(Oversendt Stortingets utenrikskomite i forbindelse med
den åpne høringen 3. november 2006 om budsjettproposisjonen for 2007)

Det er vanskelig å være kritisk til immunisering av barn i en verden som er ridd av under-investeringer i helsesektor og stadig forverrede tall også når det gjelder noe så elementært som å hindre at barn dør av sykdommer det finnes vaksine for. Likevel finner vi det riktig å gjøre utenrikskomiteen oppmerksom på noen sider ved GAVI-prosjktet.

Vi satte fokus på dette GAVI-initiativet ved siste års møte med Utenrikskomiteen (da representert undertegnede IGNIS) og har i mellomtiden sett at både Dagens Næringsliv og Bistandsaktuelt har behandlet temaet.

I bistand er det vanlig å framholde hjelp til selvhjelp som en god strategi. Slik vi ser det legges det i GAVI mindre vekt på å gjøre fattige land selvhjulpne med medisiner og forskning. Dette mener vi er et alvorlig tankekors, og noe vi ser i sammenheng med måten GAVI er blitt til og hvordan premissene for arbeidet legges. Derfor ønsker vi å gjøre komiteen oppmerksom på noe av det vi mener blir underkommunisert i statsbudsjettets tekst til GAVI-bevilgningen:

• Vaksinekampanjene i regi av FN og UNICEF var en ubetinget suksess fra 50-tallet fram til 1990 da verdenssamfunnet reduserte bevilgningene til organisasjonen, med den følge at høye vaksinetall i spesielt Afrika ble dramatisk forverret. FN har vist at de var svært effektive i dette arbeidet.
• Det er underlig at man måtte opprette en ny organisasjon for å gjøre den jobben som FN så effektivt hadde gjort i en årrrekke.
• Prisene på vesentlige medisiner har steget kraftig i stedet for å synke, i løpet av de fem føste årene av GAVI-prosjektet
• Det er donorene som har fått styrket sine posisjoner, mens sørlige mottakere og mottakeransvar er redusert tilsvarende. Dette er synlig gjennom styresammensetning og hvem de er ansvarlige for, og ved de betingelser farmasi-industrien setter for deltagelse.
• At statsbudsjettets ord om å ”utnytte fleksibiliteten i Trips opimalt” (Prop s 204) står i kontrast til virkeligheten som GAVI representerer ved at man her frasier seg muligheten til å bruke velkjente metoder som ”tvangslisensiering” av patenter.
• At løftet om at dette er et bærekraftig prosjekt (Prop s 200) står i kontrast til det at GAVI løper til 2015, hvoretter ”landene selv skal ta over”, noe vi tror de vil være enda mindre i stand til enn de var før prosjektet begynte fordi priser og strukturer er lagt på donorlandenes og medisinindustriens premisser, og ikke med mottakerlandenes styring.
• At store deler av GAVI-bevilgningen går til å dekke skyhøye kostnader på medisiner, og slik sett forverrer utsiktene for sikre en bred helsetjeneste for alle på sikt.

Vi vil derfor spørre komiteen om det vil bli gjort noe for å sikre at størsteparten av de 6,2 milliarder som tas av det norse bistandsbudsjettet for, i hovedsak, å betale dyre medisiner, ikke ender opp som et omfattende statsstøttet reklame- og subsidietiltak for privat, OECD-basert farmasøytisk industri.