Kronikken sto på trykk i Klassekampen 22.05.06

Hovedspørsmålet

Sammenhengen miljø og økonomisk vekst dreier seg om to hovedspørsmål. For det første hvordan økonomisk vekst påvirker miljøet. Dernest hvordan miljøet og tilgangen av naturressurser påvirker veksten. Denne siste problemstillingen ble reist i Vekstens Grenser fra 1972. Og synet var her at fordi den økonomiske aktiviteten i industrilandene, men også i mange utviklingsland, er basert på utstrakt bruk av ikke-fornybare ressurser som olje og mineraler, vil den økonomiske veksten på sikt stoppe opp. Begrenset naturressurstilgang, sammen med rask befolkningsvekst, vil ganske enkelt strupe produksjonen. Denne vurderingen var trolig for pessimistisk. Mengden tilgjengelige ikke-fornybare naturressurser ble undervurdert, og økonomisk tilbakevirkende mekanismer ble i stor grad ignorert. For eksempel er det slik at knapphet og høyere priser leder til at nye tidlige ulønnsomme reserver blir tatt i bruk, og reservene for mange viktige mineraler er i dag høyere enn for 30 år siden. Knapphet vil også normalt motivere bedrifter og husholdninger til å erstatte eksisterende teknologi og praksis med ny teknologi og ny praksis. I den nye utgaven av Vekstens Grenser fra 2004 (Limits to Growth. The 30-Year Update) er vekststrupings hypotesen modifisert noe.

Den motsatte årsakskjeden, fra vekst til miljø og bruk av naturressurser, er hovedperspektivet i Vår Felles Framtid. Vår Felles Framtid definerte bærekratig utvikling som ’en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge muligheten for at framtidige generasjoner skal få dekket inne behov’. Bærekraftbegrepet knyttes således til rettferdighet mellom generasjoner, og ikke til rettferdighet innen en generasjon (for eksempel mellom fattig og rik), eller mellom land. Det er tidsutstrekningen i ressursbruk og levekår for en økonomi samlet (typisk et land) som står i sentrum. Begrepet er ikke særlig presist definert og sier ikke noe direkte om sammenhengen mellom økonomisk vekst og miljøet. Hovedhypotesen er at fattigdom ødelegger miljøet og gir overforbruk av knappe naturressurser. Økonomisk vekst sees på som nokså uproblematisk, og mulige rikdomsdrevete miljøproblemer blir derfor i stor grad neglisjert i Vår Felles Framtid.

En grunnleggende sammenheng

Sammenhengen M=(M/Y)(Y/B)B gir en instruktiv oppsplitting av miljøbelastningen. Vi har her at M er miljøbelastning (forurensning, bruk av naturressurser, etc.), Y er brutto nasjonalprodukt (den samlete produksjonen av varer og tjenester i en økonomi) og B er befolkningen. Denne sammenhengen er ingen teori, men kun en identitet (en sammenheng som holder per definisjon), og gir en enkel oppsplitting av hvordan total miljøbelastning bestemmes av tre faktorer: i) forurensning, eller ressursbruk, per produsert enhet nasjonalprodukt M/Y (miljøkoeffisienten), ii) produksjon per innbygger Y/B, og iii) befolkningens størrelse B. Ser en på endring over tid så sier denne sammenhengen noe om hvordan endret miljøbelastning kan knyttes til endring i miljøkoeffisienten, økonomisk vekst per innbygger og befolkningsveksten.

Den første konklusjonen som kan dras fra denne sammenhengen er at økonomisk vekst per innbygger, alt ellers likt (konstant befolkning, konstant miljøkoeffisient) vil øke belastningen på miljøet. Skalaeffekten er miljøødeleggende. Den andre konklusjonen er at befolkningsvekst, alt ellers likt, også vil øke belastningen på miljøet. Befolkningsvekst er miljøødeleggende.  Den tredje konklusjonen er at redusert miljøkoeffisient, alt ellers likt, vil redusere belastningen på miljøet. Redusert miljøkoeffisient, som følge av mindre forurensende teknologi, kan passende betegnes som en substitusjonseffekt, og substitusjonseffekten er miljøbesparende. Denne sammenhengen forteller oss også at hvis skala- og befolkningseffekten domineres av substitusjonseffekten vil økonomisk vekst ikke øke miljøbelastningen. I motsatt tilfelle, øker miljøbelastningen.

Type miljøproblemer

Sammenhengen for miljøbelastningen kan stilles opp for ulike miljøproblemer og kan studeres for et land, deler av et land (eksempelvis storbyer) eller andre geografiske områder. Og det viser seg at mens skalaeffekten og befolkningsveksten er dominerende for enkelte miljøproblemer og spesielle geografiske avgrensninger, dominerer substitusjonseffekten i andre sammenhenger. Systematikken er omtent som følger.  Mens substitusjonseffekten ofte er dominerende for enkelte lokale miljøproblemer, som utslipp av svoveldioksid i storbyene i rike land, er skalaeffekten, men også befolkningsvekst, ofte dominerende ved lokale miljøproblemer, som jorderosjonsproblemer og lokale forurensninger, i fattige land og regioner. For en rekke viktige globale miljøproblemer, som klimagassutslipp, dominerer skalaffekten i nær alle land og regioner.

Det at substitusjonseffekten i mange tilfeller dominerer skaleffekten ved lokale miljøproblemer og at miljøet dermed forbedres over tid kan gis en enkel forklaring. Ved lokale miljøproblemer er nemlig kilden til miljøproblemet og de som opplever problemet å finne innenfor samme avgrensete område. Dette betyr at det ofte er samsvar mellom tiltak og gevinst for å redusere miljøproblemet. Dette skjer typisk på den måten at folk opplever dårlig miljø i sitt nærområde, og at aksjonerer og parlamentarisk arbeider leder til at den forurensende bedriften blir pålagt å installere renseutstyr. I rike land har mindre røyk og utslipp også ofte skjedd det ved at den forurensende bedriften har flyttet til land med slappere krav til rensing.

Det typiske for globale miljøproblemer, som klimaproblemet, er for det første at de tiltak et enkelt land setter inn som oftest har en forsvinnende liten effekt på helheten. For det andre er det et misforhold mellom tiltak og gevinst for å redusere problemet. Tiltak kan settes inn i et land, eller i en by, men bare en liten del av gevinsten tilfaller landet. Og motsatt; et land om ikke setter inn noe tiltak kan høste gevinsten ved at andre setter inn tiltak. Dette er det såkalte gratispassasjerproblemet.

Kuznetskurven

Sammenhengen mellom økonomisk vekst og miljøbelastning er også tatt opp på en systematisk måte ved studier av såkalte Kuznetskurver. Simon Kuznets er en berømt økonom (Nobels minnepris i økonomi i 1971) som blant annet studerte sammenhengen mellom økonomisk vekst og inntektsulikhet. I et arbeid fra 1955 kom han med den berømte hypotesen om at i et land som gjennomgår en vekstprosess vil ulikhetene først økte, så nå et toppunkt for deretter bli redusert. Dette utviklingsforløpet er i ettertid kalt en Kuznets-kurve sammenheng, men stemmer ofte dårlig med faktiske utviklingsforløp.

Men for enkelte miljøproblemer har denne sammenhengen blitt observert. I vekstprosessen øker først miljøproblemene, et toppunkt nåes og avtar deretter når nivået på bruttonasjonalproduktet øker ytterligere. Over et visst nivå dominerer derfor substitusjonseffekten over skala- og befolkningseffekten. Denne type Kuznets-kurve sammenheng har først og fremst blitt observert for lokale miljøproblemer i land som nå er rike. Se Figur 1. Reduksjon av viktige typer forurensninger i storbyene i Vest-Europa og USA de siste 30-40 år trekkes ofte fram, og utslipp av for eksempel svoveldioksid har blitt redusert de siste årene. Som nevnt ovenfor har dette skjedd ved at rensing har blitt pålagt, men også ved at forurensende storindustri har blitt nedlagt eller flyttet ut. Sammen med økt industriell produksjon andre steder har dette gitt økt uslipp av miljøgiften svoveldioksid på verdensbasis. Se Figur 2.

En mulig Kuznets-kurve sammenheng sier ikke noe om at økt inntekt er årsak til redusert forurensning og bedret miljø. Derimot argumenterer mange med at en rekke miljøproblemer vil løses av seg selv bare dagens fattige land blir rike nok, hvilket også er hovedbudskapet i Vår Felles Framtid. Men noen av viktigste miljøproblemene i dag er åpenbart vekstdrevet og løser seg ikke selv. Dette gjelder utslipp av klimagasser hvor skalaeffekten klart dominerer substitusjonseffekten i nær sagt alle land og regioner. Det mange ganger høyere bruttonasjonalprodukt per innbygger i USA enn i India gir seg derfor utslag i et mange ganger høyere utslipp av klimagasser per innbygger. Figur 3 illustrerer dette.

Avslutning

Vår Felles Framtid har nå i snart i 20 år satt mye av dagsordenen i miljødebatten.  Hovedtesen er at miljøproblemer er fattigdomsdrevet, og at økonomisk vekst er nødvendig for å sikre miljø og naturressurser. Men tre av de aller viktigste miljøproblemene i dag er alle rikdoms- og vekstdrevet. Ve siden av globale klimaproblemer, gjelder det nedgangen i verdens fiskebestander og avskoging. Overfiske skyldes for mye og for avansert fangstkapasitet, mens avskoging skyldes en ødeleggende hogstpraksis av store multinasjonale konserner og store plantasjeeiere. Budskapet fra FN’s Miljørapport som kom i fjor vår (UN Millennium Ecosysem Assessment Synthesis  Report) er også klar når det gjelder årsak-virkning sammenhengen. Hovedfunn én er her at ’Humans actions are fundamentally, and to a significant extent irreversibly, changing the diversity of life on earth and most of these changes represents loss of biodiversity’.