Utviklingsminister Erik Solheim mottar rapporten fra utvalgsleder Jørn Rattsø.
Foto: Pierre de Brisis (UD)

- Kjør debatt, sa utviklingsminister Erik Solheim da rapporten fra Rattsø-utvalget om de frivillige organisasjonenes roller i utviklingssamarbeidet ble lagt fram i juni. Om det har vært lite offentlig debatt, så har det til gjengjeld vært mye intern debatt når nærmere 30 organisasjoner i løpet av sommeren utformet sine innspill og kommentarer til UD.

Et arbeidsutvalg i Bistandstorget, et ressurs og kompetansemiljø for norske bistandsorganisasjoner, har i sin kommentar til UD (se her) konkludert slik:

"Til tross for at utvalget viser til manglende tid og svakt empirisk grunnlag om en rekke tema, og avgrenser seg fra sentrale deler av mandatet, fremmer utredningen en rekke konklusjoner og anbefalinger på alle spørsmålene. Disse er ofte ikke i tråd med de funn utredningen inneholder, og går på flere områder i tillegg langt utover mandatet. Resultatet blir i beste fall uklart, i verste fall tvilsomt. I tillegg er de fleste vurderinger gammelt nytt, slik at lite gjenstår som faktisk kan benyttes for å diskutere organisasjonenes nye rolle i den nye bistandsarkitekturen. Den videre politiske og bistandsadministrative behandling av rapporten og dens konklusjoner bør ta behørig hensyn til svakhetene som er påpekt ovenfor."

Bistandsaktuelt oppsummerer organisasjonenes innspill slik (les mer her):

"Bistandsorganisasjonene er langt mer kritiske til Rattsø-utvalget enn utvalget var til organisasjonene. Uklare, lettvinte slutninger og manglende oppfyllelse av mandatet er blant karakteristikkene av utvalgets rapport."

Denne uka kastet imidlertid også utvalgslederen, professor Jørn Rattsø, seg inn i debatten gjennom en kronikk i VG (les mer her). Han avslutter slik:

"Bistandspolitikken og de frivillige organisasjoner er nå blitt utfordret til reform. Det er mange sterke interesser som har mye å forsvare. I debatten bør forsvaret for de fattige komme først."

I kronikken stiller han også et mer grunnleggende spørsmål:

"Spørsmålet er om bistand kan bidra til utvikling."

Bare operatører i havarete stater?

Et sentralt grep i Rattsø-utvalgets rapport var å skille mellom stater med godt styresett og ikke-fungerende stater, et grep det raskt ble stilt kritiske spørsmål ved, bl.a. av Roy Krøvel i SAIH i et debattinnlegg på Bistandsaktuelts forum (les mer her):

"Gode kategorier er et nyttig verktøy når erfaringer skal analyseres og forbedringer foreslås. Rattsøutvalget har funnet ut at bistand er mest effektivt når den går til land med godt styresett. De anbefaler derfor at mest mulig av norsk utviklingshjelp rettes mot slike land. Sjelden har en kategori (”land med godt styresett”) hatt potensielt større betydning for utviklingspolitikk. Men hva inneholder egentlig kategorien ”land med godt styresett”?"

Dette er et spørsmål som har fått kritisk oppmerksomhet i de fleste kommentarene og innspillene fra organisasjonene, f.eks. Plan Norge (les mer her) som skriver:

"Slik vi tolker kommisjonen finnes det ingen nivåer mellom stater som er på den eneste rette vei og dem som har sporet fullstendig av. Virkeligheter ligger for de flestes vedkommende hvor som helst mellom disse ytterpunktene, og det blir umulig å følge gitte anbefalinger når de er framkommet på gale premisser."

Dette står også sentralt i kronikken av styreleder i Norsk Folkehjelp, tidligere bistandsminister Grete Faremo, i siste utgave av Bistandsaktuelt (les her). Hun er er sterkt kritisk til at "utvalget (...) anbefaler at norske organisasjoner skal reduseres til å spille rollen som operatører i havarerte stater" og mistenker at utvalget i sine konklusjoner har oversett "en av de viktigste rollene til de frivillige organisasjonene, nemlig bidraget til god styring, demokratisering og samfunnsutvikling".

Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS) konkluderer klart i sitt innspill (les her):

"Skillet mellom land med godt styresett og de med styringssvikt er ikke et egnet instrument for å vurdere støtten til norske frivillige organisasjoners utviklingssamarbeid."

- Organisasjonene er mer enn en kanal for økonomisk bistand

Uttalelsen fra Bistandstorget (styrets arbeidsutvalg) er kritisk til hvordan utvalget har fulgt opp sitt mandat og konkluderer bl.a.:

"Totalt sett har utvalget valgt en betydelig avgrensning fra det opprinnelige mandatet, slik at det vanskelig kan sies at utredningen har fulgt det opprinnelige mandatet."

I uttalelsen vises det bl.a. til at:

"Mandatet framhever norske organisasjoners bidrag til bygging av sivile samfunn, samt talsmanns- og lobbyvirksomhet, som hovedkategorier i organisasjonenes virksomhet. Begge deler er overfladisk behandlet i rapporten."

- Dette kan være relatert til det utvalget selv skriver om at det er svært få evalueringer og ingen systematiske analyser på dette feltet, står det videre.

Her får utvalget, i siste utgave av Bistandsaktuelt, motbør fra seniorforsker ved CMI, Elling Tjønneland (les mer her):

"I rapporten skriver Rattsø-utvalget at det finnes lite informasjon om organisasjonenes bidrag til organisasjonsutvikling, kapasitetsbygging og styrking av det sivile samfunn. De er ikke kjent med «systematiske analyser av organisasjonenes talsmanns- og lobbyarbeid». Tjønneland er ikke helt enig.
– Det er feil dersom de sier at slik dokumentasjon ikke finnes. Det er veldig mye empiri og lærdom tilgjengelig om organisasjonenes arbeid på dette feltet. Men mye av det er «grått materiale», i form av enkeltvise evalueringsrapporter og studier, sier Tjønneland."

Også Forum for utvikling og miljø (ForUM) setter kritisk fokus på utvalgets tolkning og oppfølging av sitt mandatet (les mer her):

"Vi vil (...) understreke det flere av våre medlemsorganisasjoner skriver i sine uttalelser om utvalgets mandat, ”å vurdere frivillige organisasjoner som kanal i utviklingssamarbeidet”, som er tolket i all hovedsak som kanaler for økonomisk bistand. ForUM har organisasjoner som kombinerer bistand og utviklingssamarbeid med arbeid med strukturelle utfordringer som handel, gjeldsslette, investeringer, naturressursforvaltning, kvinner og utvikling, konfliktløsning og fredsarbeid, global styring og globale finansieringsmekanismer, i tillegg til informasjons- og holdningsskapende arbeid og globalt solidaritetsarbeid."

"Utvalgets mandat og måten utvalget velger å tolke og avgrense det på, gjør at bare den delen som er knyttet til kanalisering av bistand, dvs overføring av midler, er fokusert. Organisasjonene som kanal for utviklingssamarbeid er mye mer enn kanalisering av midler. Organisasjonene med alt sitt mangfold har en historisk erfaringsmasse og dermed kunnskap og innsikt som gir en politisk og faglig kompetanse som ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet i utvalgets innstilling."

- Våre samarbeid med partnere i land i Sør er nemlig ikke primært basert på tjenesteleveranser, men på menneskerettighetsarbeid og organisasjonsbygging, skriver Grete Faremo (Norsk Folkehjelp) i sin kronikk i Bistandsaktuelt, og avslutter slik:

"Nettverksbygging, kompetanse i organisasjonsbygging samt alliansebygging overfor internasjonale institusjoner og beslutningstakere er elementer i den merverdien norske organisasjoner legger igjen i samarbeidet. Når dette i tillegg bidrar til holdningsskapende arbeid på norsk side, legger grunnlaget for internasjonale allianser som også Norge tjener på, og i tillegg er en relativt billig forvaltningskanal, er det vanskelig å forstå Rattsøutvalgets konklusjoner."

____

På våre aktuelt-sider (se lenke nedenfor) har vi samlet lenker til innspill og kommentarer fra norske organisasjoner, samt medieklipp o.a. stoff knyttet til rapporten fra Rattsø-utvalget.

Aktuelle lenker:

Se våre aktuelt-sider:

• Organisasjonenes roller