Det var utenrikskomiteens leder, Olav Akselsen (Ap), som tok initiativet til en interpellasjon til utviklingsminister Erik Solheim, der han stilte spørsmålet: "Kva blir gjort frå statsrådens side for å sikra at bistandspengane kjem fram dit dei skal?

Interpellasjonen la opp til en debatt utover "prosentdebatten", slik det oftest blir under budsjettdebatten (se f.eks. her). I Stortinget på tirsdag (les referat her) utdypet Akselsen sitt spørsmål bl.a. slik:

"Debatten om størrelsen på løyvingane er sjølvsagt viktig, men det er òg farleg dersom debatten berre handlar om kvantitet. Vel så viktig er det å diskutera kvalitet og innhald. Me må heile tida spørja oss sjølve: Verkar det me gjer? Kjem pengane fram dit det var tenkt? Korleis evaluerer me eigentleg bistand?"

Han viste også til kritikk som har blitt fremmet den siste tiden:

"Frå ulike forskarhald kjem det kritikk mot bistandspolitikken og påstandar om at heller enn å bidra til utvikling bidreg bistanden til sementering av f.eks. uheldige maktstrukturar og uheldige fordelingsforhold. Det er òg slik at det frå sør har kome kritiske røyster. Direktøren ved South Centre i Genève, Yash Tandon, hevdar at bistanden for lenge har vore driven over den same lesten, at bistanden ikkje lenger er ein reiskap for utvikling, men heller det motsette."

- Lyttar me òg til slike røyster, eller passar det ikkje inn i vårt verdsbilete?, spurte Akselsen.

Dette siste spørsmålet var det bare Alf Ivar Samuelsen (Sp) som svarte dikrelte på:

"Vi har hørt representanter fra utviklingsland som hevder at bistanden er blitt et virkemiddel i en allianse mellom sterke interesser i vestlige land og elitene i utviklingsland, og at bistanden har undergravd utvikling og fattigdomsbekjempelse. Dette bør vi lytte oppmerksomt til."

I sitt svar sa utviklingsminister Erik Solheim bl.a.:

"Bistand virker, men bistand virker bare sammen med andre faktorer, og de to mest avgjørende faktorer for utvikling er en fungerende stat og et sterkt næringsliv."

Og Solheim trakk opp og utdypet "fire avgjørende punkter når det gjelder lærdom om hva som er gjort galt, og hva som er gjort riktig innen bistand". Disse var:

1. Det fungerer når vi bidrar til å bygge fungerende stater. Utenlandsk ekspertvelde, derimot, hvor vi reiser rundt og forteller afrikanske land, f.eks., hvordan de skal løse problemene, er det veldig dårlige erfaringer med.
2. Så må vi samordne oss med andre og fokusere på det Norge er god på, ikke at Norge skal være et mini-FN som gjør alle ting.
3. Vi må fokusere ikke bare på utgiftene, men også på inntektene. Det å sette land i stand til å generere sine egne inntekter er ofte langt viktigere enn å pøse penger inn i landene selv.
4. Vi må ha et konsekvent fokus på resultater. Det hjelper ikke det minste om hensiktene er gode – det er de nesten alltid innen bistand, ikke alltid, men som regel – det er mye ødeleggelse i verden som er gjort med gode hensikter.

I debatten som fulgte kom det fram ulike syn på bistand og bistandens rolle og betydning for utviklingsland, men alle var enige om det var viktig med kritisk debatt - utover debatt om størrelsen på bistandsbudsjettet. Morten Høglund (FrP) sa det slik:

"Det at vi i det hele tatt har denne debatten, er et kvalitetsstempel på at vi har kommet et godt stykke videre når det gjelder norsk utviklingspolitikk."

Mange var i den sammenheng også opptatt av behovet for evaluering og Ågot Valle (SV) pekte i den forbindelse på Norads årsrapport om evaluering for 2006 (last med her):

"En offentlig debatt om bistandspengene hilser vi velkommen. NORADs årsrapport for 2006 om evaluering av norsk utviklingsarbeid har vært interessant lesing. Der poengteres det bl.a. at vi i 2006 hadde mer utviklingsdebatt i media enn på lang tid, og at behovet for evaluering står sentralt i denne debatten. Det vises til at det ikke mangler kritiske røster i debatten, slik flere har vært inne på her, og som det også er referert til, og at det bl.a. fokuseres på at vi ikke vet nok om langsiktige virkninger av bistand og prosjekter."

