Utdrag fra Arbeiderpartiet: Prinsipp- og handlingsprogram 2001-2005

Innhold:

Utdrag fra Våre utfordringer
 - Demokratiet må fornyes og politikken gjenvinne styringskraft
Utdrag fra Mer Demokrati
 - Et sterkere FN i en bedre organisert verden
Utdrag fra Mer rettferdig fordeling
 - Kamp mot global fattigdom
 - Solidaritet med verdens flyktninger
Utdrag fra Identitet bygt på toleranse og solidaritet
 - Menneskerettigheter

 

Utdrag fra Våre Utfordringer

Demokratiet må fornyes og politikken gjenvinne styringskraft

Globalisering og økonomisk integrasjon fører til at landene, på godt og vondt, blir mer påvirket og gjensidig avhengige av hverandre. Økt samhandel og kontakt på tvers av landegrensene binder landene tettere sammen. Men utviklingen i økonomi og teknologi skaper også nye styringsutfordringer.

Utfordringene er knyttet til problemer og områder som ikke bare angår enkeltland, men hele kloden. Frie kapitalbevegelser og uro i valutamarkedene forsterker økonomisk ustabilitet ett sted, og kan deretter spre den over hele verden. Fattigdom, forurensing og overforbruk truer livsgrunnlaget. Krig, konflikter og terrorisme er hverdagen for mennesker i hele regioner. Titalls millioner flyktninger lever uten å vite hva morgendagen bringer. Internasjonal kriminalitet og mafiavirksomhet utfordrer nasjonale rettssamfunn. Dette er umulig å håndtere for landene hver for seg. Disse utfordringene kan ikke møtes og håndteres av nasjonalstaten.

Men den demokratiske politikken har ikke fulgt med ut over landegrensene. Dermed har den tapt styringskraft. Resultatet er at mer er overlatt til markedet, til store økonomiske maktkonsentrasjoner, til vilkårligheter og til den sterkestes rett. Folkestyret taper innflytelse. Utfordringen er å bygge motmakt i form av institusjoner og samarbeid som gjør det mulig å styre bedre sammen internasjonalt. Og det må skapes et folkelig grunnlag for disse institusjonene i form av et demokratisk ordskifte som går på tvers av stater. Demokratiet må utvides og styrkes på tvers av landegrensene, men det må også fornyes innenfor nasjonalstatens rammer.

 

Utdrag fra Mer Demokrati

Et sterkere FN i en bedre organisert verden

Engasjement i FN og de internasjonale finans- og handelsorganisasjonene er en viktig del av arbeidet for en mer rettferdig og bedre organisert verden. Et fungerende demokrati og folkelig politisk styring er sentrale forutsetninger for alle lands utvikling. Det er også en forutsetning for ansvarlig og forpliktende samhandling mellom land. Ingen land kan alene garantere sikkerhet, fred og stabilitet for seg selv. Globaliseringen stiller økte krav til globale mekanismer for forhandling og styring.

Norge må arbeide systematisk for å styrke det internasjonale samarbeidet for å skape en bedre organisert verden. Arbeidet må foregå globalt så vel som regionalt. Det er ingen motsetning mellom å arbeide for internasjonal rettferdighet og ivareta norske interesser. Som et lite land har Norge sammenfallende interesser med andre land: internasjonale kjøreregler må styrkes og utvikles, konflikter må forebygges i tide, verdenssamfunnet må ta et kollektivt løft for de svakest stilte, og prinsipper som demokrati, menneskerettigheter og godt styresett må bli akseptert som grunnleggende verdier verden over.

FN-systemet ble etablert i en periode med internasjonalisme. Nå må systemet videreutvikles til effektive institusjoner i en globalisert verden. Det er nødvendig å klargjøre hva som skal være FNs rolle, oppgaver og handlingsrom i forhold til den sterke regionaliseringen i verdenssamfunnet. Arbeiderpartiet ønsker et sterkt og handlekraftig FN med mandat og mulighet til å fatte bindende felles vedtak i grunnleggende spørsmål, som verdens folk bare kan løse sammen. FN må fortsatt være et felles instrument for fred, sikkerhet, bærekraftig utvikling og forsvar av menneskerettighetene.

