Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Du er her: Hjem : Nyhetsarkiv : 2006
Nyheter:

Verdensbanken med "ny kurs"?

Alle er enige om at Verdensbanken har endret seg, men en fersk rapport bestilt av utviklingsminister Erik Solheim slår fast at fattige land fortsatt blir pådyttet privatisering og liberalisering som betingelse for lån, bistand og gjeldsslette - men i noe mindre grad enn før. Solheim vil likevel ikke kutte støtten - eller holde den tilbake slik Storbritannia gjorde i protest tidligere i høst.
Mandag 04. desember 2006
Linker oppdatert: Tirsdag 02. januar 2007
| Tilbake | Tips en venn  | Utskriftsversjon |

Finn Graffs illustrasjon til rapporten om "Verdensbankifisering" av norsk bistand.

Sist uke arrangerte UD en internasjonal konferanse i Oslo om kondisjonalitet - betingelser som stilles av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) for at fattige land skal få bistand, lån og gjeldslette (les mer her). Konferansen var et ledd i regjeringens oppfølging av regjeringsplattformen fra Soria Moria, som også signaliserte en "ny kurs" i utviklingspolitikken (les mer her), der det bl.a. står:
  • Det skal ikke stilles krav til privatisering som forutsetning for sletting av gjeld.
  • Norsk bistand skal ikke gå til programmer som stiller krav om liberalisering og privatisering.

Konferansen skulle sette kritisk fokus på om Verdensbanken har endret sin praksis på dette området, slik de selv hevder. Dette spørsmålet ble belyst og drøftet med utgangspunkt i en studie bestilt av utviklingsministeren (last ned rapporten her), som bl.a. fant at:

  • Privatisering og liberalisering inngår fortsatt som kondisjonalitet knyttet til lån fra Verdensbanken og IMF, men i mindre grad enn før.
  • De politiske rådene gitt av Verdensbanken og IMF når det gjelder privatisering og liberalisering har endret seg: en klar trend i retning større pragmatisme og fokus på gjensidig forsterkende politikk, men endringene er ikke ens på tvers av områder og sektorer.
  • De internasjonale finansinstitusjonene (IFIs) utøver betydelig påvirkning gjennom politisk rådgivning og har generelt ikke utviklet politiske alternativer til privatisering og liberalisering. 

I en kronikk i avisa Klassekampen forrige mandag advarte en av rapportens forfattere, Benedicte Bull (Senter for utviklilng og miljø - SUM), mot ensidig lesing av rapporten (les mer her):

"Rapporten er allerede blitt brukt til inntekt for det synet at Verdensbanken og IMF slett ikke har endret seg, men fremdeles stiller tøffe krav til privatisering og liberalisering som betingelse for lån. Det er bare delvis en riktig gjengivelse."

I en innlegg i Ny Tid sist (les her) uke erkjenner også representanter fra norske organisasjoner at Verdensbanken har endret seg - selv om politikken i hovedsak er "stø kurs":

"Nå snakkes det om eierskap, om inkludering, om ”governance”. Og så stiller man ikke så mange ”krav” lengre. Man gir råd."

- Det er på høy tid at vi tar et oppgjør med skadelig kondisjonalitet, sa Gunstein Instefjord, leder av utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp i en uttalelse i forkant av konferansen (les mer her). Og da han åpnet konferansen understreket utviklingsminister Erik Solheim at "det er ikke noe feil med kondisjonalitet som sådan" (les mer her). Her møter imidlertid både ministeren, såvel som Kirkens Nødhjelp og andre organisasjoner og nettverk i Nord klar motstand fra gjeldsnettverket i Sør - Jubilee South. Jubilee South er bekymret for at fokus på "skadelig kondisjonalitet" fremmer forestillinger om "god kondisjonalitet". Tittelen på deres posisjonspapir, utformet til konferansen i Oslo, var derfor (les mer her):

"Den eneste betingelsen er ingen betingelser."
"The only condition is no conditions."

Brudd med Soria Moria?