Nytter det?

"Nytter det?-debatten" har fulgt bistanden fra starten av (les mer her) og mange av de tradisjonelle posisjonene og argumentene kom også fram i denne ukas interpellasjonsdebatt.

Det var i første rekke Øyvind Vaksdal (FrP) som trakk fram den grunnleggende kritikken. Han sa bl.a.:

"Det store verket «Norsk utviklingshjelps historie» kan ikke påvise at bistanden på nærmere 200 milliarder kr har gitt noen utviklingseffekt. Gjennom 50 år har norsk og internasjonal bistandsideologi gjennomgått en rekke linjeskift uten synlig forbedring av de samlede virkningene. Det har vært en massiv kapitalstøtte for å bryte fattigdommens onde sirkel, med liten eller ingen effekt. I tillegg til manglende effekt har en rekke studier påvist omfattende svinn av bistandsmidler."

- Bistand er nødvendig for å gje fattige eit betre liv og fattige statar ei lysare framtid, mente imidlertid Olav Akselsen (Ap) og gjorde sitt syn klart:

"På same måten er eg sikker på at vår bistand hjelper andre land til utvikling, at våre bistandskroner kvar dag reddar liv, at tusenvis får vaksine eller anna medisinsk hjelp frå vår bistand, og at barn får utdanning som dei elles ikkje ville ha fått. Ein fungerande stat er avgjerande for å få til utvikling. Utan vår bistand ville ein del statar fungert enda dårlegare enn dei gjer i dag."

- Bistand virker, mente også utviklingsminister Erik Solheim, men pekte også på viktige forutsetninger og fallgruver, bl.a.:

"Det å sette land i stand til å håndtere egne inntekter er jeg ganske sikker på virker. Det som er motstykket, som ikke virker, er å skape bistandsavhengighet, hvor man skaper en passivitet, en holdning i statsapparat, næringsliv og – for den del – frivillige organisasjoner om at man skal sitte og motta milde gaver, og tilpasser seg dem."

- Gjennomsnittsmennesket er høyere, tykkere, bedre utdannet og bedre ernært enn noen gang i verdenshistorien, sa Solheim. Han hevdet videre at "andelen ekstremt fattige i verden synker drastisk" og mente at "bistand har vært en medvirkende årsak til mange av disse resultatene".

Solheim viste også til nye bistandsaktører og spurte:

"Hvorfor i all verden ville land som Kina, India eller Sør-Afrika – land som til nå har vært store mottakere av bistand –begynne med det hvis de ikke hadde følt at bistanden hadde virket, hatt betydning for dem selv?"

Morten Høglund (FrP) var imidlertid ikke overbevist og sa bl.a.:

"Statsråd Erik Solheim tok frem, i hvert fall slik jeg oppfattet det, to typer bevis på at bistand hjelper og er effektiv. Han viste til at mange forhold rundt om i verden i dag er bedre enn de var tidligere. Jeg kan skrive under på alt som ble sagt i så måte. Nå nyanserte statsråden det i forhold til om bistand var den eneste løsningen på disse problemene. Jeg vil allikevel si det så sterkt som at jeg tror mye av dette ikke er på grunn av bistanden, men på tross av bistanden. Man kan se mange år tilbake på land som ikke fikk ta del i bistanden, som f.eks. Sør-Korea etter Koreakrigen. Da sa man at landet var så fattig at det var nytteløst å gi bistand til det, for de hadde ikke noe system for å absorbere bistanden. Landet fikk ikke den type bistand som andre land har vært velsignet med, men de klarte seg på en utrolig måte og løftet seg ut av fattigdommen. Så ble et annet eksempel brukt, at nå har Kina, India og Sør-Afrika blitt nye bistandsaktører. Ja, hvorfor f.eks. Kina? De er inne på bistandsmarkedet, men det kan nok ha med andre interesser å gjøre enn at man strengt tatt er opptatt av fattigdomsbekjempelse, slik vi kanskje er det. Uten at jeg skal virke veldig fordomsfull her, vil jeg likevel prøve å dra inn den delen av debatten."

Olav Akselsen (Ap) syntes heller ikke helt overbevist:

"Eg er glad for dei positive utviklingstrekka som utviklingsministeren trekkjer fram. Spørsmålet er likevel om han kan dokumentera at dette har samanheng med bistand, eller om det like godt kan vera slik at ein del av desse utviklingstrekka har kome trass i bistanden."

- Jeg tror det er lett å dokumentere at nesten alle de utviklingstrekkene jeg trakk fram, f.eks. om den medisinske bedringen i verden, har en tett sammenheng med bistand, svarte Solheim, men la også til tanker om bistandens begrensninger:

"Der jeg tror den største grunnen til å sette spørsmålstegn ved bistanden er, er i hvilken grad den er et egnet redskap til å få til det man kan kalle en selvforsterkende økonomisk vekst basert på næringsutvikling i et land."

- Underminering av bistanden

I debatten pekte mange stortingsrepresentanter på andre forhold enn bistand som er av stor betydning for utviklingslandene, som handel, hjerneflukt, gjeld, globalt skattejuks, korrupsjon o.a. Enkelte pekte også på at rike land på ulike vis undergraver bistandens erklærte målsettinger. Alf Ivar Samuelsen (Sp) sa bl.a.:

"Hvis utviklingssamarbeid ikke baseres på de riktige forutsetningene, hjelper det lite at pengene kommer fram. Når Verdensbanken og IMF har stilt betingelser om privatisering av naturressurser i utviklingsland for å overføre bistand eller lån, enten det er av gruveindustrien i Zambia, eller av vann i Bolivia eller Ghana, kan det hende at pengene når fram, men at utviklingen uteblir, eller at fattigdommen øker."

Ågot Valle (SV) var inne på noe av det samme:

"Store pengestrømmer har fra kolonitida og opp til våre dager gått fra sør til nord, i form av renter og avdrag på lån, i form av billige råvarer, i form av at transnasjonale selskaper eier ressurser i sør og tjener seg styrtrike på det."

Hun fikk takk fra utviklingsministeren for å bringe opp noe helt sentralt, nemlig at:

"... på en rekke områder er en av grunnene til at bistand ikke gir så sterke resultater som vi ønsker, at vi – hele vesten og andre rike land – har ført og fører til en politikk som til de grader underminerer det som er formålet med å gi penger. Det komplekse av skatteparadiser, vestlige finansinstitusjoner og korrupte politikere i fattige land bringer mye mer penger ut av disse landene enn det som kommer inn, og det er jo en effektiv underminering av det som er formålet med bistand."

Han viste til erfaringen fra Den kalde krigen og mer generelt at "det er mye som Vesten og Russland har gjort, som undergraver formålet med bistanden".

---

Aktuelle lenker:

• Stortingets referat fra interpellasjonsdebatten om bistand 24.04.07
• Norads årsrapport 2006 om evaluering av norsk utviklingssamarbeid

Annen bistandsdebatt:

• Development Cooperation at a Crossroads: Dead End or New Horizons?, International Symposium, 8 December 2006, Basel, Switzerland, Novartis Foundation for Sustainable Development
  - Yash Tandon: Aid in the Context of North-South Relations
  - Kevin Watkins: Development Cooperation at the Crossroads: Aid, Trade and the Millenium Development Goals
  - Andrew M. Mwenda: Please, Stop Helping Us!
• Aid dependence and the MDGs, by Demba Moussa Dembele, Pambazuka News 08.09.05
• Lite land som humanitær stormakt?, artikkel av Øyvind Østerud i Nytt Norsk Tidsskrift 04/2006
• Norge som fredsnasjon – myte eller virkelighet?, tale av utenriksminister Jonas Gahr Støre på Norges Fredssenter 24.04.06
• The Paris Declaration: Towards enhanced aid effectiveness
• NGO Statement on aid effectiveness, Reality of Aid 2005

