Oljefondet og norsk bistand
Selv om store deler av statens oljeinntekter settes inn på et eget oljefond til senere bruk, inngår likevel disse inntektene når Norges BNI skal beregnes. For at den norske "bistandsprosenten" skal opprettholdes må derfor bistanden økes i takt med oljeinntektene. I praksis har Stortinget bare så vidt maktet å opprettholde "bistandsprosenten", bl.a. ved en betydelig økning i utgiftene over bistandsbudsjettet til flyktninger i Norge og bistand til land i Europa og det tidligere Sovjetunionen - utgiftsposter som tidligere ikke ble regnet som bistand, se: ODA-godkjenning.
Med økende oljeinntekter blir det stadig "vanskeligere" for Stortinget å opprettholde "bistandsprosenten" - også fordi oljeinntektene vil variere med oljeprisen, som er vanskelig å forutsi. De rekordstore oljeinntektene i 2000 gjorde at norsk bistand sank til rekordlave 0,8 prosent av BNI (se Statsbudsjettet: Utviklingssamarbeidet og oljefondet, Aktuelt 11.10.01) - betydelig lavere en regjeringen hadde lagt til grunn i budsjettet.
Slike forhold har ført til forslag om et utviklingsfond, som en del av oljefondet
INNHOLD:
- Forsiden
- Innledning
- Hvorfor har Norge et oljefond?
- Hvor stort er oljefondet?
- Oljen i et nord/sør-perspektiv
- Olje og miljø
- Hvordan forvaltes oljefondet?
- Uttrekningsmekanismen
- Oljefondets investeringer i "verstingselskaper"
- Miljøfondet
- Oljefondet og norsk bistand
- Forslag om utviklingsfond
- Forslag om et solidaritetsfond
Se også: