Det var perspektiv over innledningen i Olav Akselsens (Ap) åpningsinnlegg da Stortinget nylig drøftet regjeringens forslag til bistandsbudsjett for 2007 (les mer her):

"Verda er i total forandring. Framveksten av dei nye økonomiane vil endra kvardagen vår. Ein vedvarande og sterk vekst i land som India og Kina, men òg i land som Russland og Brasil, vil globalt truleg ha større effekt enn Berlinmurens fall. Fordi denne utviklinga går gradvis og ikkje kan tidfestast til ein spesiell dato eller til ei konkret hending, får denne utviklinga mindre merksemd enn ho burde."

Utenrikskomiteens leder, Olav Akselsen (Ap)

- Dette vil endra maktbalansen i verda, mente Akselsen. Likevel, Norges rolle og holdning i forhold til slike perspektiver var ellers lite framme i budsjettdebatten.

Det sentrale gjennomgangstemaet var regjeringespartienes og det bredere flertallets skuffelse over at Høyre hadde lagt seg på en vesentlig lavere vekst i bistandsbudsjettet enn flertallet (og dermed også sine tidligere regjeringspartnere) og det samme brede flertallets angrep på Fremskrittpartiets forslag om å halvere bistanden. - Frp-kutt gjør verden farligere, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre til Dagbladet samme dag (les mer her).

Forøvrig ble en rekke andre temaer tatt opp og belyst og drøftet, der ord som "krav" og "resultater" ofte gikk i gjen - enten det var snakk om politikk og virksomhet/bistand i eller gjennom FN, Verdensbanken eller de frivillige organisasjonene. På dette feltet fant Venstres Anne Margrethe Larsen grunn til å minne om at en av bærebjelkene i bistandspolitikken er "eierskap til egen utvikling" og avsluttet sitt hovedinnlegg slik:

"Dette stiller oss overfor et vanskelig dilemma. Vi ønsker styring og kontroll, samtidig som vi ønsker å fremme eierskap til egen utvikling."

Andre temaer, som korrupsjon og godt styresett, ble også tatt opp og også miljø ble nevnt av mange i en debatt der en underliggende forutsetning for utvikling og fattigdomsbekjempelse ofte er økonomisk vekst. Det var først mot slutten av debatten at Høyres Børge Brende understreket utfordringene vi står overfor og behovet for å se miljø og utvikling i sammenheng:

"Med en milliard mennesker som fortsatt lever på en dollar eller under en dollar om dagen, trenger vi vekst, men den må være bærekraftig. Nullvekst er ingen løsning, men å frikoble den økonomiske veksten fra veksten i miljøfarlig utslipp er helt nødvendig. Utfordringen blir derfor å stimulere en økonomisk vekst uten en vekst i ødeleggelsene av våtmarker, biologisk mangfold og regnskog og i skadelige kjemikalier og søppel."

Sist uke presenterte forøvrig kunnskapsminister Øystein Djupedal og miljøvernminister Helen Bjørnøy den nye handlingsplanen for utdanning for en bærekraftig utvikling, der utviklingsdimensjonen langt på vei var fraværende (les mer her).

Nedenfor ser vi nærmere på noen av temaene og debattene fra Stortinget budsjettdebatt.

- Engasjement hjelper

FrPs Morten Høglund ga i sitt hovedinnlegg anerkjennelse til flertallets god vilje:

"Ikke bare snakker alle høyt om det, de viser det ved aktiv handling, og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at mine kolleger har de beste hensikter når det kommer til å fremme utvikling. Problemet for utviklingslandene er altså ikke at ingen bryr seg, eller at ingen forsøker å hjelpe. Tvert imot, mange ganger flommer givergleden over."

- Problemet dreier seg snarere om resultater og vilje til å føre en effektiv og målrettet politikk som ikke bare skadebegrenser, men som tar tak i de langsiktige, strukturelle problemene, mente han videre og konkluderte:

"Nå ville man kanskje tro at etter noen år eller tiår med samme resepten og få resultater ville man endre politikk. Men nei, da øker man bare dosen."

Regeringen og regjeringspartiene svarte i grove trekk at deres budsjett nettopp var uttrykk for nytenkning og alternativ politikk og viste delvis også til støtte fra sivilsamfunnet (les f.eks. mer her). De oppfordret FrP til å fremme konstruktive forslag i stedet for bare å kutte.

