En nærmere redegjørelse for uttrekningsmekanismen ble gitt i regjeringen Stoltenbergs forslag til nasjonalbudsjett for 2002 (St meld nr 1 2001-2002), se boks nedenfor. Forslaget innebar bl.a. etableringen av et råd som skal vurdere aktuelle tilfeller, noe som også ble lagt inn i Finansdepartementets Forskrift for forvaltning av oljefondet, paragraf 9.

En slik uttrekningsmekanisme innebærer altså ingen etiske retningslinjer for oljefondets investeringer, men en mulighet for at investeringer i enkelte "verstingselskaper" (se: Oljefondet investeringer i "verstingselskaper") kan bli trukket ut. Etter Stoltenberg-regjeringens forslag vil dette imidlertid kunne skje i ytterst få tilfeller fordi våre "folkerettslige forpliktelser" i denne sammenheng er begrenset til noen få internasjonale konvensjoner, i første rekke konvensjonene om anti-personellminer, kjemiske og bakteriologisk våpen.

I sin Tilleggsproposisjon St.prp. nr. 1 (pdf-format)  til statsbudsjettet går Samarbeidsregjeringen inn for en utvidelse av uttrekningsmekanismen - i tråd med Sem-erklæringen -  og varsler at den vil "se nærmere på om uttrekksmekanismen kan tas i bruk ved alvorlige brudd på forpliktelser når det gjelder menneskerettighetene".

Rådet som skal vurdere plasseringer i fondet ble oppnevnt av Finansdepartementet 30.11.01, se pressemelding: Råd for Petroleumsfondet oppnemnt i dag. Leder for rådet er Gro Nystuen, stipendiat ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. I et notat datert 22. mars 2002 til Finansdepartementet - Problemstilling og konklusjon om statens rettslige forpliktelser - avgir rådet følgende konklusjon:

Petroleumsfondets Folkerettsråd vil etter dette konkludere med at det generelle utgangspunktet er at statene kun har ansvar for menneskerettighetsoppfyllelse der hvor de selv har jurisdiksjon. Jurisdiksjonsbegrepet er i all hovedsak territorielt. Statene har derfor ikke plikt etter menneskerettighetskonvensjonene til å bidra til gjennomføringen av menneskerettigheter i andre stater. Forpliktelsene etter menneskerettighetskonvensjonene innebærer heller ikke at stater har plikt til å unnlate å medvirke til andre staters menneskerettighetsbrudd. Investeringer av Petroleumsfondet i utenlandske bedrifter vil derfor i utgangspunktet ikke utgjøre brudd på forpliktelsene etter menneskerettighetskonvensjoner.

I en pressemelding 11.4.02 varsler Finansdepartementet at Folkerettsrådets vurderinger vil bli omtalt i revidert nasjonalbudsjett 7. mai 2002. I et notat dater 22. mars 2002 har rådet også vurdert investeringer i produksjon av antipersonellminer, se Notat fra Petroleumsfondets Folkerettsråd om investeringer i selskapet Singapore Technologies Engineering (Finansdepartementet 12.4.02).

Annet:

• Svar på spørsmål nr. 142 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Øystein Djupedal, Undersøkelse av petroleumsfondets investeringer, Finansdepartementet 6.12.02
• Svar på spørsmål nr. 141 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Øystein Djupedal, Finansdepartementet 6.12.02

Utdrag fra regjeringen Stoltenbergs forslag til nasjonalbudsjett for 2002 (St meld nr 1 2001-2002)

3.5.6 Forholdet til Norges folkerettslige forpliktelser

I Revidert nasjonalbudsjett 2001 ble det varslet at Regjeringen vil ta initiativ til å etablere en uttrekningsmekanisme slik at Finansdepartementet kan bestemme at selskaper skal tas ut av investeringsuniverset for Petroleumsfondet dersom plasseringer i slike selskaper kan være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. Det ble lagt til grunn at rammene og prosedyrene for en slik mekanisme skal nedfelles i forskriften for forvaltningen av Statens petroleumsfond.

Stortinget sluttet seg til dette, jf. B.innst. S. nr. II (2000-2001). På denne bakgrunn har Finansdepartementet endret forskriften for forvaltning av Statens petroleumsfond, jf. boks 3.6.

Det vil bli opprettet et råd som etter anmodning fra Finansdepartementet skal vurdere om plassering av Petroleumsfondets midler i finansielle instrumenter utstedt av nærmere angitte utstedere, kan være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. Rådet skal bestå av tre personer og ha høy folkerettslig kompetanse. Finansdepartementet oppnevner rådets medlemmer og gir egne retningslinjer for rådet. Norges Bank skal etter anmodning fra departementet eller rådet innhente faktiske opplysninger fra de angitte foretakene.

Norges folkerettslige forpliktelser følger blant annet av bestemmelsene i konvensjoner Norge er part i. Det er særlig konvensjonene om antipersonell landminer, kjemiske og biologiske våpen som går særlig langt når det gjelder medvirkning til konvensjonsstridig aktivitet.

Hvis rådet kommer til at spesifikke investeringer kan være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser, kan Finansdepartementet bestemme at fondets midler ikke skal kunne investeres i disse verdipapirene. Disse selskapene vil normalt også bli tatt ut av fondets referanseportefølje. Selskap som utelukkes fra Petroleumsfondets mulighetsområde, skal kunne bli vurdert på nytt senere dersom selskapet har endret adferd.

Finansdepartementet arbeider videre med nærmere retningslinjer og andre praktiske sider ved opprettelsen av rådet. Forskriften vil tre i kraft så snart de praktiske sidene ved ordningen er på plass.