Medieklipp og -debatt: 

• – Aka­de­misk op­por­tu­nis­me, Morgenbladet 22.06.07
  Fors­ke­re ved Prio og Nupi be­skri­ver en øko­no­misk hver­dag som vir­ker in­tel­lek­tu­elt hem­men­de og ad­va­rer mot økt po­li­ti­se­ring.
• «Bistandskrig» på to fronter, Debatt av Øyvind Tønnesson i Morgenbladet 22.06.07
  Deler av bistandsmiljøet og en ansvarlig statsråd har vanskelig for å skille mellom ulike typer kritikk, og tvinger derfor forskere inn i et altfor enkelt konfliktmønster, der man enten støtter lojalt opp om bistandsmiljøets mål, institusjoner og praksis, eller blir tankeløse løpe-gutter for Frp.
• Over­ras­ken­de og litt mer­ke­lig, Debatt av Tor­bjørn Tu­myr Nil­sen i Morgenbladet 22.06.07
  Fors­ker­flu­er bør sit­te man­ge ste­der, ikke bare i NO­RAD. Nøy­tra­le fors­ker­flu­er som job­ber for ver­den og på en sånn måte, at Nor­ge ikke bare bør være opp­tatt av at vi er ver­dens­mes­te­re på bi­stand, men også bli ver­dens­mes­te­re i å for­stå hvor­dan bi­stan­den vir­ker.
• Ti-dagers tanker, Kommentar av Erling Rimehaug i Vårt Land 21.06.07
  «Bistand og fred er vekstbransjer med sikre finanser, meningsfylte mål, spennende jobber, interessant liv», skrev maktutreder Øyvind Østerud i fjor høst. En ting er å lese slikt i Aftenposten. Noe annet er å se det i praksis. Og et kjettersk spørsmål meldte seg: Hva om alle pengene som brukes til biler, til lønninger, til boliger, til hotellopphold og middager - hva om de rett og slett ble delt ut til de fattige? Ville effekten blitt dårligere av det?
• Å være blant de Gode, debatt av Barbara Kunz i Aftenposten 17.06.07
  Når "makt" erstattes med "moral", blir gjerne bistand bare et instrument for å posisjonere seg, det blir hjelp for selvbildets skyld.
• Bistandstanker, Morgenbladet 15.06.07
  Forskere som kritiserer norsk bistand anklages for å spre Frp-myter, og stemples som livsfjerne. - Mye bistandsforskning er irrelevant, sier Erik Solheim.
• Utvikling - hvem legger premissene?, debatt av Øystein Tveter i Bistandsaktuelts debattforum 12.06.07
  Utfordringen ligger i kampen for den politiske dagsorden, i det enkelte land og globalt. Den fattige verden, og de fattige i den tredje verden må ta over den politiske dagsorden. Det er vanskelig å få det til. Myndighetene i det enkelte land har liten makt, og følgelig liten eller ingen troverdighet hos sine egne. De er under ild; fra givere som NORAD, og de internasjonale finans- og markedskreftene, på den ene siden, og på den andre, fra folket som stadig presses hardere.
• Norad lever godt på idealisme, debatt av Lasse Kolsberg i Aftenposten 10.06.07
  Jeg vet ikke hva som er verst - at kritikk mot bistandskalaset ties i hjel, eller å drukne i bistandselitens kalkulerte moralisering.
• Bistandskritikerne er heltene, debatt av Karl Erik Schmitt i Aftenposten 10.06.07
  Atle Sommerfeldt kaller seg i Aftenposten 5. juni "en røst fra skyttergraven". Generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp går på offensiven.
• En røst fra skyttergraven, Kommentar av Atle Sommerfeldt i Aftenposten 05.06.07
  En serie akademikere har de siste månedene skrevet kronikker og leserinnlegg der de på ulike måter kritiserer bistanden. Nestoren i dette er professor Terje Tvedt, som endog er belønnet med Fritt Ords pris.
• Politikk er ikke et leketøy, Debatt av Asle Toje i Aftenposten 04.06.07
  I den siste tiden har tre kommentarer i Aftenposten direkte og indirekte referert til mine innspill i bistands-debatten.
