Norges Bank forvalter oljefondet på vegne av Finansdepartementet. I forskrift for forvaltning av oljefondet fastsatt av Finansdepartementet framgår det at:

Norges Bank skal søke å oppnå en høyest mulig avkastning på plasseringene i utenlandsk valuta innenfor de begrensninger som følger av forskriften og de retningslinjer som er gitt i medhold av denne.

De begrensninger som er fastsatt i forskriftene er knyttet til hensynet til langsiktig avkastning og sikkerhet og gjelder bl.a.:

• hvor stor andel som skal plasseres i henholdsvis "rentebærende instrumenter" (obligasjonsporteføljen) og "egenkapitalinstrumenter" (aksjeporteføljen), se  Petroleumsfondet årsrapport 2000 for nærmere forklaring av ord og uttrykk,
• hvor stor andel som skal plasseres i ulike land og regioner/verdensdeler og
• hvor store eierandeler fondet kan ha i det enkelte selskap. Øvre grense har vært én prosent. Denne grensen ble hevet til 3 prosent av Regjeringen Stoltenberg i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2000. Grunnen til at det er satt en slik prosentgrense er at oljefondet skal være ren finansiell sparing, uten ønske om innflytelse på eller ansvar for de ulike selskapenes virksomhet.

I forskriften gis det ingen etiske retningslinjer for forvaltningen av oljefondet, men det er etablert en uttrekningsmekanisme som vil kunne gjøre det mulige å trekke ut investeringer i tilfeller der disse kan være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser, se Uttrekningsmekanismen.

En del av oljefondet forvaltes som et eget miljøfond, for å kunne høste erfaringer med forvaltning etter egne miljøkriterier.

For nærmere informasjon om forvaltningen, se

• Finansdepartementets nettsider: Generelt om petroleumsfondet, eller
• Petroleumsfondets årsrapport 2000 (Norges Bank)