I dag er det stor kontrast mellom det underfinansierte FN-systemet og den enorme rikdom som finnes i den globale private sektor. FN-systemet må søke allianser med nye aktører på den globale arena som også inkluderer privat sektor og det sivile samfunn. I disse nye partnerskapene ligger det store muligheter. Men det ligger også store utfordringer når det gjelder arbeidsmåter, beslutning og styring for å sikre at slike nye allianser styrker FNs handlingskraft og ikke undergraver FNs legitimitet.

Det er et problem for FN at organisasjonen er helt avhengig av bidragene fra medlemslandene, samtidig som mange medlemsland er dårlige betalere. Dette svekker FNs evne til å arbeide effektivt, ikke minst når hurtig innsats kreves. Arbeiderpartiet går inn for at det innføres en avgift på internasjonale valutatransaksjoner som kan brukes til å gi FN et selvstendig inntektsgrunnlag, i tillegg til bidragene fra medlemslandene. Norge bør samarbeide med EU, Canada og andre som også støtter innføringen av en slik avgift.

En viktig forutsetning for et sterkt FN er effektiv oppgaveløsning og avbyråkratisering. Norge må arbeide for en forpliktende reformprosess som gir resultater.

FNs økonomiske og utviklingspolitiske organisasjoner arbeider i for stor grad atskilt fra hverandre og til dels med ulike agendaer. Arbeiderpartiet vil arbeide for at FN-sekretariatet, FNs særorganisasjoner og de internasjonale finansinstitusjonene samordner sitt arbeid bedre, og at sammenhengen mellom det økonomiske og det handelspolitiske feltet videreutvikles og styrkes. Det er nødvendig å finne effektive redskap for politisk styring av den globale økonomien, sikre arbeidstakernes rettigheter og å se arbeid for fred og sikkerhet i sammenheng med økonomisk sikkerhet.

 

Utdrag fra Mer rettferdig fordeling

Arbeiderpartiets fremste oppgave er å kjempe mot fattigdom, arbeidsledighet og sosiale forskjeller. Vi vil gi muligheter og redusere avmakt. Solidaritet, vilje og evne til fordeling er nødvendig nasjonalt og internasjonalt for at alle skal kjenne frihet og sikkerhet.

Dagens urettferdigheter kan ikke møtes med gårsdagens virkemidler. Dagens svar må ta globaliseringen alvorlig. Sammenhengen mellom det nasjonale og det internasjonale er blitt viktigere og tydeligere. Solidaritet, fordeling og demokrati kan ikke skilles.

Fattige land må gis bedre muligheter til å påvirke rammevilkårene for sin egen utvikling. Vi vil arbeide for solidarisk og langsiktig deltakelse i finansiering av utvikling, for å nå globale mål i kampen mot fattigdom. Trygghet er en avgjørende forutsetning for utvikling. Norge skal bidra til fred og sikkerhet internasjonalt og sikre vårt eget lands interesser. I dag lever millioner av mennesker på flukt fra krig og konflikter. Arbeiderpartiet vil arbeide lokalt og globalt for å gi beskyttelse til de som har flyktet fra sine hjem.

----

Kamp mot global fattigdom

Solidariteten og kravene til fordeling kan ikke stanse ved Norges grenser. Arbeiderpartiet vil forsterke kampen mot fattigdom og marginalisering, med vekt på de svakeste landene som ikke har ressurser og evne til å mestre disse utfordringene alene.

Arbeiderpartiet er forpliktet av og vil følge opp FN og OECDs internasjonale utviklingsmål om å redusere andelen av verdens befolkning som lever i fattigdom med minst 50 prosent innen 2015.