Til Dagsavisen uttalte utviklingsminister Erik Solheim i forbindelse med konferansen (les mer her):

"Det har vært et enormt sprang mellom hva Verdensbanken sier de gjør og hva bistandsorganisasjoner mener Verdensbanken gjør. Nå har vi fått viktige fakta på bordet, og vi kan stake ut kursen videre."

– Så hva gjør dere nå?, spurte Morgenbladet etter at rapporten hadde blitt kjent uka før - og fikk følgende svar (les mer her):

"Det er ikke noe annet å gjøre enn å gå i en veldig klar dialog med Verdensbanken og IMF. Vi kommer ikke til å kutte støtten til IMF og Verdensbanken. Men det kan være aktuelt å la støtten gå via andre kanaler til land der Verdensbanken og IMF har gått langt i retning av å stille slike betingelser for bistanden."

Storbritannias utviklingsminister Hilary Benn varslet i forkant av årsmøtene i Verdensbanken og IMF i høst at han holdt tilbake omlag 600 millioner kroner til Verdensbanken i protest mot bankens vedvarende krav til fattige land om privatisering og liberalisering (les mer her). Til Morgenbladet uttalte statssekretær Anne Stenhammer den gang at det kunne bli aktuelt for Norge å følge etter, men først etter det planlagte seminaret som sist uke ble avholdt i Oslo.

- Solheim bryter Soria Moria-løfte, mener Morgenbladet nå, når det er klart at Solheim ikke vil kutte eller holde tilbake støtte til Verdensbanken. I et innlegg i Ny Tid sist uke får Morgenbladet følge av Morten Eriksen (ForUM), Marte Nilsen (Attac) og Sigurd Kihl (Spire), som bl.a. skriver følgende (les mer her):

"Soria Moria-erklæringen slår fast at norsk bistand ikke skal gå til programmer som stiller krav om liberalisering og privatisering. Det vil derfor være naturlig at denne rapportens konklusjoner gjør at Norge kutter støtten sin til IMF og Verdensbanken."

Regjeringens linje, å ikke kutte eller holde tilbake støtten, synes imidlertid å ha støtte i Stortinget, som sist uke la fram sin innstilling til regjeringens budsjettproposisjon (les mer her). Her nøyer flertallet (alle unntatt FrP) seg med å påpeke at det er sentralt at "Verdensbanken legger utviklingslandenes egne planer og prioroteringer til grunn for sin virksomhet", mens en egen flertallsmarknad fra regjeringspartiene nøyer seg med en delvis gjentakelse av Soria Moria og mener:

"... at norsk bistand ikke skal gå til programmer som stiller krav til liberalisering."

Svak alliansebygging så langt

Det var også et ønske at konferansen kunne inngå i en strategi for å bygge en bredere allianse med likesinnede land, slik den britiske organisasjonen Oxfam oppfordret til under et besøk i mai i år i følge Morgenbladet (les mer her):

"Budskapet var at Soria Moria-erklæringen gjør Norge til "et av de mest progressive landene akkurat nå," og at denne posisjonen må benyttes til å trekke andre land med for å skape en front mot Verdensbankens og IMFs overstyring av u-land." 

Under åpningen av konferansen benyttet også Solheim anledningen til å takke Oxfam for sitt initiativ til konferansen. Oxfam er dessuten blant de mange  frivillige organisasjoner og nettverk i Europa, USA og Canada som i en felles uttalelse i forkant av konferansen fremmet følgende oppfordring til sine lands regjeringer (les mer her):

"Vi oppfordrer våre lands regjeringer til å gi sterk støtte til prosessen og å bruke denne anledningen til å utforme posisjoner som kan gjøre slutt på at nødvendig bistand og gjeldslette knyttes til skadelige økonomisk/politisk kondisjonalitet."

På dette feltet synes imidlertid regjeringen ikke å ha kommet langt. Kun Storbritannia, som i disse spørsmålene har ligget i tet blant de rike landene (les mer her), var representert på politisk nivå konferansen. Dette til tross for at statssekretær Stenhammer i september opplyste at Norge jobber sammen med England, Canada, Tyskland og Nederland i denne saken (les mer her). Dette kan ha sammenheng med at mange av de tidligere "likesinnede landene" for tiden ikke er så likesinnede, med sine nåværende borgerlige regjeringer.

