FN og private selskapers interesser
(Innlegg sto på trykk i Ny Tid 26.01.07, les debatten her)
Det er temaet for vår nye bok ”Development Issues in Global Governance: Public-Private Partnerships and Market Multilateralism” (Routledge, 2007) som ble lansert forrige uke. Der spør vi om vi er på vei mot et nytt FN system innen utvikling, og hva som er konsekvensene av dette. Svaret på det første spørsmålet er ”ja”. Vi ser fremveksten av et multilateralt system vi kaller ”markedsmultilateralisme”. I det systemet er stater fremdeles de viktigste aktørene, men FN organisasjonene søker i stadig større grad å nå sine mål ved å spille på lag med markedskrefter.
Hva slags konsekvenser får det? I boka undersøker vi fire områder: arbeid for å oppnå helse for alle (inkludert vaksinasjon), å bygge bro over ”informasjonskløften”, å bekjempe barnearbeid, og å sikre vanntilførsel i fattige områder. I dette arbeidet har ulike FN organisasjoner og Verdensbanken vært ledende. Resultatene varierer i ulike sektorer. Vi konkluderer med at de mest vellykkede partnerskapene er å finne innen helsesektoren. Siden dette også er temaet for debatten i Ny Tid, la oss se litt nærmere på Jones’ og Wetlands påstander.
Jones innlegg bygger først og fremst på en grunnleggende selvmotsigelse: på den ene siden viser han til at det var på høy tid at et initiativ ble tatt for å øke vaksinedekningen i fattige land, etter dramatisk fall på 90-tallet. Dette stemmer. Samtidig hevder han at UNICEF hadde en mangeårig suksess på dette området (hvorfor falt da vaksinedekningen?) og at barn, først nå etter GAVIs introduksjon, får kjenne konsekvensene av patentregimet for vaksiner på kroppen. Dette stemmer ikke. Man kan være uenig i patentregimet og GAVIs metoder, men det er umulig å være uenig i at GAVI har økt vaksinedekningen betydelig. Jones slår også GAVI alliansen i hardtkorn med andre former for partnerskap med farmasøytiske selskaper og overser dermed viktige forskjeller mellom dem. Et eldre og mindre profilert partnerskap mellom WHO og den farmasøytiske industrien for å sikre nye medisiner mot tropiske sykdommer har stått bak utviklingen av over halvparten av disse de siste 30 årene.
Men det GAVI hittil ikke har klart er å senke vaksineprisene betydelig. GAVI valgte, blant annet etter press fra de fattige landene selv, å satse på dyre, høyteknologi vaksiner. GAVIs stab og støttespillere har hele tiden hevdet at prisene kommer til å falle etter hvert på grunn av etterspørselsøkning og nye produsenter. Det samme gjør Wetland. Vi får håpe at spådommene endelig slår til. Uansett er dette et problem for GAVI som må løses om de fattige landene selv skal kunne ta over vaksinasjonsprogrammene etter at GAVI tar slutt.