En viktig forutsetning for at internasjonalt samarbeid skal lykkes, er at land fører en politikk som er ansvarlig, demokratisk og fattigdomsrettet. Vi må skape et samspill mellom handel, investeringer, gjeldslette, bistand og mobilisering av nasjonale ressurser som er utviklingsfremmende.

For å sikre at økonomisk vekst også kommer fattige til gode, må det treffes politiske tiltak som motvirker markedets tendens til å marginalisere grupper av befolkningen. Det må i størst mulig grad legges etiske normer til grunn for handel. Framfor alt må de fattige gis makt. Dette vil føre med seg til dels harde konflikter i mange land. I denne kampen vil vi stå solidarisk sammen med våre søsterpartier, fagbevegelse og andre organisasjoner som har samme mål som oss.

Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene må ha som sitt primære formål å bidra til redusert fattigdom i verden. Det internasjonale valutafondets (IMF) hovedrolle er å overvåke det internasjonale valutasystem, og det skal bistå sine medlemsland ved alvorlige betalingsbalansevansker. Arbeiderpartiet vil gjennomgå disse institusjonene med tanke på å gi folk i utviklingslandene større innflytelse. Vi er imot tiltak disse institusjonene setter i verk som innebærer økte avgifter på helse og utdanning i utviklingslandene. Globaliseringen og den økte sårbarheten i det internasjonale økonomiske systemet stiller nye krav til disse finansinstitusjonene. Utviklingsbankene må videreutvikle sin pådriverfunksjon for en fattigdomsrettet økonomisk politikk. Dette må utvikles i et demokratisk basert styresett i mottakerlandene.

Norge har sammen med andre små land og land med svake økonomier stor interesse av et internasjonalt regelverk for verdenshandelen som forplikter alle stater. Når konflikter oppstår, gir det de svake en beskyttelse mot de sterke. Derfor er det viktig å delta aktivt i utformingen av regelverket innenfor Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Arbeiderpartiet vil arbeide for en ny bred forhandlingsrunde i WTO der fattige lands spesielle behov og interesser ivaretas. Disse landene må gis en reell mulighet til å delta aktivt i forhandlingene og dermed være med på videreutviklingen av handelsregelverket. Framfor alt må disse landene gis mulighet til å utvikle lokalt næringsliv som gir inntekter og kunnskapsoppbygging også i fattige lag av befolkningen. Utviklingslandene må få bedre muligheter til å delta der beslutningene fattes i WTO, både gjennom økte ressurser til å følge med i forhandlingsprosessen, til å føre tvistesaker, og gjennom bedre adgang til forhandlingsbordet.

Interessene til eierne av de flernasjonale selskapene må vike dersom de kommer i konflikt med fattige menneskers muligheter til å bygge en tryggere økonomisk framtid. Forvaltningen av oljefondet må være i samsvar med målene i norsk utenrikspolitikk. Deler av oljefondet skal investeres etter miljøkriterier. Det internasjonale regelverket om patentrettigheter, slik det nå er styrt gjennom WTO, må ha regler som gir fattige land mulighetene for lokal produksjon av essensielle produkter, som blant annet effektive og rimelige legemidler.

Utviklingslandene må sikres bedre adgang til markeder i industrilandene for sine produkter, samtidig som de gis mulighet til å skjerme sine markeder i oppbyggingsfasen for industri. Det gjelder først og fremst landbruksprodukter. Norge bør ha som målsetting å fjerne alle mengdebegrensninger på import fra de aller fattigste landene og aktivt hjelpe disse landene til å markedsføre sine produkter på det norske markedet. Eksportsubsidiering av norske landbruksprodukter i konkurranse med u-landsprodukter bør opphøre.

Det er et særlig mål å sikre mattilførselen til u-landenes egne innbyggere, å stimulere "sør-sør" handelen og å overføre teknologi slik at landene i sør blir mindre avhengig av import av industriprodukter fra det rike nord. På den måten kan de bygge opp sin økonomi slik at de blir beredt til å delta i verdenshandelen på lik linje med de nåværende i-landene.

