Denne delen søker å hjelpe deg til å gjøre noen refleksjoner rundt valg og utvikling av metoder og læremidler (for eksempel informasjonsmateriell, hefter, CD-rom, nettløsninger etc.). Den er ment som en hjelp til å åpne øynene deres mer enn som en fasit for hvordan nå elevene. Derfor har vi valgt å vise bredde og ulike muligheter. Først får du noen generelle tips om motivasjon. Deretter får du noen eksempler på metoder og læremidler.

Å utvikle motiverende læremidler og metoder

Hva som skal til for å treffe elevene og motivere dem, er selvfølgelig helt umulig å gi et konkret svar på. Elever er forskjellige fra alderstrinn til alderstrinn, fra by til land, kjønn, kulturell bakgrunn osv. Innen pedagogikken er det gitt ulike forsøk på å svare på hvordan motivere elever og svarene varierer i stor grad. Generelt er det vanlig å si at noen faktorer bidrar til å skape motivasjon hos elevene. Disse er:

• Aktualisering. Prøv å treffe elevenes på hjemmebane; hva interesserer de seg for? Gjør deretter en kopling fra elevenes interessefelt til de læringsmålene og innholdselementene du ønsker å fokusere.
• Variasjon. Ensformighet blir ofte kjedelig. Variasjon bidrar til å skape motivasjon.
• Konkretisering. Hvis undervisningsopplegget blir for generelt og flytende, kan det bli vanskelig for elevene å forstå anvendelsen av det. Prøv å gjøre ting konkrete. Dette punktet avhenger også litt av alder; jo yngre elever, jo mer konkret.
• Visualisering. Lange tekster gjør ofte at en del elever mister motivasjonen (hvis ikke de er veldig interessert i opplegget). Bruk visuelle virkemidler som understøtter teksten.
• Hensiktsfokusering. ”Den som vet hvorfor, tåler et hvilket som helst hvordan” er det sagt. Prøv å la opplegget du utvikler ha en klar hensikt som elevene kan forholde seg til, dette skaper retning og ofte motivasjon.

Eksempler på metoder og læremidler.

De fleste av metodene, øvelsene og læremidlene som er nevnt nedenfor kan kombineres på ulike måter.

Arbeidsmetoder i klasserommet.

• Puslespillmetoden. 4-6 elever sitter i en gruppe. Hver elev har fått én del av en felles historie (eventuelt bilde, eksempel, kart el). For at historien skal bli hel, må gruppa samarbeide og hjelpe hverandre til å forstå helheten.
• Fishbowl. Lag en ring med 4-7 stoler og sett en elev på hver stol slik at elevene har ansiktet inn mot midten av sirkelen. Bak hver stol setter du en ny stol slik at elevene som har dannet en sirkel får en person bak seg. Den forreste eleven er hovedaktør og den bakerste er rådgiver. Gi hovedaktørene en problemstilling og be dem diskutere denne. Når hovedaktørene står fast, kan de få råd fra rådgiver. Eventuelt kan de bytte plass.
• Velg side. Lag ulike standpunkt eller meningsytringer. Del klasserommet i to på bakgrunn av standpunktene du har laget og be elevene ta stilling i forhold til hvert standpunkt ved å gå til enten venstre eller høyre side i klasserommet.
• Summegrupper. To og to elever diskuterer eller samarbeider om små oppgaver som blir gitt av læreren. Dette åpner for lommer av refleksjon i et undervisningsopplegg.
• Debattforum. Gi elevene (enten enkeltvis eller gruppevis) ulike ståsteder innenfor et tema. Gi dem noen argumenter og litt tid til å forberede sitt ståsted. Deretter kan debatten starte.
• Storyline. Elevene skaper selv historien og innholdet ved hjelp av den kunnskapen de allerede har om et tema. Etter en stund ønsker de å gjerne å sjekke sin egen kunnskap og hypotese mot andres historier og den virkelige verden. (www.storyline-scotland.com, www.storyline-scotland.com/howitworks.html).
• Caseoppgaver som en introduksjon til et tema. En case er gjerne en beskrivelse av en situasjon eller en historie som ender ut i en problemstilling. Casen bør være aktuell for elevene. Elevene skal først prøve å løse casen i grupper, deretter innhente informasjon. Gi elevene nettressurser eller trykte ressurser.
• Lage stilkonkurranse om et tema.
• Rapportskriving i norsk.

