(tilbake til: Ufordringer for norske organisasjoner i dagens Latin-Amerika)

Jeg har nå ikke sagt noe om spesifikke innsatsområder, som helse, utdanning, eller menneskerettigheter. Dette kan vi muligens ta opp i diskusjonen. Avslutningsvis vil jeg gå tilbake til det jeg startet med, de folkelige, valgte lederne. Selv om en trygt kan si at demokratiet er på vei til å bli konsolidert i Latin-Amerika, så er det et godt stykke igjen til målet. Mistillit til det politiske systemet og offentlige institusjoner er fortsatt utbredt, blant annet på grunn av manglende respons, lite effektivitet, og ikke minst; korrupsjon. Denne mistilliten utgjør en trussel mot den demokratiske konsolideringen. Det er derfor stort behov for institusjonaliserte mekanismer for folkelige deltakelse, slik at dialogen mellom staten og folket blir både legitim og tilfredsstilende for begge parter. Etter min mening kan norske organisasjoner være aktive støttespillere i nettopp denne prosessen. Ut fra de andre bidragene som ble presentert her, tror jeg nok at dere er allerede et stykke på vei. Takk.