Norge må fortsette arbeidet for å legge press på u-land der faglige rettigheter ikke blir respektert, og der barns rettigheter krenkes. Dette må ikke kunne misbrukes av industrilandene for å beskytte sitt eget næringsliv. Norge må jobbe for at sosiale standarder og krav om miljøvennlig produksjon blir en del av WTO-avtalen.

Gjeldsproblemet for de fattige landene er utålelig. Det bidrar til å opprettholde fattigdom og avmakt. Det haster med en gjeldslette som frigjør landenes ressurser til investeringer i utvikling. Norge har besluttet ensidig 100 prosent gjeldslette for de fattigste og mest gjeldstyngete landene. Arbeiderpartiet vil bruke gjeldsplanen raskt og optimalt for 100 prosent avvikling av norsk utestående gjeld med fattige land og være pådriver for å få de store kreditorlandene med. Norge skal være en aktiv alliansebygger i internasjonale fora om flernasjonale gjeldsspørsmål og finansiering av gjeldslette. Avviklingen av gjeld bør kobles til krav om demokratireformer i mottakerlandene.

Bistand kan aldri alene løse fattigdomsproblemene i verden. Men det er et nødvendig tillegg til andre virkemidler for at land skal kunne ta eget ansvar, både i forhold til egen befolkning og til globale fellesoppgaver. Arbeiderpartiet vil holde fast ved målet om at Norge skal trappe opp vår ODA-baserte (Official Development Aid) bistand til en prosent av bruttonasjonalinntekten i løpet av stortingsperioden.

Vi vil åpne for at en betydelig andel av veksten i bistandsbudsjettet øremerkes for tiltak i fattige land i Øst- og Sentral- Europa, Russland og andre land i det tidligere Sovjetunionen, og vi vil arbeide for en omlegging av de internasjonale reglene for hvilke land som kan motta såkalt ODA-godkjent bistand.

Arbeiderpartiet ønsker mottakeransvar og resultatorientering i bistanden, der fokus rettes mot landenes egne utviklingsmål. Vi vil fortsatt opprettholde langsiktig partnerskap for utvikling mellom Norge og noen enkeltland og bruke det flernasjonale systemet optimalt. Vi ønsker økt satsing på multilateral bistand blant annet gjennom UNDP. Vi ønsker også å vurdere mer regional tilnærming til bistanden.

Satsing på helse, utdanning, tilgang på vann og sanitærforhold er grunnleggende for bedre levekår og livskvalitet. Vi vil gjøre en særlig innsats for at jenter skal få utdanning og støtter FNs mål om at innen 2015skal alle være sikret tilbud om grunnskoleutdanning. Rundt 70 prosent av verdens fattige er kvinner. En fattigdomsorientert bistand må være kvinnerettet. Økt satsing på utdanning og helse for kvinner må være basis, og samtidig må vi sikre at kvinner får delta i den økonomiske utviklingen på linje med menn. Bistanden må bidra til å sikre kvinners rett til å inngå kontrakter, eie jord, arve, ha kontroll over og adgang til å låne penger, samt adgang til arbeidsmarkedet. Ordninger med mikrokreditt og prosjekter som gir kvinner økt innflytelse, må utvikles ytterligere.

Bistanden må fremme demokrati og institusjonsutvikling. Arbeidet mot korrupsjon er helt sentral. UNDPs satsing på ”good governance” er en linje Arbeiderpartiet mener bør vektlegges i bistandsarbeidet.

Satsing på vaksinering er basis for gode helsetjenester. Arbeiderpartiet vil at Norge skal bidra med både penger og fagkunnskap for å sikre at alle barn blir vaksinert og får et grunnleggende helsetilbud.

Hiv og aids har utviklet seg til å bli en internasjonal krise av enorme dimensjoner, og er i stor grad et fattigdomsproblem. I de land som er hardest rammet, står hele folkegrupper og generasjoner i fare for å bli utryddet, og mange av de framskrittene som er gjort for å redusere fattigdom og marginalisering i utviklingsland blir reversert. Mer enn 34 millioner mennesker lever nå med hiv eller aids, 95 prosent av dem i utviklingsland. Kvinner, barn og ungdom er mest sårbare.

