Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

FN og private selskapers interesser

John Y. Jones hevder i et innlegg i Ny Tid 8. Desember at vaksinealliansen GAVI, som Norge er en stor bidragsyter til, først og fremst støtter farmasi gigantene og har liten effekt for fattige barn i sør. I et svar fra statssekretær Morten Wetland ved Statsministerens kontor hevdes det at GAVI tvert i mot bidrar til å senke vaksinepriser og sikre immunisering. Innleggene tar opp en grunnleggende problematikk: hvorvidt FN organisasjoners samarbeid med private selskaper bidrar til å nå sentrale utviklingsmål, eller om det snarere bidrar til å sikre selskapenes interesser.
Av Benedicte Bull og Desmond McNeill, Senter for utvikling og miljø (SUM) | Fredag 26. januar 2007

(Innlegg sto på trykk i Ny Tid 26.01.07, les debatten her)

Det er temaet for vår nye bok ”Development Issues in Global Governance: Public-Private Partnerships and Market Multilateralism” (Routledge, 2007) som ble lansert forrige uke. Der spør vi om vi er på vei mot et nytt FN system innen utvikling, og hva som er konsekvensene av dette. Svaret på det første spørsmålet er ”ja”. Vi ser fremveksten av et multilateralt system vi kaller ”markedsmultilateralisme”. I det systemet er stater fremdeles de viktigste aktørene, men FN organisasjonene søker i stadig større grad å nå sine mål ved å spille på lag med markedskrefter.

Hva slags konsekvenser får det? I boka undersøker vi fire områder: arbeid for å oppnå helse for alle (inkludert vaksinasjon), å bygge bro over ”informasjonskløften”, å bekjempe barnearbeid, og å sikre vanntilførsel i fattige områder. I dette arbeidet har ulike FN organisasjoner og Verdensbanken vært ledende. Resultatene varierer i ulike sektorer. Vi konkluderer med at de mest vellykkede partnerskapene er å finne innen helsesektoren. Siden dette også er temaet for debatten i Ny Tid, la oss se litt nærmere på Jones’ og Wetlands påstander.

Jones innlegg bygger først og fremst på en grunnleggende selvmotsigelse: på den ene siden viser han til at det var på høy tid at et initiativ ble tatt for å øke vaksinedekningen i fattige land, etter dramatisk fall på 90-tallet. Dette stemmer. Samtidig hevder han at UNICEF hadde en mangeårig suksess på dette området (hvorfor falt da vaksinedekningen?) og at barn, først nå etter GAVIs introduksjon, får kjenne konsekvensene av patentregimet for vaksiner på kroppen. Dette stemmer ikke. Man kan være uenig i patentregimet og GAVIs metoder, men det er umulig å være uenig i at GAVI har økt vaksinedekningen betydelig. Jones slår også GAVI alliansen i hardtkorn med andre former for partnerskap med farmasøytiske selskaper og overser dermed viktige forskjeller mellom dem. Et eldre og mindre profilert partnerskap mellom WHO og den farmasøytiske industrien for å sikre nye medisiner mot tropiske sykdommer har stått bak utviklingen av over halvparten av disse de siste 30 årene. 

Men det GAVI hittil ikke har klart er å senke vaksineprisene betydelig. GAVI valgte, blant annet etter press fra de fattige landene selv, å satse på dyre, høyteknologi vaksiner. GAVIs stab og støttespillere har hele tiden hevdet at prisene kommer til å falle etter hvert på grunn av etterspørselsøkning og nye produsenter. Det samme gjør Wetland. Vi får håpe at spådommene endelig slår til. Uansett er dette et problem for GAVI som må løses om de fattige landene selv skal kunne ta over vaksinasjonsprogrammene etter at GAVI tar slutt.


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.