(Debattinnlegg i Ny Tid 26.01.07, les debatten her)

På den annen side er dette ikke lett. Deltakelse fra Sør på seminarer, konferanser og i andre sammenhenger i Norge kan iblant få et rituelt preg. Slik bør det ikke være og her er trolig Solheim og jeg enige. Det bør gjøres bevisste valg som sikrer den bredde og representativitet vi ønsker.

Det er flott at Solheim har bedt medlemmene i utvalget, som han mener representerer den nødvendige bredden, være ”utradisjonelle i sine analyser, og uredde og nytenkende i sine anbefalinger”. Det kan imidlertid være begrenset hva stadig nye utvalg klarer å hoste opp av slikt, selv om de har fått mulighet til å innhente faglige innspill fra Sør og å besøke et utviklingsland. Jeg tror resultatet kunne blitt atskillig mer utradisjonelt, uredd og nytenkende dersom Solheim hadde gjort dette omvendt: oppnevnt et bredt utvalg med representanter fra Sør, som fikk anledning til å innhente faglige innspill fra forskere og eksperter i Norge, samt besøke Norge ”for å få første hånds kjennskap til det omfattende fagområdet utvalget skal dekke” (slik Solheim mener utvalget vil få ved å besøke et utviklingsland).

Solheims fremgangsmåte er omtrent som om regjeringen skulle nedsatt et utvalg bestående av et bredt utvalg representanter fra norsk fagbevegelse for å fremme forslag om norsk næringslivspolitikk, med mandat til å bestille faglige innspill fra næringslivet og innlagt besøk i NHOs sekretariat.

Men gjort er gjort. La oss nå håpe av utvalget utnytter de muligheter de har til å innhente utradisjonelle, uredde og nytenkende innspill fra Sør.