(Innlegget sto i VG 28.08.06)

Ja, vi skal være fremme i teten der det er bruk for Norges kompetanse og politiske innsats. Jeg er enig i mye av Rattsøs analyse av manglende effektivitet i tradisjonell prosjektbistand, styresettets avgjørende betydning for utvikling og at andre ting enn bistand har større betydning for kampen mot fattigdom.

Det som skurrer, er at Rattsø ikke ser at norske frivillige organisasjoner kan bidra positivt til helt nødvendige forbedringer i land som kjemper med dårlig styresett.

Korrupsjon

Å dele den fattige verden inn i land med godt og dårlig styresett, blir en teoretisk øvelse. De fleste fattige land sliter med dårlig styresett og korrupsjon. Det er bl.a. derfor de forblir fattige.

Også i land med dårlig styresett, der Rattsø mener norske organisasjoner bør begrense innsatsen til humanitær bistand, kan organisasjonene bidra til det møysommelige arbeidet med å omdanne dårlige styresett til gode.

Svake stater kommer ikke på fote ved trylleslag. Statlig sama rbeid om bygging av samfunnsinstitusjoner er viktig. Og myndighetene i de fattige landene må ta hovedansvaret for landenes utvikling. Men noen må bidra til at media får forutsetninger for å informere befolkningen om hva maktpersoner foretar seg. Noen må bidra til at utsatte grupper blir hørt. Noen må være verdenssamfunnets lytteposter i grisgrendte strøk. Noen må forvisse opposisjonelle krefter om at de har solidarisk støtte i utlandet. Noen må sørge for sosiale tjenester til grupper som myndighetene ikke prioriterer. Alt dette dreier seg også om bedring av styresett, og her kan norske frivillige organisasjoner gjøre en viktig innsats. Det skjer ikke av seg selv.

Reformarbeid

Som Rattsø skriver, er det om lag to milliarder mennesker i verden som må klare seg på under to dollar om dagen. All internasjonal bistand utgjør mindre enn en krone per hode per dag. Det norske bidraget utgjør et par - tre øre daglig for hver fattig. Dette vil aldri utgjøre den store forskjellen som økonomisk investering for hver enkelt fattiges fremtidsmuligheter. Det som trengs er statsbygging og sosial og politisk reform. Det er her bistanden kan gi sine viktigste bidrag. Særlig i land som kjemper for å bedre sitt styresett.