Forskjellen mellom regjeringspartiene og FrP er "aktivt engasjement versus passiv tilpasning", mente utviklingsminister Erik Solheim. I en kronikk i Dagbladet samme dag understreket Solheim og utenriksminister Jonas Gahr Støre at "engasjement hjelper" (les hele kronikken her). Kronikken var et tilsvar på en lengre artikkel av professor Øyvind Østerud i sist nummer av Nytt Norsk Tidsskrift: Lite land som humanitær stormakt?, der Østerud bl.a. hevdet at "engasjementspolitikken symboliserer et lite, ufarlig lands misjon i verden".

Debatten om FrPs foreslåtte budsjettkutt fortsatte i ulike kanaler også etter at debatten i Stortinget var over. På bakgrunn av denne debatten gikk tidligere generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Halle Jørn Hanssen, hardt ut mot FrP-leder Siv Jensens kunnskapsnivå (les mer her):

"Siv Jensen har en lettvint omgang med historikk og fakta og prøver å skape inntrykket av at norsk bistand vedvarende går til et Afrika preget av diktatorer og forfall."

Høyres Finn Martin Vallersnes pekte på sin side på at "vår aktive utviklingspolitikk bør koples med en god porsjon beskjedenhet" og begrunnet det slik:

"Det store norske bistandsbudsjettet er delvis et indirekte resultat av en rekke kriger og konflikter i verden som rammer millioner av mennesker. Norge er nok en klar krigsprofitør, enten vi liker det eller ikke. Krig driver oljeprisen opp og gir økte inntekter til staten. Dette bør vi ha et ydmykt forhold til, og vi bør være forsiktig med superlativer av den type som vi har sett i avisoverskrifter så sent som i dag, som «humanitær supermakt», «fredsnasjon» eller «største giver til det ene eller det andre»."

Og debatten om Norge som fredsnasjon ble fulgt opp i Aftenposten i dag, i et innlegg fra to tidligere hovedfagstudenter som har bidratt til storverket om Norsk utviklingshjelps historie (les mer her), Sunniva Engh og Hanne Hagtvedt Vik. De to er urolige etter at Støre var raskt ute og stemplet Østeruds bidrag som "knapt noe nytt", og noe som bidrar til "Frp-syndromet" og advarer (les mer her):

"Når frykten for reduserte bistandsbevilgninger gir et dårlig klima for nyansert debatt, undergraves selve bistanden."

Verdensbanken og kondisjonalitet

Blant de temaer som ble tatt opp i stortingsdebatten var spørsmål knyttet til Verdensbanken og kondisjonalitet, der regjeringens politikk har fått betydelig oppmerksomhet internasjonalt. Utviklingminister Erik Solheim arrangerte et internasjonalt seminar om dette i Oslo i slutten av november (les mer her), men valgte likevel, i likhet med representantene fra Arbeiderpartiet, å ikke nevne dette i sine innlegg i Stortingets debatt.

I en replikkveksling med SVs Ågot Valle om "nyliberalistiske krav fra bl.a. IMF og Verdensbanken" sa imidlertid FrPs Morten Høglund bl.a.:

"Først vil jeg få lov å kommentere Verdensbanken og nyliberalisme. Vi har vært, og er fortsatt, sterkt kritiske til Verdensbankens rolle og deler for så vidt mange av de bekymringer som her fremkommer. Jeg har ikke nødvendigvis veldig mye til overs for hvordan Verdensbanken har rangert i mange sammenhenger. Jeg mener at det som blir fremstilt som nyliberalisme her, i hvert fall ikke har gitt de resultater og heller ikke har vært den type nyliberalisme og markedstenkning som vi nødvendigvis står bak. Så ansvaret for Verdensbankens politikk vil vi ikke ta."

