(Kommentaren sto på trykk i Nationen 13.06.07)

G8 har nok en gang bevist sin illegitimitet og sin manglende evne og vilje til å løse de problemene verden i dag står overfor. G8-landene har kun én ting til felles og det er å opprettholde maktbalansen den selv nyter godt av. Årets toppmøte har igjen aktualisert nødvendigheten av å avsette denne selvutnevnte verdensregjeringen og erstatte den med ansvarlige og demokratiske institusjoner.

Det er nå 32 år siden G8-landene første gang møttes. Den gangen var det de rikeste landenes bekymringer for hvordan de etter avkolonialiseringen skulle sikre tilgangen til fortsatt billige råvarer fra blant annet Afrika, som stod på agendaen. Lite har i grunnen endret seg. I dag handler det om hvordan man oppnår sikkerhet og garanti for investeringer i Afrika. Forskjellen fra 1975 til 2007 er at verden har fått øynene opp for hva disse landene faktisk driver med. Åtte toppledere, valgt til å styre over 13 prosent av verdens befolkning, dikterer også fremtiden til de resterende 87 prosentene. Og privilegiene deler de broderlig seg imellom. USA får kommandoen i Verdensbanken, EU får styre pengefondet - et gentleman's agreement.

I 2007 slepper man selvsagt ikke unna med den slags frimureri. G8 konfronteres derfor av protester og mot-toppmøter hver eneste gang de møtes. Forrige uke var vi hele 80.000 mennesker i Rostocks gater. Over 130 politiske møter og seminarer kom med alternativer til både G8 og deres utgåtte politiske prosjekt. Det verden trenger er å styrke demokratiske og ansvarlige institusjoner der alle verdens land får delta på like premisser. Ethvert G8-møte er en hån mot FN og derfor skal det ikke være fred å få for G8-losjen.

Tidligere trumfkort om klimakutt og fattigdomsbekjempelse virker heller ikke lenger, til tross for hederlige forsøk på å få dette til å virke som hovedprioriteringene for årets møte. Det er begrenset hvor mange ganger de samme milliardene kan loves ut i bistand år etter år, uten at det faktisk følges opp gjennom praktisk politikk. Det er begrenset hvor mange ganger de samme milliardene kan loves til gjeldsslette år etter år, uten at det gir resultater.

Det er lite troverdighet over Angela Merkel når hun snakker om at hun skal «løfte Afrika ut av fattigdommen». Fru Merkel er ikke i stand til å løfte noe som helst. Det vi må kreve av henne og losjen hennes er å gi Afrika rom til å styre seg selv. Hun må slutte å dumpe europeiske varer på det afrikanske markedet, la afrikanske land få kontroll over sine rike naturressurser, si unnskyld og la det afrikanske folk endelig få slippe å betale på lån de aldri har sett snurten av - lån som har gått til diktatorer og feilslåtte prosjekter påprakket av G8 og Verdensbanken.

Aristokratisk maktarroganse har gått ut på dato. Det er ikke mange som ser nytten av at en rikmannsklubb skal fortsette å diktere verden etter eget forgodtbefinnende. Vi trenger å styrke demokratiske prosesser og representative og ansvarlige institusjoner. FNs spesialrapportør for retten til mat, Jean Ziegler, deltok sammen med oss på mot-toppmøtet i Rostock. Hans dom er at dette må bli det siste G8-møtet verden vil se. Med dagens mange miljø- og fattigdomsutfordringer er en selvutnevnt verdensregjering det siste vi trenger. Vi har herved stilt mistillit.

Aktuelle lenker:

• G8-toppmøtet 2007 og Afrika, rorg.no 24.05.07