I følge Dagsavisen håper imidlertid Solheim at flere land vil slutte opp om Storbritannias og Norges politikk.

Aktuelle lenker: 

Utvalgte og aktuelle rapporter:

Aktuelle nyhetssaker og kommentarer på rorg.no:

Presseklipp- og artikler:

  • Knallhard kritikk av Verdensbanken, Klassekampen 02.01.07
    Verdensbanken misbruker forskning til misjonering for bankens politiske mål. Det mener toppøkonomer som har studert bankens forskningsvirksomhet.
  • Pisken ut av skapet! debatt av Christoffer Ringnes Klyve i Ny Tid 15.12.06
    Benedicte Bull skriver i Ny Tid 8/12 at «Privatisering er slett ikke det eneste Verdensbanken og IMF er opptatt av». Hun syns aktivister som prøver å påvirke norsk verdensbank- og IMF-politikk er unyanserte, og peker på en lang rekke viktige prosesser som tyder på at positive endringer er på gang i Verdensbanken (og i noe mindre grad i IMF).
  • Bistand gjennom Verdensbanken og IMF, debatt av statssekretær Anne Stenhammer (UD) i Ny Tid 08.12.06
    Som utviklingsminister Erik Solheim sa under Kondisjonalitetskonferansen i Oslo 28. november, er Regjeringen ikke i mot all form for kondisjonalitet. Bistand uten krav er bistand uten politikk og med dårlig kontroll.
  • Giganter i endring, debatt av Benedicte Bull i Ny Tid 08.12.06
    Det er ikke like lett å være kritiker av Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefondet (IMF) som det engang var. Både Banken og Fondet har endret seg betraktelig de siste årene og de utskjelte strukturtilpasningsprogrammene er forkastet.
  • Krav på løpende bånd, Kommentar av Heidi Taksdal Skjeseth i Dagsavisen 06.12.06
    Verdensbanken tror fremdeles den kan redde verdens fattige. Men bare hvis de fattige gjør som de blir fortalt.
  • Solheim taus om omstridt innspill fra Verdensbanken, Nationen 04.12.06
    U-land raser mot Verdensbankens påstand om at toll på importmat vil føre til katastrofe for de fattigste. Utviklingsminister Erik Solheim vil ikke ha noen mening om saken.
  • Voksenopplæring for Verdensbanken, debatt av Morten Eriksen (ForUM), Marte Nilsen (Attac) og Sigurd Kihl (Spire) i Ny Tid 01.12.06
    Det er fristende å spørre om hvorfor den eneste typen ”development assistance” IMF og Verdensbanken klarer å hoste opp er nye forslag om mer privatisering og liberalisering. Dette har jo allerede vist seg å være dårlig utviklingspolitikk.
  • Bistand som ruinerer de fattigste, Dagsavisen 29.11.06
    En ny rapport bestilt av UD viser at Verdensbanken og IMF fremdeles stiller privatiseringskrav til fattige land - men i mindre grad enn før.
  • Hvor mye har IMF og Verdensbanken endret seg?, kronikk av Benedicte Bull, SUM, i Klassekampen 28.11.06
    Soria Moria erklæringen slo fast at norsk bistand ikke skal gå til programmer som stiller krav om liberalisering og privatisering. Beskjeden var i første rekke rettet mot Verdensbanken som sammen med det Internasjonale Pengefondet (IMF) i 20 år har vært beskyldt for å stille utidige betingelser om privatisering og liberalisering til fattige låntakerland, en politikk som kritikerne hevder har ført til økt fattigdom, manglende vekst og skjev fordeling. Men tvillinginstitusjonene i Washington har endret seg på disse årene. Spørsmålet er hvor mye.
  • Solheim bryter Soria Moria-løfte, Morgenbladet 24.11.06
    IMF og Verdensbanken krever fortsatt privatisering for bistand, ifølge UD-rapport. Men Erik Solheim vil ikke kutte støtten.  

For ytterligere bakgrunninformasjon, se:



Søk:

Avansert søk

Nyhetsarkiv
Nyhetskanal  Nyheter (js-feed)
Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra Norad. Utforming og publiseringsløsning fra Noop.