- Etter Høyres mening har Verdensbanken siden midten av 1990-årene vist en positiv utvikling, sa Høyres Finn Martin Vallersnes, som utdypet dette slik:

"Som også Regjeringens egen utredning viser, bygges kondisjonalitetene ned, og krav om liberalisering og privatisering skiftes ut med tilråding der forholdene ligger til rette for det, og i økende grad i overensstemmelse med mottakerlandet. Banken skiller seg også ut blant de multilaterale institusjonene med en systematisk evaluering av egen virksomhet, understøttet av et eget utviklingsprogram for evalueringsmetoder. Demonstrert vilje og evne til omstilling og forbedring er noe som gir oss tillit."

I en replikkveksling med Vallersnes sa SVs Ågot Valle seg enig i at det skjer en bedring, men understreket at:

"... det stilles fremdeles krav til liberalisering og privatisering. Dette er en prosess som denne regjeringa skal følge opp videre."

Senterpartiets Alf Ivar Samuelsen kommenterte såvidt også disse spørsmålene, med en liten henvisning til betydningen av et Norge utenfor EU:

"Jeg konstaterer samtidig at vi har fått en positiv tilbakemelding på Soria Moria-erklæringens klare standpunkt når det gjelder Verdensbanken og WTO. Disse er kjent og refereres til av sivilt samfunn og andre aktører fra fattige utviklingsland, som håper at Norge utenfor EU kan spille en aktiv rolle for en mer rettferdig fordeling. Det ser jeg på som en tillitserklæring."

Afrika, Kina og kampen om resurssene

- Truleg vil kampen om ressursane bli ein av dei viktigaste utfordringane i åra framover, sa komiteleder Olav Akselsen (Ap) i sitt åpningsinnlegg og utdypet dette bl.a. i forhold til Kinas engasjement i Afrika, som det har vært økende fokus på i den senere tiden (les mer her):

"Tilgangen til olje og gass ser no ut til å vera den viktigaste drivkrafta i kinesisk utanrikspolitikk. Særleg ser dette ut til å vera tilfellet i Afrika, der Kina for tida fører ein svært aktiv politikk retta mot dei landa som har slike ressursar. Kombinert med ein uttalt politikk om ikkje å blanda seg inn i andre land sine indre forhold skaper dette nye utfordringar, òg for Noreg. Kampen mot korrupsjon og dårleg styresett blir vanskeleggjord av Kinas aktive politikk. Tilgangen til energiressursar ser òg ut til å vera avgjerande for den rolla Kina spelar i internasjonale konfliktsaker. Best ser me kanskje dette i forhold til Sudan og den prosessen som det internasjonale samfunnet køyrer overfor Darfur, der heile det internasjonale samfunnet – med unntak av Kina – legg sterkt press på dei sudanesiske myndigheitene. Når me veit at 60 pst. av  sudanesisk oljeeksport endar opp i Kina, ser me her ein klar samanheng. Det er derfor grunn til å vera uroa over Kinas påverknad på utviklinga i Afrika."

I dette perspektivet utfordret han FrP med følgende spørsmål til Morten Høglund (Fr?): Ser ikkje Framstegspartiet at dersom Vesten trekkjer seg ut av desse landa, er det heilt andre typar politiske system som vil fylla det vakuumet som  då vil oppstå? Høglund svarte slik:

"Vi er også bekymret for den påvirkning bl.a. Kina har i Afrika. Nå ser vi heldigvis at det i flere afrikanske stater reageres mot det grepet som Kina prøver å feste, og man ser seg om i ulike retninger. Vi tror – og dette har jeg tatt opp i denne salen tidligere – at en mulighet er å være i en tettere energipolitisk dialog med Kina. Vi er glad for at Regjeringen har valgt, ved fremtredende statsråder, å besøke Kina og se på et samarbeid, prøve å ta tak i det som er Kinas bekymring, nemlig energileveranser, og se på deres egen effektivitet bl.a. når det gjelder kullkraftverk, slik at de kan komme i en posisjon hvor de ikke behøver å oppføre seg slik i Afrika og Latin-Amerika som vi dessverre ser en del eksempler på i dag. Så vi mener det er flere veier til målet, og at det å opprettholde norsk bistandspolitikk som en buffer mot det kinesiske, ikke nødvendig er det som fører til det beste resultatet."