• Bistand ingen mirakelkur, Debatt av Erik Solheim i Aftenposten 03.06.07
  Det går trolig mer penger ut av Afrika enn inn til kontinentet. Den som forventer mirakler av bistanden, er nødt til å bli skuffet.
• Selvbilder er nødvendige, Debatt av Halvard Leira i Aftenposten 26.05.07
  Asle Toje har i Aftenposten presentert en kritikk av "myter" og selvbilder i norsk utenrikspolitikk. Det er bra at norske selvbilder kommer i fokus i den utenrikspolitiske debatten, men ikke likegyldig hvordan det skjer.
• En kjetters bekjennelser, Kommentar av Inge Tvedten i Aftenposten 25.05.07
  Terje Tvedt tar det for gitt at bistandsforskere lar seg kjøpe. Det er et lite konstruktivt utgangspunkt.
• Bistandskritikere ties ihjel, Debatt av Øystein Steiro i Aftenposten 24.05.07
  Utviklingsminister Erik Solheims debattinnlegg i Aftenposten 14. mai om den tiltagende kritikken mot norsk bistandspolitikk bærer preg av lettvintheter og generaliseringer.
• Best i bistand, Debatt av Rune Jansen Hagen og Jørn Rattsø i Aftenposten 24.05.07
  Kjetil Storsletten har i Ukeslutt 3. mai satt frem to påstander: Frivillige organisasjoner driver best og billigst, og bistand gjennom dem gir mindre svinn enn budsjettstøtte til myndighetene.
• Er det bare rykter, Solheim?, Debatt av Egil Bakke i Aftenposten 23.05.07
  Utviklingsminister Erik Solheim hevder i en artikkel i Aftenposten 14. mai at han er glad for at vi har fått en kritisk debatt om utviklingshjelpen. Men, understreker han¸ det er viktig at vi unngår Frp-mytemakeriet og ikke bare plukker opp det siste rykte på byen for å bruke det som bevis for at bistanden ikke virker.  
• Når verkar bistand?, Kronikk av Olav Akselsen i Dagbladet 22.05.07
  Skal me lukkast i kampen mot fattigdom, kan me ikkje velja mellom utvikling eller handel. Me må ha både utviklingshjelp og handel - ei hjelp og ein handel som er rettferdig og medfører til utvikling. Me må sikre at bistanden er målretta, resultatorientert og kjem fram.
• Mytene om bistandens fallitt, Kommentar av Erik Solheim i Aftenposten 14.05.07
  Virker bistand? Ja, men ikke alltid, og dårligst hvis den står alene. Trenger vi en kritisk debatt om bistanden? Ja, men basert på fakta, ikke på myter.
• Bistands-Norges folkefiende, Kronikk av Asle Toje i Aftenposten 08.05.07
  Norsk utenrikspolitikk er blitt synonymt med bistand og fredsmegling. Terje Tvedt var blant de første som påpekte åpenbare problemer ved dette.
• Hvem skal bestemme? Sør perspektivet i utviklingsarbeidet må styrkes kraftig, kommentar av Tor Elden på Bistandsaktuelts debattforum 07.05.07
  Sør-perspektivet må styrkes ved å ta Sør på alvor, før de intellektuelle i utviklingslandene samlet går i flokk mot dagens utviklingssamarbeid. De burde for lengst ha dominert debatten. Når de ikke gjør det, skyldes det at de også er blitt en del av bransjen som ikke vil kritisere seg selv, fordi en da vil tape eget utkomme.
• Virker bistanden?, kronikk av Liv Tørres i Ny Tid 04.05.07
  Norsk bistandsdebatt dreide seg lenge mest om hvor mye penger vi skulle gi. Størrelsen på bistandsbudsjettet ble for mange et mål i seg selv. Kanskje mest fordi vi ble redde for at kritikk på innhold og veivalg ville gi kritikerne vann på mølla og dermed redusere bevilgningene. De siste månedene har imidlertid debatten fått mest fokus på om bistand funker eller ei. Den ene debatten er ikke spesielt mer relevant eller informativ enn den andre.