Arbeiderpartiet vil arbeide for en bred mobilisering mot hiv og aids, med utgangspunkt i en erkjennelse av at problemet angår alle. Vi vil bidra til at innsatsen mot aids styrkes, både ved at det bevilges mer penger, og gjennom å sørge for at ressursene brukes mer strategisk og målrettet. Spredning av kunnskap om sykdommen, og om hvordan både kvinner og menn skal beskytte seg mot smitten, er av avgjørende betydning, og kampanjer bør gjennomføres på lokale premisser. Å bidra til en styrking av kvinners rolle i samfunnet, og en større grad av økonomisk uavhengighet for kvinner, vil også være viktige tiltak i arbeidet mot aids. Aids-forskningen må intensiveres, og det internasjonale samfunnet må etablere ordninger som sikrer den fattige delen av verden tilgang til aktuelle medikamenter. En viktig del av arbeidet mot hiv og aids er også å bidra til at mennesker som allerede er smittet, møtes med respekt og omsorg, og at barn og unge som mister foreldre og familie, blir tatt hånd om.

Hver fjerde bistandskrone fra Norge går via de frivillige organisasjonene. Da må vi være sikre på at dette er en effektiv bruk av bistandsmidler. Arbeiderpartiet ønsker derfor en gjennomgang av organisasjonenes plass i bistandspolitikken.

Arbeiderpartiet vil arbeide for å få næringslivet med i en helhetlig utviklingspolitikk. Bærekraftige samfunn er avhengige av lokal verdiskaping. Derfor er investeringer viktig, og måten næringslivet engasjerer seg på, er avgjørende. Det er viktig å legge forholdene bedre til rette. Støtteordninger og regelverk for næringsrettet bistand må forenkles og forbedres. Samtidig må det stilles krav til næringslivet om at man er seg sitt sosiale ansvar bevisst. Grunnleggende sosiale standarder, miljøkrav og menneskerettigheter må respekteres blant alle som samarbeider med og i utviklingslandene.

Inndelingen av utenrikspolitikken i en nord-sør akse som dreide seg om utvikling, og en øst-vest akse som dreide seg om sikkerhet hører den kalde krigen til. Effektive strategier for å bekjempe fattigdom, fredelig konfliktløsning og krisehåndtering må legges til grunn for våre relasjoner, både i våre nærområder og globalt.

Arbeiderpartiet vil søke å skape størst mulig helhet i utenrikspolitikken ved å legge vekt på sammenhengene mellom utvikling, sikkerhet, og handelspolitikk. Vår internasjonale politikk er basert på en forpliktelse til stadig å arbeide for bedre internasjonale relasjoner, våpenkontroll og nedrustning, en rettferdig økonomi og en utvikling som fører ut av fattigdom og respekterer menneskerettighetene.

----

Solidaritet med verdens flyktninger

Det globale flyktningeproblemet er stort og tragisk, og det utfordrer verdenssamfunnets solidaritet og handlingsevne. Alle mennesker som tvinges på flukt, angår oss. Det er over 20 millioner flyktninger i verden, mer enn halvparten av dem har krysset en landegrense og regnes derfor som flyktning i henhold til FNs flyktningekonvensjon. De øvrige er hovedsakelig internt fordrevne i eget land.

Et sentralt utviklingstrekk de siste årene er at voldelige konflikter oftere utspilles innenfor et land snarere enn mellom nasjoner. De internt fordrevne flyktningene omfattes ikke av flyktningekonvensjonens bestemmelser. Arbeiderpartiet mener Norge må styrke sin pådriverrolle for å få bedre beskyttelse av internt fordrevne. Det internasjonale hjelpeapparatet må settes i stand til å kunne ta seg av begge grupper flyktninger.

