Gjennom Soria Moria-erklæringen varslet den rødgrønne regjeringen en mer kritisk holdning til de multilaterale finansinstitusjonene spesielt og nyliberalistisk utviklingspolitikk generelt. For dette høstet regjeringen godord både fra norske organisasjoner og aktører innenfor det internasjonale sivilsamfunn (se f.eks. - Fantastisk, sier Desmond Tutu om regjeringens utviklingspolitikk, rorg.no 14.11.05).

Kort tid etter regjeringsskiftet la Utviklingfondet og IGNIS fram en rapport om "verdensbankifisering av norsk utviklingspolitikk" (les mer her). Rapporten innholdt forslag til hvordan regjeringen kunne følge opp signalene om en mer kritisk holdning til Verdensbanken, men foreløpig har det kommet lite konkret fra utviklingsministeren.

Da Solheim holdt sin utviklingspolitiske redegjørelse i Stortinget 16. mai (les mer her) sa han at regjeringen vil være en "kritisk partner" overfor Verdensbanken og at:

"Vi vil ... gå grundig gjennom i hvilken grad Verdensbanken fortsatt presser gjennom ideologisk basert privatisering og reagere når det trengs."

Han sa også at regjeringen "er i ferd med å opprette et konsultasjonsforum om bankspørsmål med norske frivillige organisasjoner", noe han forøvrig varslet på et større møte med norske frivillige organisasjoner allerede tidlig i februar.

Da Stortinget drøftet redegjørelsen fikk Solheim klar støtte fra sine egne, bl.a. fra Britt Hildeng (Ap), som kanskje gikk lengst i å presentere regjeringens politikk som noe kvalitativt nytt:

"Det var mye å glede seg over i utviklingsministerens redegjørelse til Stortinget – en programerklæring for en offensiv utviklingspolitikk som på vesentlige områder varslet om nødvendig omlegging og spissing av vår politikk i den sammenheng. Det er særlig to områder jeg vil trekke fram. Det er framheving av at Norge ville være en kritisk partner overfor Verdensbanken, og at Norge aktivt ville bruke sin kommende styreplass i Verdensbanken. Jeg er glad for at statsråden understreket at Norge vil være opptatt av at det ikke er en forutsetning, det skal ikke stilles krav om privatisering ved sletting av gjeld og ved utbetaling av lån til utviklingsland, og at Norge ville reagere dersom Verdensbanken fortsatt presser igjennom ideologisk basert privatisering."

Både Marit Nybakk (Ap) og Ågot Valle (SV) oppfordret Solheim til å ta kontakt med andre europeiske land for å danne en allianse i forkant av Verdensbankens møte i september, slik Oxfam har foreslått. Det Solheim kunne love var et initiativ til seminar om privatiseringsspørsmål i Verdensbanken etter Verdensbankens møte i september. I debatten i Stortinget var det forøvrig bare SVs Ågot Valle som tok ordet "neoliberal politikk" i sin munn og som også trakk fram IMF i debatten om Verdensbanken.

Nybakk og Valle pekte også på betydningen av "FN legger premissene for bankens prioriteringer", slik de tre nåværende regjeringspartiene gikk sammen om i en felles merknad til regjeringen Bondeviks utviklingsmelding (les mer her).

I sin redegjørelse pekte utviklingsministeren dessuten på at Norge i juli overtar den nordisk-baltiske styreplassen i Verdensbanken for neste treårsperiode. - Det gir oss en god mulighet til å påvirke, sa han, og lovet at "den vil vi benytte til fulle".

Det var i særlig grad på dette feltet at regjeringserklæringen skapte forventninger om en "ny kurs" i utviklingspolitikken (se Ny regjering lover "økt innsats" i utviklingspolitikken, rorg.no 14.10.05). Den utviklingspolitiske redegjørelsen og Stortingets debatt om denne bidro imidlertid ikke til noen fyllestgjørende klargjøring av om - og eventuelt hvordan - regjeringen her vil føre en annen politikk enn den foregående regjeringen.

- Vi skal være en kritisk partner

I sin utviklingspolitiske redegjørelse sa Erik Solheim bl.a.:

"Også overfor Verdensbanken vil vi være en kritisk partner. Vi vil arbeide for en demokratisering av de multilaterale finansinstitusjonene, og vi ønsker åpenhet omkring Norges rolle i disse. Det er positivt at Verdensbanken nå vektlegger betydningen av sosial likhet i sine dokumenter og vi vil passe på at dette også får betydning i de enkelte land. Samtidig er vi opptatt av at det ikke stilles krav om privatisering ved sletting av gjeld og ved utbetaling av lån. Der privatisering og liberalisering er noe landene selv ønsker, vil vi ikke gå imot dette. Vi vil imidlertid gå grundig gjennom i hvilken grad Verdensbanken fortsatt presser gjennom ideologisk basert privatisering og reagere når det trengs."