• På tide å skrote bistanden, kommentar av Arnfinn Nygaard i Verdensmagasinet X 01/2007
  – Bistand er politikk, terper utviklingsminister Erik Solheim. Han tar feil. Bistand er lureri og politikk er politikk. Ihvertfall om vi skal tro direktøren for utviklingslandenes egen tenketank, Yash Tandon ved Sør-senteret i Genève. Han tar nå til orde for å begrave ideen om bistand, fullstendig og ugjenkallelig. Han mener at jo fortere «bistand» blir gjort til historie, jo lettere vil det bli å gjøre fattigdom til historie også.
• Norsk bistand - endelig på alvor?, Debatt av Anne Welle-Strand i Aftenposten 18.03.07
  I Aftenposten 12. mars hevder NORAD-direktør Poul Engberg-Pedersen at Asle Tojes kritikk av bistandslobbyens makt (kronikken 9. mars) er en kortslutning. Toje undret om det finnes politisk vilje til å rydde opp og om det er reell interesse for å se om milliardbevilgningene gir resultater. Kritikken er ikke ny.
• Norad tåkelegger om resultater, Debatt av Ola Dvergsdal i Aftenposten 14.03.07
  Direktør Poul Engberg-Pedersen skriver 12. mars at de viktigste resultatene av bistanden oppnås innen utdanning og helse. Men han tier om at det er områder som demokrati, godt styresett og fred som har vært budsjettvinnerne. 
• Kortslutning om bistand, Debatt av Poul Engberg-Pedersen i Aftenposten 12.03.07
  Det er en kortslutning at vi som jobber med bistand ikke tåler kritiske blikk. Vi er sjeleglad hver gang noen skaper bistandsdebatt.
• Bistandslobbyens makt, Kronikk av Asle Toje i Aftenposten 09.03.07
  Norsk bistandspolitikk handler om gode intensjoner, dårlige resultater - og en masse penger. Bistandslobbyen har drevet frem en eventyrlig budsjettvekst ved å skape en lammende enighet om at bistand er viktig.
• Uhjelpen er verre enn du tror, Kommentar av Øystein Sjølie i E24 09.03.07
  De fleste land som har funnet olje, er blitt fattigere på grunn av oljen. Men uhjelpen er verre.
• Effektiv bistand, debatt av Bjørn Klouman Bekken i Dagbladet 18.02.07
  Ettersom Øyvind Østerud nylig har sterkt kritisert utviklingshjelpen for manglende resultater, ble han så vidt nevnt fordi jeg antydet at bistand kunne være en av de mindre årsakene til den nye moderate veksten. Kronikkens lille poeng var at en kritikk av utviklingshjelpens effektivitet i det minste burde ha nevnt at den delen av verden som mottar desidert mest bistand nå faktisk vokser betraktelig raskere.
• Ufortjent oppmerksomhet, deabtt av Øyvind Østerud i Dagbladet 09.02.07
  Ikke noe av det lille - og fullstendig ukritiske - som sies om vestlig bistand torpederer mine poenger. Dette er første gang jeg har sett noen komme på at tall for økonomisk aktivitet i Tanzania i det siste, eller i Mosambik etter borgerkrigen, skulle skyldes vestlig utviklingshjelp.
• Hvorfor går det bedre i Afrika?, kronikk av Bjørn Klouman Bekken i Dagbladet 07.02.07
  Kan noe av veksten skyldes bistand? Øyvind Østerud skrev nylig en artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift som konsekvent undervurderte bistandens positive sider og overvurderte de negative. Hans argumentet om at en økning av bistandsbudsjettet til 1 prosent av BNI vil være skadelig, er ikke overbevisende.
• Bistand er politikk, kronikk av Erik Solheim i Klassekampen 03.02.07