Kontakt utenfor skolen

• Undersøkelse i lokalsamfunnet. Be elevene lage en undersøkelse om et tema din organisasjon ønsker å fremme. Kanskje kan elevene gi resultatene til organisasjonen?
• Skolebesøk fra organisasjonene.
• Utveksling/kontakt (reise, brevveksling, etc)

Teatralske virkemidler og spill.

• Augosto Boal har mange ulike eksempler på bruk av teater til å skape bevisstgjøring. For eksempel:
  - Foto-øvelse. Deltakerne skal ved hjelp av seg selv (individ eller gruppe) lage et foto av en situasjon.
  - Forumteater. Deltakerne kan gå ”inn” eller ”ut” av teaterstykket mens det foregår for å påvirke innhold og retning.
  - Skjult teater. Et ferdig regissert teaterstykke med noen få skuespillere som vet at det er et teater, mens personene som befinner seg på teaterarenaen (for eksempel en buss, kafé eller lignende) ikke vet at det er teater.
  Boal, A. (2000) Theatre of the Oppressed, London: Pluto Press. 219 pages.
  Boal, A. (1992) Games for Actors and Non-Actors, London: Routledge. 
  Boal, A. (1998) Legistlative Theatre, London: Routledge. 272 pages
  www.wwcd.org/action/Boal.html
• Teatersport
• Lage spill. Se for eksempel handelsspillet til Changemaker (http://changemaker.no/article/articleview/4606/1/268).
• Rollespill. Se for eksempel Fellesrådet for Afrikas rollespill (http://www.afrika.no/norsk/Land/S_rlige_Afrika/S_r_Afrika/Apartheid___en_verden_i_svart_hvitt/index.html).
• Stigma-øvelser. Alle elevene får en ”identitetslapp” på ryggen og blir behandlet ut i fra denne identitetens status.
• Fremtidsverksted. Elevene tar utgangspunkt i dagens problemstillinger og ”løser” disse ved å gå 30 år frem i tid ved hjelp av fantasien.

Bruk av visuelle læremidler.

Trykte, ferdig utviklet.

• Bok, hefte.
• Plakat til å henge opp i klasserommet.
• Kalender.
• Spørrekonkurranse /quiz. Enten trykte hefter eller på nett.

Trykte, til videreutvikling.

• Diskusjon med utgangspunkt i bilder. Gi et klassesett av bilder. Be elevene lage historier ut i fra bildene de ser. Gi dem de virkelige historiene i etterkant.
• Tegnekonkurranse. Eventuelt lage utveksling av tegninger mellom skoler i Norge og land i Sør (etter modell fra for eksempel Vennskap Nord/Sør)
• Læringsduk. En læringsduk er et helt eller delvis utfylt papir (eventuelt plastduk) som elevene kan fylle ut videre (http://omdesign.no/client/productAndTechnique.aspx?articleId=127).
• Kafébord med bruk av papirduker (se eksempel på http://www.pedagogikkforderike.no/ , gå inn på ”grunnlagsdokumenter” og ”Film fra Parkteateret”).
• Veggavis
• Lage aktivitetskalender som de selv fyller inn med ønsket aktivitet. Eventuelt kan din organisasjon fylle delvis ut kalenderen.

Elektroniske eller interaktive

• Digital avis /reportasje. Be elevene lage digital avis eller avisreportasje om et tema. Den beste avisreportasjen kan din organisasjon legge ut på sine sider som eksempel på hvordan organisasjonen jobber mot skolen.
• CD-rom. Kan inneholde små filmsnutter, arbeidsoppgaver, lydfiler, bilder og lignende.
• Filmvisning. Organisasjonen din kan enten lage en film eller anbefale en film. Lag et helhetlig opplegg med introduksjon og debrief til filmen basert på noen av ideene som er nevnt ovenfor.
• Lage film. Be elevene lage en film om et tema. Utlys en konkurranse. Kan for eksempel koples til undersøkelsen i lokalsamfunnet (se ovenfor).

Noen eksempler som ligger på nettet:

• http://www.fredsundervisning.no
• http://www.eycb.coe.int/compass
• http://likestilling.ravn.no/ (se: http://likestilling.ravn.no/file.html?id=112)
• http://www.skoleplan.no/ (se: http://www.skoleplan.no/barnearbeid/default.htm)