighet til å delta aktivt i forhandlingene, og dermed være med på videreutviklingen av et slikt handelsregelverk. Både med hensyn til markedsadgang, regelverk og overføring av kompetanse må det gjøres mer.

       Målsettingen må være at utviklingslandene bedre kan ta del i og nyttiggjøre seg av det internasjonale handelssystem, for derigjennom å legge grunnlaget for økonomisk vekst og bekjempelse av fattigdom. Det avgjørende er at vi lykkes i å få til utvikling i den fattige verden, og WTO-forhandlingene handler nettopp om dette. Arbeiderpartiregjeringen besluttet å gå inn for toll- og kvotefri import av alle produkter, unntatt våpen, fra de minst utviklede landene. Det har også fått tilslutning i Stortinget. Med det er Norge helt i forkant i forhold til å forbedre markedsadgangen for de fattigste landene i verden.

       Det er litt uklart for meg hva utenriksministeren mente med at det var behov for « å oppnå en bedre balanse » på punktet i ministererklæringen om landbruksforhandlingene. For øvrig slutter vi oss helt til det som ble uttrykt, men med et forbehold om at hvis det med « bedre balanse » menes at man ønsker mer restriksjon, vil vi markere reservasjon i forhold til det.

       Det andre jeg vil komme inn på, er nødvendigheten av å få til en hensiktsmessig dialog om arbeidsstandarder. Norge har i lang tid lagt stor vekt på arbeidet for menneskerettigheter, inkludert grunnleggende arbeidsstandarder. I WTO har målet fra norsk side vært å spre forståelse for at handel i større grad må baseres på hensynet til slike grunnleggende rettigheter. En rekke land, herunder alle utviklingsland, motsetter seg imidlertid utvikling av et regelverk for grunnleggende arbeidsstandarder innenfor WTO. Det er viktig at ILO, som det internasjonale ansvarlige organ for arbeidstakerrettigheter, står helt sentralt i en dialog om slike rettigheter.

       Det er også viktig at WTO-samarbeidet gjenspeiler hensynet til miljø. Forholdet mellom handel og miljø er et stadig mer sentralt tema i internasjonalt samarbeid. Miljøhensyn og bærekraftig utvikling må integreres i framtidige forhandlinger.

       Sist, men ikke minst: Den forrige regjeringen tok et krafttak for bekjempelse av hiv/aids. Som vi alle vet, er det et problem at i de fattigste landene, der utbredelsen av denne sykdommen er størst, er tilgangen på medisiner til en rimelig pris dårligst. Ved bekjempelse av hiv/aidsepidemien står pris og tilgjengelighet for legemidler helt sentralt. Vi må sikre oss at patentregelverket ikke står i veien for at også de fattigste landene får tilgang til legemidler på rimelige vilkår.

       Det er å håpe at man på ministermøtet i Qatar blir enige om en ny, bred forhandlingsrunde. Jeg vil ønske Regjeringen lykke til i sine bestrebelser med å oppnå enighet om dette.