  Med utgangspunkt i mitt foredrag på Bistandstorget 18. januar om politisering av bistand, skriver generalsekretær i Bistandsnemnda Oddvar Espegren i Klassekampen 27. d.s. Espegren uttrykker bekymring for min vektlegging av bistand som politikk. Det er en viktig debatt Espegren reiser og jeg oppfatter heller ikke at vi er grunnleggende uenige om bistandens egentlige vesen.
• Globaliseringens tilstand, Kommentar av Marte Nielsen i Nationen 19.01.07
  Som kontrast til det skapende miljøet på Verdens Sosiale Forum, fremstår NHOs årskonferanse og kampanjen Norge i verden som et ekko fra 15 år tilbake. For 15 år siden, da «den internasjonale utviklingen» fra 80-tallet ble avløst av «globaliseringen», ble den omtalt som døråpneren for en grenseløs verden.
• Uff, nå blir forskjellene mindre, NA24-kommentar av Are Slettan, NA24 18.01.07
  Globaliserings-motstanderne hevder stadig at forskjellen på rike og fattige i verden øker. Men også her tar de feil.
• Bistanden gir resultater, debatt av Poul Engberg-Pedersen i Aftenposten 03.01.06
  Kritikken fra professor Øyvind Østerud og andre av manglende resultater i bistanden er forfeilet. Men jeg er enig i at vi ofte har for ambisiøse mål, og at vi ikke har vært gode nok til å dokumentere resultatene.
• Vi ønsker debatt om bistand, Debatt av Jonas Gahr Støre og Erik Solheim i Aftenposten 20.12.06
  I Aftenposten 18. desember hevder Sunniva Engh og Hanne Hagtvedt Vik at Utenriksdepartementet fører en argumentasjonslinje som hindrer kritisk utviklingspolitisk debatt - en debatt som er nødvendig for at bistanden stadig skal bli bedre. Vi har sjelden vært mer uenig - og enig. 
• Dårlig klima for debatt, debatt av Sunniva Engh og Hanne Hagtvedt Vik i Aftenposten 18.12.06
  Når frykten for reduserte bistandsbevilgninger gir et dårlig klima for nyansert debatt, undergraves selve bistanden. Etter seksti år med utviklingshjelp er en av de klare konklusjoner i internasjonal forskning at resultatene på prosjektnivå varierer fra det vellykkede til å motvirke intensjonen med innsatsen.  
• Frp uetterrettelig om bistand, debatt av Halle Jørn Hanssen i Dagsavisen 15.12.06
  Siv Jensen har en lettvint omgang med historikk og fakta og prøver å skape inntrykket av at norsk bistand vedvarende går til et Afrika preget av diktatorer og forfall.
• U-hjelp til innvortes bruk, kommentar av Nils Morten Udgaard i Aftenposten 08.12.06
  Forskeren Øyvind Østeruds kritikk av norsk tredjeverdenpolitikk frontkolliderer med et massivt bistandsetablissement - mens utenriksminister Jonas Gahr Støre viser talent også som demagog.
• Engasjementet hjelper, kronikk av Jonas Gahr Støre og Erik Solheim i Dagbladet 06.12.06
  Norges politikk for fred og utvikling må være søkende. Vi er åpne for innspill og kritiske syn for å gjøre politikken bedre, både på innhold og metode. Mye av politikken for fred og forsoning er fortsatt å regne som nybrottsarbeid og må løpende vurderes kritisk.
• Betaler Norge for mye for fred?, nrk.no 06.12.06
  Frp kutter milliarder i budsjettet til freds- og demokratitiltak i sitt foreslåtte statsbudsjett. - Kuttet vil gjøre verden farligere, sier Jonas Gahr Støre. Det var duell mellom Jonas Gahr Støre og Siv Jensen i Redaksjon 6. desember 2006.
• - Frp-kutt gjør verden farligere, Dagbladet 06.12.06
  I debatten om utenriksdepartementets budsjett i dag går utenriksministeren til frontalangrep på Fremskrittspartiet.
• - Fredsmekling er blitt sportsgren, Dagbladet.no 06.12.06
  Frp mener Norge har tatt på seg altfor mange freds- og demokratioppdrag. Derfor gjør Frp milliardkutt i budsjettet.