Den absolutt største delen av verdens flyktninger befinner seg i sin egen region. De fleste naboland til et land i konflikt viser solidaritet ved å være vertsland for store flyktningegrupper. For å være med å fordele byrdene er det viktig at det internasjonale samfunnet bidrar med humanitær bistand og støtter opp om politiske tiltak som kan føre fram til varige løsninger på konfliktene. Norge er i dag et foregangsland blant giverlandene til FNs arbeid for flyktninger. Samtidig som vi skal opprettholde vårt bidrag til FNs høykommissær for flyktninger, vil vi også arbeide for at de rike landene må gi Høykommissæren flere ressurser og bedre virkemidler for å få til et felles løft for verdens flyktninger.

Majoriteten av flyktninger og internt fordrevne i verden er kvinner og barn. Det må legges til rette for at kvinnene i perioden de er på flukt, er sikret mot overgrep, og at de får anledning til å utdanne seg, arbeide, eller delta i andre aktiviteter slik at kvinnenes posisjon - også etter at konflikten er over - styrkes.

Norsk flyktningepolitikk bygger på FNs flyktningekonvensjon og andre internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Alle asylsøkere som kommer til Norge fordi de trenger beskyttelse fra forfølgelse i hjemlandet, skal få dette. Alle asylsøkere skal sikres lik og rettferdig behandling på individuelt grunnlag. Utover dem som er direkte forfulgt i hjemlandet, har Norge også en tradisjon for å bevilge opphold på humanitært grunnlag til asylsøkere som av ulike grunner, blant annet sterke menneskelige hensyn, bør få bli i Norge. I land der krig og konflikter leder til masseflukt, kan Norge bevilge kollektiv beskyttelse til grupper av flyktninger, noe som besluttes i samråd med FNs høykommissær for flyktninger i hvert enkelt tilfelle. Norge tar hvert år i mot flyktninger via Høykommissæren, såkalte overføringsflyktninger. Ut fra anbefalinger om en internasjonal byrdefordeling fra Høykommissæren bør Norge være villig til å motta et økt antall slike flyktninger.

Fordi ankomsten av asylsøkere til vår verdensdel alltid berører flere land, er det nødvendig for Norge å samarbeide nært med våre naboland, både i Norden og EU, spesielt i situasjoner der nærtliggende konfliktområder skaper store flyktningestrømmer. Lovverk og behandling av asylsøknader må tilfredsstille minstestandarder som sikrer en mest mulig ensartet behandling av asylsøkere som kommer til Europa. Mange av de tidligere østeuropeiske statene opplever også tilstrømning av asylsøkere. Det er derfor viktig at disse landene får støtte til utvikling av mottakssystemer og lovgivning for flyktninger. Norge må bidra til dette gjennom internasjonale samarbeidsfora.

 

Utdrag fra Identitet bygt på toleranse og solidaritet

Menneskerettigheter

Menneskerettighetene omfatter både sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Disse kan ikke sees uavhengig av hverandre. Det er først når alle rettighetene er respektert at vernet om det enkelte individ er fullstendig. Derfor er menneskerettighetene udelelige. De er også universelle; de gjelder for alle mennesker.

At alle land slutter seg til menneskerettighetskonvensjonene, er en viktig forutsetning for å sikre at de respekteres overalt. Arbeiderpartiet vil understreke Norges ansvar for å innarbeide sentrale menneskerettighetskonvensjoner i norsk lov. Barne- og kvinnekonvensjonen skal innarbeides i norsk lovgivning.

Det er i kritiske og vanskelige situasjoner at ansvaret for menneskerettigheter settes på prøve. De som ikke er i besittelse av en sterk stemme i hverdagen og i det offentlige ordskiftet, har de samme rettigheter som andre. Dette gjelder enten det er snakk om barn, minoriteter, funksjonshemmede eller mennesker som har begått handlinger flertallet forakter.