Utviklingsminister Erik Solheim var mer optimistisk:

"Så har flere talere vært innom Kinas rolle i Afrika. Jeg er ikke så pessimistisk der som enkelte har gitt uttrykk for. Utenriksdepartementet har fått laget en egen studie om Kinas rolle i Afrika. Jeg tror at hovedbildet av dette tross alt er positivt. For det første er Kina det landet som gjør akkurat det høyresiden her etterlyser, de driver først og fremst handel med Afrika. Kina bidrar jo til billigere varer nesten overalt i Afrika. Men Kina har også nå stadig flere elementer av å søke en dialog med vestlige land om hvordan man positivt påvirker afrikanske land. Jeg var nettopp i Washington og snakket med Bush’ fremste rådgiver på Sudan, Natsios. Han var full av lovord om hvordan Kina nå har bidratt til å presse Sudan i spørsmålet om FN-styrke og AU-styrke i Darfur, og hvordan USA og Kina sammen med Kofi Annan på et møte i Addis Abeba for noen uker siden stod som en felles front, og ikke oppsplittet, overfor den sudanske regjering."

Mikrokreditt

Årets tildeling av Nobels fredspris til Mohammed Yunus og Grameen Bank har bidratt til ny og positiv interesse for mikrokreditt, som også kom til uttrykk i stortingsdebatten. FrPs Morten Høglund trakk fram mikrokreditt som ett av fire elementer der FrP mener det er riktig å satse:

"Det fjerde er mikrokreditt, som etter vårt syn er en fantastisk måte for fattige mennesker å bli innlemmet i markedet på og dermed skape utvikling for seg selv, sin familie og dermed også lokal- og storsamfunnet. Vi fremmer derfor et eget forslag hvor vi ber om at mikrokreditt får en større plass i norsk utviklingspolitikk."

Venstres Anne Margrethe Larsen var litt mer tilbakeholden:

"Før vi i ren begeistring bevilger nye midler til mikrokreditt, ønsker Venstre å utrede en del spørsmål. Å vedta en opptrappingsplan i budsjettet for 2007 anses som overilet før vi har sett gjennom 15 års erfaring med mikrokreditter i norsk utviklingspolitikk. Venstre har derfor i budsjettinnstillingen fått med seg utenrikskomiteen på å be Regjeringen legge fram en vurdering av muligheter og begrensninger knyttet til satsing på bruk av mikrokreditt og mikrofinansieringsmekanismer. Denne vurderingen bør se nærmere på hvordan mikrokreditter kan bidra til å fremme utvikling og bekjempe fattigdom i tråd med målene satt for norsk utviklingspolitikk. Videre bør vurderingen se nærmere på betydningen av garantistillelser samt forholdet mellom statlig støttet og ren kommersiell formidling av mikrokreditter."

Utviklingsminister Erik Solheim lovet at regjeringen vil se på om Norge kan gjøre mer, men utfordret også FrP:

"Men der synes jeg også Fremskrittspartiet burde ta sin egen ideologi på alvor, for det er et område hvor privat sektor burde kunne gjøre mer. Under Yunus’ besøk vil jeg delta både på arrangement som Næringslivets Hovedorganisasjon har, og ett som Kolibri Kapital, et lite mikrokredittselskap, har, og utfordre norske finansieringsselskap, meglerhus, banker og forsikringsselskap, om ikke de kan gjøre mer. De sitter på den ekspertisen i bankvirksomhet som vi i Utenriksdepartementet ikke sitter på, og som heller ikke små, norske frivillige organisasjoner nødvendigvis sitter på. De kan bidra med kompetanseoverføring, men de sitter også på ressurser som burde kunne mobiliseres innen mikrokreditt."

Høglund svarte bl.a.:

"Statsrådens påpekning av at vi bør ta vår ideologi på alvor når det gjelder mikrokreditt, og engasjere privat sektor, må være noe av det mer konstruktive jeg har hørt i denne debatten. Så det tar vi med oss."

- Mikrokreditt lykkast av ein grunn, sa SVs Bjørn Jacobsen og utdypet det slik:

"Det er fordi vi ute i verda har ein rentefot på opptil 20 pst. Kvifor klarer ein dette betre med mikrokreditt? Jo, fordi ein garanterer for kvarandre – anten for naboen, for ei tante, ein onkel eller ein bestefar. Problemet med det er at det kan slå hardt tilbake om ein ikkje får dette i orden. Om ein ikkje klarer å betale gjelda si, kan det ramme eit heilt lokalsamfunn. Vi har sett nokre tendensar, men i det heile er mikrokreditt bra, nettopp fordi ein får ned renta, og ein får tryggleik. Når vi slettar gjeld, og må slette gjeld, er det fordi tryggleiken var altfor dårleg. Kanskje var låna altfor dårleg funderte."

- Det er iallfall ingen tvil om at både Nobelkomiteen og Stortinget er einige om at mikrokreditt har framtida framfor seg, avsluttet Jacobsen.

Aktuelle lenker:

• Stortingets referat fra debatten om budsjettinnstillingen fra Utenrikskomiteen, 06.12.06
• B.innst.S.nr.3 (2006-2007) Innstilling fra utenrikskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Utenriksdepartementet mv.
• Det rødgrønne miljø- og utviklingsbudsjettet, rorg.no 19.10.06
• Lite land som humanitær stormakt?, artikkel av Øyvind Østerud i Nytt Norsk Tidsskrift 04/2006

Medieklipp og -debatt:

• Bistanden gir resultater, debatt av Poul Engberg-Pedersen i Aftenposten 03.01.06
  Kritikken fra professor Øyvind Østerud og andre av manglende resultater i bistanden er forfeilet. Men jeg er enig i at vi ofte har for ambisiøse mål, og at vi ikke har vært gode nok til å dokumentere resultatene.  
• Vi ønsker debatt om bistand, Debatt av Jonas Gahr Støre og Erik Solheim i Aftenposten 20.12.06
  I Aftenposten 18. desember hevder Sunniva Engh og Hanne Hagtvedt Vik at Utenriksdepartementet fører en argumentasjonslinje som hindrer kritisk utviklingspolitisk debatt - en debatt som er nødvendig for at bistanden stadig skal bli bedre. Vi har sjelden vært mer uenig - og enig. 
• Dårlig klima for debatt, debatt av Sunniva Engh og Hanne Hagtvedt Vik i Aftenposten 18.12.06
  Når frykten for reduserte bistandsbevilgninger gir et dårlig klima for nyansert debatt, undergraves selve bistanden. Etter seksti år med utviklingshjelp er en av de klare konklusjoner i internasjonal forskning at resultatene på prosjektnivå varierer fra det vellykkede til å motvirke intensjonen med innsatsen.  
• Frp uetterrettelig om bistand, debatt av Halle Jørn Hanssen i Dagsavisen 15.12.06
  Siv Jensen har en lettvint omgang med historikk og fakta og prøver å skape inntrykket av at norsk bistand vedvarende går til et Afrika preget av diktatorer og forfall.
• U-hjelp til innvortes bruk, kommentar av Nils Morten Udgaard i Aftenposten 08.12.06
  Forskeren Øyvind Østeruds kritikk av norsk tredjeverdenpolitikk frontkolliderer med et massivt bistandsetablissement - mens utenriksminister Jonas Gahr Støre viser talent også som demagog.
• Engasjementet hjelper, kronikk av Jonas Gahr Støre og Erik Solheim i Dagbladet 06.12.06
  Norges politikk for fred og utvikling må være søkende. Vi er åpne for innspill og kritiske syn for å gjøre politikken bedre, både på innhold og metode. Mye av politikken for fred og forsoning er fortsatt å regne som nybrottsarbeid og må løpende vurderes kritisk.
• Betaler Norge for mye for fred?, nrk.no 06.12.06
  Frp kutter milliarder i budsjettet til freds- og demokratitiltak i sitt foreslåtte statsbudsjett. - Kuttet vil gjøre verden farligere, sier Jonas Gahr Støre. Det var duell mellom Jonas Gahr Støre og Siv Jensen i Redaksjon 6. desember 2006.
• - Frp-kutt gjør verden farligere, Dagbladet 06.12.06
  I debatten om utenriksdepartementets budsjett i dag går utenriksministeren til frontalangrep på Fremskrittspartiet.
• - Fredsmekling er blitt sportsgren, Dagbladet.no 06.12.06
  Frp mener Norge har tatt på seg altfor mange freds- og demokratioppdrag. Derfor gjør Frp milliardkutt i budsjettet.