Bell Batta Torheim

22. mai hvert år retter det internasjonale samfunnet sin oppmerksomhet til verdens biologiske mangfold. I år er temaet biologisk mangfold og klimaendringer. Utviklingsfondet støtter aktivt prosjekter som sikrer biologisk mangfold i jordbruket, og har skrevet en kronikk i anledning dagen.  

Mangfold buffer mot klimaendringer

22.mai hvert år retter det internasjonale samfunnet sin oppmerksomhet til verdens biologiske mangfold. I år er temaet biologisk mangfold og klimaendringer. Det er et godt valg av tema: tap av biologisk mangfold er en av de største miljøutfordringene vi står overfor i vår tid og klimaendringer vil forverre situasjonen. Isbjørnen vil få problemer med å skaffe mat på smeltende isflak, og korallrev dør i varmere hav.

Samtidig vil bevaring av det biologiske mangfoldet redusere konsekvensene av klimaendringer. Den genetiske variasjonen i matplantene våre utgjør for eksempel en sikkerhetsgaranti for vår framtidige matsikkerhet. Med et rikt mangfold av plantegenetiske ressurser vil vi være i stand til å avle fram matvekster som kan takle endrede nedbørsforhold, uforutsigbare temperatursvingninger og kortere vekstperioder.

Bevaring gjennom bruk

Mangel på genetisk variasjon i matplantene er derfor en trussel mot langsiktig matsikkerhet. Det 20.århundredet var allerede en tøff periode for det biologiske mangfoldet i landbruket. Så mye som 75 prosent av det plantegenetiske mangfoldet gikk tapt de siste 50 årene. Men det er ikke nok å lagre de ulike genressursene i genbanker. Det er kun gjennom bruk av mangfoldet at en kontinuerlig evolusjon av genetisk materiale videreføres. Å bruke biologisk mangfold for å tilpasse seg klimaendringene, er spesielt viktig for sårbare befolkningsgrupper i utviklingsland. Derfor støtter Utviklingsfondet for eksempel bønder i Malawi til å utvikle peanøttsorter som tåler tørke bedre og som modnes raskere. Vi har også bidratt til introduksjon og opplæring i kassavadyrking, som har vist seg å være en livreddende plante under tørkeperioder. I Nicaragua, Guatemala og Honduras støtter vi arbeidet med å utvikle nye bønne- og maissorter, spesialtilpasset ulike klimasoner.

Internasjonalt samarbeid nødvendig for å sikre fri flyt

Opphavet til de fleste av våre viktigste matplanter er i utviklingsland. Poteten er fra Peru, kaffen fra Etiopia og risen fra Kina. Det er fremdeles i disse områdene det største mangfoldet finnes. For eksempel finnes over 5000 forskjellige potetsorter i Peru. Selv om noen land i utgangspunktet er rikere enn andre på genetiske ressurser, har alle land det til felles at de er avhengig av tilgang til plantegenetiske ressurser fra andre land og verdensdeler. For å foredle fram planter som er motstandsdyktig mot stadig nye sykdommer og er bedre rustet til å møte klimaendringer må land samarbeide med hverandre.

Konvensjonen om biologisk mangfold ble vedtatt i 1992 og er det overordnede rammeverket for internasjonalt samarbeid om å bevare det biologiske mangfoldet. Den slår fast at biologisk mangfold er nasjonalstatens eiendom, men at stater er forpliktet til å gi internasjonal tilgang til sitt mangfold så fremt nytten ved bruk av det deles rettferdig. Hvordan tilgang til biologisk mangfold i landbruket i praksis skal foregå, forhandles det videre om i FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO.

Steile fronter

Det er steile fronter mellom industriland og utviklingsland om hvordan prinsippene om enkel tilgang til plantegenetiske ressurser skal virkeliggjøres. Et av stridstemaene er patentering av planter.

Moderne planteforedling og bioteknologisk virksomhet i industriland ønsker å tjene mest mulig på sin virksomhet ved å ha enerett til kommersiell bruk av plantene de forsker på. Det ønsker de å oppnå gjennom å patentere dem. Patent strider imidlertid mot prinsippet i Konvensjonen om biologisk mangfold om rettferdig fordeling av nytten, fordi patentinnvilgelse ikke krever at oppfinneren deler noe sin fortjeneste. Dette til tross for at utgangspunktet for den nye plantesorten kan være en av de mange sortene bøndene i utviklingsland har tatt vare på og videreforedlet gjennom generasjoner.

Utviklingsland oppfatter dette som et tyveri av sine ressurser. Patenter bryter også med bønders rett til å bruke såfrø fra egen avling eller bytte såfrø mellom seg, fordi slik praksis er forbudt med patenterte planter. Som et motsvar begrenser flere utviklingsland adgangen for andre land til sine genetiske rikdommer.

Norge er en brobygger

Under de opphetete diskusjonene spiller Norge en viktig brobyggerrolle. Som et lite land utenfor EU og uten sterke næringsinteresser på feltet, kan Norge nyte stor tillit i begge leire. Dyktige norske forhandlere har derfor klart å posisjonere Norge som helt sentral i å arbeide for videre framgang i internasjonalt miljøsamarbeid for å bevare det biologiske mangfoldet. For eksempel har Norge foreslått at det innføres krav til å oppgi opprinnelseslandet til biologisk materiale før det kan patenters. Å vite hvor det kommer fra, er et første skritt for å dele fortjenesten. 

Om ingen land spiller en slik brobyggerrolle, blir det ingen framgang i arbeidet for enkel tilgang til genressursene. Og vi vil fortsette å miste biologisk mangfold i et rasende tempo.

Regjeringen svikter med sin patentpolitikk

Det er følgelig et stort behov for at Norge fortsetter sin brobygger rolle. Nå trues imidlertid Norges mulighet til å opprettholde en troverdig rolle som nøytral brobygger, fordi regjeringen har foreslått overfor Stortinget å slutte seg til det europeiske patentkontoret (EPO). EPO er en aggressiv patentpådriver som også tillater patent på vanlige planter og dyr. Under internasjonale miljøforhandlinger opptrer EPO som en selvstendig aktør som lobber for patentinteressene til storindustrien. Blir Norge med i EPO, blir våre løfter om mer ”rettferdige” patent kun tomme ord, og bildet av Norge som nøytralt land blekner bak inntrykket av Norge som del av EPO.

Ifølge FNs klimapanel vil mange arter forsvinne innen 2050 hvis det ikke gjøres noe drastisk for å stoppe klimaendringen. For eksempel antas det at en fjerdedel av alle sorter av villpoteter vil gå tapt.  Å ta vare på det biologiske mangfoldet er noe av det viktigste vi kan gjøre for å begrense effektene av klimaendringene. Vår oppfordring til Stortinget på verdensdagen for biologisk mangfold er derfor: Ta vare på det biologiske mangfoldet, sørg for fri utveksling av plantegenetiske ressursene - og si ”nei” til EPO-medlemsskap!

Aktuelle lenker:

• Biologisk mangfold, Utviklingsfondets temasider