Informasjon, undervisning og utdanning er blant de viktigste virkemidlene for å verne om og fremme menneskerettighetene. Derfor vil Arbeiderpartiet bidra til forsterket innsats innenfor forskning, utdanning og opplysningsarbeid på dette området. Debatt og meningsbryting er grunnleggende for bygging av holdninger. Derfor vil vi øke støtten til informasjonstiltak og debatt som organisasjoner, institusjoner og lokalsamfunn tar initiativ til.

Teknologiske nyvinninger gir nye muligheter, men utfordrer også våre etiske grenser. Dette gjelder særlig innenfor bio- og genteknologi. Arbeiderpartiet vil utnytte teknologien til menneskenes beste. Da må vi satse på forskning for ny viten, men samtidig må vi sørge for å sikre personvern, individers integritet og gjøre nye oppdagelser allment tilgjengelige. Åpen og grundig debatt er nødvendig, særlig på områder som er etisk vanskelige. Arbeiderpartiet vil bidra til dette.

Arbeiderpartiet vil arbeide for en videre utvikling av forpliktende globale etiske regler. En oppfølging av dette ligger til grunn for alt vårt bistandsarbeid og internasjonale engasjement.

Formelt er det bare individer som har menneskerettigheter, og det er bare statene som har plikt til å overholde dem. De rettighetene som tilkommer alle verdens borgere, hviler på nasjonalstatenes evne og vilje til å overholde dem. Verken en person, en geriljagruppe eller et ikke-statlig konsern kan påtales for brudd på menneskerettighetene. Derimot kan staten holdes ansvarlig for å ikke hindre at bruddene skjer.

De siste tiår er preget av en utvikling der multinasjonale selskapers makt har vokst enormt, på bekostning av nasjonalstatens. Arbeiderpartiet mener at det ikke lenger er tilstrekkelig å la hele ansvaret for menneskerettighetene ligge på nasjonalstatene. Multinasjonale selskaper bør selv ha ansvar for å overholde menneskerettighetene.

Det er antatt at rundt 300 000 barnesoldater deltar i væpnede konflikter verden over. Mange av disse er under 15 år. Arbeiderpartiet vil jobbe for at det i den valgfrie tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen innarbeides et absolutt forbud mot at barn under 18 år er med i væpnede konflikter. Forbudet må også gjelde tvungen eller frivillig rekruttering av personer under 18 år til staters væpnede styrker og til væpnede opposisjonsgrupper

Det internasjonale samfunnet må sikre at krigsforbrytelser, folkemord og andre forbrytelser mot menneskeheten rettsforfølges. Arbeiderpartiet vil arbeide internasjonalt for at Roma-statuttene for en permanent internasjonal straffedomstol raskt ratifiseres, slik at det internasjonale samfunn gis mulighet til å rettsforfølge overgripere der det nasjonale rettsapparat svikter.

Utviklingsarbeid og menneskerettigheter er to sider av samme sak. Utvikling er en forutsetning for og et bidrag til oppfyllelse av grunnleggende menneskerettigheter. Menneskerettighetene er grunnlaget for felles spilleregler i enhver utviklingsprosess. Arbeiderpartiet vil arbeide for at det utvikles mer effektive og treffsikre internasjonale mekanismer for å reagere mot brudd på menneskerettighetene. Vi ønsker ikke sanksjoner som rammer en uskyldig sivilbefolkning og befester totalitære regimer, men mer målrettede sanksjoner som støtter opp om positive krefter og mer direkte rammer de som er ansvarlige for at menneskerettighetene brytes.

Dødsstraff er uakseptabelt i forhold til den mest grunnleggende rettighet vi har, retten til liv. Arbeiderpartiet vil at Norge fortsetter arbeidet for å avskaffe dødsstraff i de land i verden som fortsatt praktiserer dette. Det er særlig viktig å jobbe overfor våre allierte, USA og Tyrkia. Dersom alle vestlige land avskaffer dødsstraff, ville det bli lettere å bekjempe dette på global basis. Norge vil samarbeide med EU om å bekjempe dødsstraff.