Forslag om et solidaritetsfond
I sitt alternative statsbudsjett for 2001 gikk SV inn for å sette 5 mrd av oljefondets kapital i et solidaritetsfond som skal investere i næringsvirksomhet i de fattigste delene av verden (MUL-landene), se: SVs forslag om et solidaritetsfond. Idéen har fått tilslutning fra bl.a. Verdikommisjonens styringsgruppe - i kommisjonens sluttrapport 28.3.01 (rikdom og internasjonalt ansvar) - som "ber Regjeringen og Stortinget om å avsette en andel av Petroleumsfondet øremerket for forretningsmessige investeringer i fattige land, i første omgang 10 prosent. I lys av de erfaringene en høster med disse investeringene, kan denne andelen økes ytterligere over tid." Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) støtter Verdikommisjonens forslag om å investere 10 % av oljefondet i fattige land. Å skape muligheter for vekst i fattige land, er avhengig av at det blir investert i disse landene, se: Invester oljefondet i Sør! (pressemelding fra KrFU 30.3.01).
Forslaget om solidaritetsfond ble gjentatt av SV i finanskomiteens innstilling til nasjonalbudsjettet for 2002, B.innst.S.nr.I (2001-2002):
Disse medlemmer
(SVs) går inn for å plassere 5 mrd. kroner av oljefondets kapital i et solidaritetsfond som skal investere i næringsvirksomhet i de fattigste delene av verden. Dette fondet skal først og fremst gå til investeringer i landene på FNs MUL-liste (minst utviklede land). De fleste av disse ligger i Afrika, men også noen øystater og land i Asia er med i denne gruppen.
Historisk sett har en av de viktigste kildene til økonomisk utvikling vært tilgangen på kapital. Med kapital følger også teknologioverføring og kunnskap som er svært viktig for å få i fortgang i den økonomiske utviklingen. For de fleste små og fattige land må denne kapitalen komme fra utlandet. Norge baserte sin industrielle vekst på begynnelsen av det forrige århundre på utenlandsk kapital. Asiatiske land som Sør-Korea og Taiwan, som gikk fra å være u-land til moderne industrinasjoner på noen tiår, baserte seg i stor grad på utenlandske investeringer. De senere årene har India og Kina mottatt store mengder utenlandske investeringer; og resultatet er stabilt høy, økonomisk vekst og økt levestandard for millioner av mennesker.
Det finnes likevel en rekke land - særlig i Afrika - som knapt mottar investeringer utenfra. De står på siden av den globale økonomien. Disse medlemmer ser det som en hovedutfordring å øke strømmen av privat kapital til de fattigste landene i verden. I dag er den private kapitalstrømmen fra sør til nord 5 ganger så stor som bistanden. Likevel er disse tallene små sammenliknet med samlede kapitalbevegelser over landegrensene. Norge er - gjennom oljefondet - i ferd med å bli en stor aktør på det internasjonale finansmarkedet. Hvordan oljefondet blir investert er et politisk spørsmål, av interesse for alle i Norge som har del i denne formuen. Disse medlemmer vil at Norge skal bruke en del av denne formuen til investeringer i de fattigste landene i verden, gjennom et solidaritetsfond.
Se også omtale i media:
- Oljefond for verdens fattigste land, Dagsavisen 14.11.00, SV går inn for å sette av fem milliarder kroner av oljefondet i et solidaritetsfond for investeringer i de fattigste landene i verden.
INNHOLD:
- Forsiden
- Innledning
- Hvorfor har Norge et oljefond?
- Hvor stort er oljefondet?
- Oljen i et nord/sør-perspektiv
- Olje og miljø
- Hvordan forvaltes oljefondet?
- Uttrekningsmekanismen
- Oljefondets investeringer i "verstingselskaper"
- Miljøfondet
- Oljefondet og norsk bistand
- Forslag om utviklingsfond
- Forslag om et solidaritetsfond
Se også: