Når dere har valgt hvilken fremstillingsmåte dere finner mest passende, er neste steg i prosessen å utforme dette på en hensiktsmessig måte. Enten man velger å gi informasjon gjennom nettside, hefte eller ved hjelp av et skuespill, er utforming en viktig del av presentasjonen. Hvilke hensyn må man så ta i denne delen av prosessen?

Her presenteres 5 sentrale element som må tas hensyn til i arbeidet med å utforme prosjektet deres: målgruppe, metode, rammer, læringsmål og innhold. Alle elementene er gjensidig relatert til hverandre. Det betyr at endringer innen hvert element, vil ha betydning også for de andre elementene. Fokuser derfor på prosjektets helhet både når det gjelder utformingen.

For best mulig å kunne nå målgruppa er det viktig å ha et klart bilde av hvem de er. Jo mer informasjon om hva de liker og er opptatt av, jo enklere vil det være for dere å utforme et tilbud som vil engasjere og fenge dem. Bruk derfor tid på å sette dere inn i den gruppen mennesker som dere prøver å nå. Definer hvilke behov, erfaringer og forutsetninger de har, for deretter å la dette prege utformingen videre. Ved å tilpasse utformingen til målgruppas karakteristikk vil man oppnå en brukersentrert utforming, som igjen øker sannsynligheten for at læremiddelet tas i bruk (Eksempelvis vil dette være å bruke ord og konsepter hentet fra brukerens hverdag og erfaringer).

Selve utformingen vil naturligvis være preget av den metoden dere velger. De ulike metodene gir muligheter og samtidig ofte enkelte begrensninger. La metodevalget ditt være utgangspunktet for utformingen. Er det et rollespill du skal utforme, bør presentasjonen du lager være tydelig på det. La utforming støtte opp om metoden, slik at helheten klart synliggjør hvordan man skal gå frem.

Ha alltid i bakhodet hvilke rammer som ligger rundt prosjektet deres. Både økonomiske og faglige ressurser bør tas hensyn til. Ofte vil det handle om å balansere ønsker opp mot realitetens muligheter.

Også når det gjelder utforming er det viktig at læringsmålet deres er synlig. Hva dere spesifikt ønsker å oppnå, vil spille inn i valg av utforming på prosjektet deres. Ønsker dere å gi en lengre innføring, en tankevekker, kort informasjon, en påminner eller for eksempel innlede til diskusjon. Ha læringsmålene i bakhodet underveis i utformingen slik at også designet bidrar til å at målene nås.

Videre bør selve innholdet i prosjektet stå i stil med utformingen. Dersom man klarer å lage et produkt hvor både innholdet og utformingen henger sammen, vil helhetsinntrykket bli styrket. Ønsker dere å si noe om levestandarden vår, kan dette understrekes ved å velge materialer som eksemplifiserer dette. Ønsker dere å formidle et sterkt budskap om vold, vil farge- og skrifttypevalg kunne forsterke budskapet. Hvilke materialer, skrifttype, farger, layout, bildevalg, tekstmengde osv kan med andre ord forsterke budskapet betydelig. 

Selv om det er mye å ta hensyn til, finnes få regler. Være kreative og tør å gå nye veier. Ikke begrens dere til tradisjonelle fremgangsmåter og utforming dersom dette ikke er et bevisst ønske fra deres side. Våg å være kreative, våg å tenke nytt. Dersom kreativiteten får rom, samtidig som de ovenstående 5 elementene tas hensyn til, vil resultatet kunne få stor gjennomslagskraft. Vurder kontinuerlig om utformingen er hensiktsmessig og i tråd med målsetningen deres.

Fiktivt eksempel: Hensiktsmessig utforming av et hefte.

Bakgrunn:

Jeg ønsker å utforme et hefte med informasjon som skal nå ut til alle 9.klassene i Oslo fylke. Heftet skal opplyse elevene om hvordan deres livsstil direkte og indirekte påvirker deres og andres liv.

Læremiddelet hefte er her altså valgt. Jobben nå er å utforme selve heftet. Med bakgrunn i veiledningen går jeg i gang med arbeidet. Hvilket hensyn må jeg ta i prosessen? Som dere finner i veiledningen står målgruppe, innhold, målet, rammer, metode nevnt. Dette vil jeg bruke som overordnede hensyn gjennom hele utformingsprosessen videre.

Utforming:

Først velger jeg å bestemme meg for hvilket omfang og format heftet skal ha. Er det snakk om en flyer på fire sider eller ønsker jeg et mer omfattende produkt? Skal heftet være i standardformat som A4, A5 eller i mer utradisjonelt format?

Målet mitt for hefte er å gi en grundig innføring i tematikken, samtidig som det skal kunne brukes som forarbeid til videre diskusjon og gruppearbeid. Målgruppen min er gode lesere, samtidig som de får lesestøtte og motivasjon fra bildebruk. De er vant til å få skriftlig informasjon i undervisningen, og jeg innser at jeg må klare å fenge dem blant all den informasjonsstrømmen de utsettes for. Innholdet jeg ønsker å formidle er allerede skrevet på nettsidene våre, og har et relativt stort omfang. Jeg ønsker å gi en kortfattet utgave av dette, som er bedre tilrettelagt for målgruppen og undervisningen. Tilretteleggingen av teksten går på språkbruk, setningsoppbygning, ordvalg i overskrifter og en vurdering av tekstmengde og bildeomfang. Hefte skal være et tilbud til samfunnsfagundervisningen, og jeg anser det derfor som viktig at formatet både er tilpasset distribusjon, trykking og også fungerer slik at elevene kan ha dem i mappene sine på skolen. De økonomiske rammene jeg har for prosjektet gir rom for opptrykk av flere sider, og jeg vurderer derfor at det vil være hensiktsmessig at heftet har et omfang på minst 16 sider og har samme bredde som A4 (21 cm). Høyden velger jeg til å være lik bredde, altså 21 cm. På denne måten vil hefte kunne fungere i A4-permer, samtidig som det nå har fått litt mer utradisjonell størrelse enn A4.

Neste vurdering jeg må ta, handler om heftets layout. Hvordan skal det se ut? Jeg anser det som viktig at heftet har farger. Dette medfører høyere trykkostnader enn om heftet trykkes i sort/hvitt, men vil være en fordel for å presentere innholdet og for å fenge målgruppen. Jeg innser at ønsket mitt av å fenge målgruppen må balanseres opp mot innholdet jeg ønsker å presentere. Budskapet mitt handler om livsstil og hvordan dette påvirker oss. Helhetsinntrykket må derfor stå i stil med dette budskapet. Jeg kan altså ikke utelukkende fokuserer på hva som fenger, uten derimot å samtidig tenke over hva det signaliserer. Jeg velger derfor å bruke papir som er naturvennlig og resirkulert, og som ikke er matt. Glanset papir gir et mer eksklusivt inntrykk, noe jeg her ikke ønsker å gi. Denne balansegangen mellom hva som fenger og hva det signaliserer er spesielt viktig når det kommer til utforming av forsiden. Den skal representere hele hefte og bør både informere og motivere. Her må jeg tenke både på bilde og tekst, og se hvordan de to elementene fungerer sammen. Jeg ønsker å ta i bruk et sterkt bilde på forsiden som understreker innholdet. Jeg ønsker ikke at headingen skal virke moraliserende på målgruppen, men derimot pirre dem til å lese mer. Bildet og tekst trenger ikke nødvendigvis si det samme. Tvert imot kan det være sterkt når de står i kontrast til hverandre. Videre i layouten er det viktig å bestemme seg for skrifttype og skriftstørrelse. I og med at det er relativt mye tekst er det viktig at skrifttypen og -størrelsen inne i hefte har god lesbarhet. Derimot kan jeg i valg av overskriftene velge en skrifttype hvor jeg tenker mer på det visuelle uttrykket den gir, enn selve lesbarheten. 

Gjennom hele utformingsprosessen er det viktig å være bevisst de rammene man har på prosjektet. Her bør både trykking og distribusjon være avklart på et tidlig tidspunkt. På denne måten kan man ha oversikt over de utgifter som kommer og samtidig ta hensyn til de begrensninger det medfører. Eksempelvis vil trykkostnaden variere etter heftets omfang og størrelse, papirkvalitet, eventuelt valg av farger, ferdigstilling, bildetilpasning etc. Distribusjon vil også variere i pris etter omfanget, størrelsen og antallet hefter som skal ut.