(Kommentaren sto på trykk som kronikk i VG 12.01.07)

Et paradigmeskifte kalles det når vi går fra en oppfattning av virkeligheten til en annen. Vi opplever nå et slikt skifte; takket være mange forskningsrapporter, miljøbevegelsens nødvendige gneldring, mediedekningen og en gryende politisk oppvåkning. I ettertid vil vi se at den mest avgjørende enkelthendelsen egentlig fant sted i oktober 2006, med briten Nicolas Stern og hans rapport. Utslagsgivende har vært at Stern-rapporten ikke er laget av en naturvitenskapsmann, men av en økonom med arbeidserfaring fra Verdensbanken. Den britiske regjeringen hyrte ham inn til å lage en egen rapport på 572 sider om de økonomiske kostnadene ved ikke å gjøre noe med klimaendringene nå.

Dette er den første rapporten av sitt slag og den vil forandre våre politiske prioriteringer i årene som kommer. Rapporten er et nøkternt overslag og viser at det kan koste verden nærmere 50 trillioner kroner om ingenting blir gjort, og at så mange som 200 millioner mennesker kan drives på flukt på grunn av tørke og oversvømmelser, blant annet i Bangladesh, India og Egypt.

Den britiske statsminister Tony Blair ble kalt en logrende puddel pga sin ukritiske støtte til George Bushs Irak-krig.  Han har nå vist seg som en skikkelig bulldogg – ja, nærmest som en Churchill. Han taler på en måte som børsen, investorene og industrien forstår:.”For hvert pund vi bruker nå, kan vi spare fem i fremtiden”, sier Blair og finansminister Gordon Brown (gnien skotte, må tenke utgifter!) om klimautfordringene og er opptatte av å ha et beboelig øyrike også i fremtiden. De er derfor genuint bekymret ikke bare for Bangladesh, men like mye for at London må evakueres om havnivået stiger flere meter pga issmelting i Arktis.

Ifølge rapporten kommer ikke verden til å behøve å ta valget mellom å gjøre noe med drivhuseffekten og økonomisk vekst, slik USAs president George W. Bush påstår. Det vil føre til langt verre konsekvenser for den økonomiske veksten ikke å gjøre noe. Verden må bruke 1 prosent av BNP til å redusere den globale oppvarmingen. Ifølge rapporten vil prisen for å utsette tiltak mot drivhuseffekten koste like mye som første verdenskrig, annen verdenskrig og depresjonen i 30-årene til sammen.

Stern peker på at om Storbritannia skulle stenge alle sin kraftverk nå, ville reduksjonen i utslipp være opphevet i løpet av 13 måneder på grunn av økende utslipp i Kina. Storbritannia mener derfor verdens stormakter må bli enige om en ny klimaavtale som kan etterfølge Kyoto-avtalen, innen 2009.

Tall fra MMIs verdimålings-prosjekt Norsk Monitor viser at også her hjemme har vanlige folks bekymring for miljøproblemene økt igjen. Det gjør det lettere for regjeringen å iverksette de tiltakene som det norske lavslippsutvalget foreslår. Denne norske rapporten er vår lokale Stern rapport. Leder av utvalget, Professor Jørgen Randers, peker på samme måte som Stern på hvor lite dette egentlig vil koste oss, om vi handler nå.

For to år siden ba dronning Elisabeth Blair om å ta opp klimasaken med Bush. Hun observerte endringer i fuglelivet rundt seg på sine kongsgårder og var redd for at den amerikanske presidenten ikke tar klimautfordringen alvorlig nok. Blair leverer nå første del av varene og klima er førsteprioritet. Klimakonferansen i Nairobi i november i fjor kom for kloss opp til Stern-rapportens lansering til at denne hadde fått festet seg. Amerikanske kommentatorer spår derimot at Stern-rapporten vil være referanseverket fremover og på alle beslutningstagers lepper i løpet av 2007. Først og fremst fordi den vil være gjenstand for omfattende høringer i det amerikanske Senatet. Da vil det begynne å skje ting.

Tony Blair har vist internasjonalt lederskap på klimasiden og vært med i forsøket på å løfte klimaspørsmålet slik han i sin tid løftet spørsmålet om fattigdom i Afrika gjennom formannsvervet i EU og i G-8 gruppen. Tyskland har formannskapet i løpet av 2007 og vil ta opp hansken.

I 2007 vil vi se flere eksempel på at lovapparatet tas i bruk for å tvinge klimaverstinger til å ta ansvar. Inuitter har allerede stevnet USA for den Interamerikanske kommisjonen for menneskerettigheter. USA anklages for brudd på menneskerettigheter pga global oppvarming. Inuittene argumenterer for at global oppvarming skader kulturen deres, livet, maten og helsen ved radikalt å endre det arktiske miljøet som inuittenes livsgrunnlag avhenger av.

I mellomtiden får vi her hjemme tro at nyttårsforsettene til våre næringslivsledere dreier seg om mer enn størrelsen på fremtidige opsjoner. Det nye superkonsernet Statoil-Hydro gjør Norge til en langt sterkere markedsaktør på klimasiden, og det er opp til staten å legge til rette for at selskapet er verdensledende både på etikk- og miljøsiden, inkludert CO2 håndtering. Så får vi håpe på bedre skiføre etter hvert, slik at vi får brukt de nye skiene vi fikk til jul. 2007 er tiden for et nytt klima, med varmere engasjement og kaldere rasjonalitet.