Disse uttalelsene er i tråd med regjeringserklæringen fra Soria Moria og ble i Stortingets debatt sterkt understreket av Ågot Valle (SV) og Britt Hildeng (Ap). Også Venstres Anne Margrethe Larsen sluttet opp om Solheims tilnærming til disse spørsmålene:

"Venstre stiller seg bak en slik tilnærming, men vil samtidig advare mot å styre norsk bistand bort fra alt som har med liberalisering og privatisering å gjøre, av ideologiske grunner. Det er resultatene som teller, og i en del tilfeller vil private aktører kunne oppnå bedre resultater enn en svak og korrupt statsadministrasjon."

Hva rollen som "kritisk partner" her skal bety i praksis er imidlertid uklart. Under et møte sist vinter avviste Verdensbankens nye sjef, Paul Wolfowitz, overfor Solheim at Verdensbanken drev ideologisk press for å få igjennom privatisering (les mer i Bistandsaktuelt 01/2006 og kommentar av Ruth Haug i Bistandsaktuelt 03/2006). Solheim her derfor tatt initiativ til en gjennomgang for å få klarhet i dette. I et innlegg i Morgenbladet noen dager etter debatten i Stortinget skrev han bl.a. (les mer her):

"Regjeringens initiativ for å se kritisk på Verdensbankens og IMFs krav til privatisering knyttet til utlån og gjeldslette følges også opp, og den utredningen vi har satt i gang har høy prioritet. Vi vet at privatisering fortsatt knyttes til lån og gjeldslette, om enn i mindre omfang enn tidligere. Men det er også slik at låntakerland i mange tilfeller selv ønsker og har valgt dette – det er ikke nødvendigvis påtvunget fra Verdensbankens og IMFs side. Vi vet imidlertid ikke nok om det, eller om det sivile samfunn i landet er enig med sine myndigheter. Vi ønsker derfor å lære mer om den prosessen som foregår før en beslutning om privatisering fattes. Vi er avhengig av ulike kilder; lokale myndigheter i fattige land, det sivile samfunn, Verdensbanken og IMF selv, våre ambassader og andre involverte."

I sitt innlegg i Morgenbladet understreker Solheim behovet for utredninger:

"Regjeringen har ambisjoner, og jeg er mer utålmodig enn de fleste. Vi er på god vei og vi vil levere, men må ha et godt og seriøst grunnlag, noe som krever utredninger. Til sjuende og sist det er det selvfølgelig handling som teller og det er det vi ønsker å bli målt på."

Press overfor fattige land i form av krav om privatisering kan imidlertid være vanskelig å dokumentere. Soria Moria-erklæringens tilsynelatende linjeskifte på dette området kan i praksis derfor bli en videreføring av den politikken som ble lagt opp av tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson, på tvers av kritikken fra det internasjonale sivilsamfunnet (se f.eks. Sagt om PRSP-prosessen).

I sitt siste innlegg i debatten i Stortinget ga Solheim kanskje et eksempel på vaktbikkjerollen overfor Verdensbanken kan være:

"La meg ta et eksempel på hva vi har gjort: En del frivillige organisasjoner med engasjement for urbefolkninger i Kongo bad oss ta opp i Verdensbanken de negative virkningene av skog-programmene. Vi fikk den nordiske gruppen til å avstå fra å stemme, noe som i norsk målestokk er en veldig forsiktig reaksjon, men som altså i Verdensbanken er så sjeldent at dette ble det virkelig lagt merke til. Det har ført til at Verdensbanken har satt folk til å studere disse programmene, gå gjennom dem på nytt, og de har inngått i en dialog med de frivillige organisasjonene som var kritiske. Det besøket vi hadde fra Verdensbanken i Oslo i går, må delvis ses i lys av nettopp den stemmegivningen."

- Og IMF!

SVs Ågot Valle var den eneste som i Stortingets debatt viste til Det internasjonale pengefondet (IMF) og betydningen av å se politikken i de internsjonale finansinstitusjonene i sammenheng:

"Utviklingspolitikk dreier seg til sjuende og sist om fordeling av makt og ressurser mellom land og folkegrupper, mellom kvinner og menn, mellom de som eier kapital og de som må selge arbeidskraften sin. Neoliberal politikk som gjør at makt er flyttet fra folk og inn i de lukkede styrerom i de største transnasjonale selskapene, med Verdensbanken, IMF og delvis WTO som viktige aktører, har ført til at forskjellen i bruttonasjonalprodukt pr. innbygger mellom de 20 rikeste og de 20 fattigste landene er fordoblet de siste 40 åra. Erfaring og forskning viser tydelig at Verdensbanken og IMF har presset fram en nyliberal privatiserings- og dereguleringspolitikk som de fattigste – og det er kvinnene – har betalt prisen for. Blant annet som følge av at offentlig sektor i mange land er blitt skåret ned, er kvinners sosiale rettigheter svekket eller falt bort. Jeg er derfor glad for at utviklingsministeren er så tydelig på at privatisering ikke skal være et krav ved sletting av gjeld eller ved utbetaling av lån."

I sitt hovedinnlegg pekte Valle også på andre sider ved IMFs politikk enn privatisering og liberalisering:

"I et utviklingsperspektiv må vi også se på politikken til IMF. IMFs idé er at landene må stramme inn livreima på kort og mellomlang sikt, før de kan nyte fruktene av seinere økonomisk vekst."

Under debatten i Stortinget viste KrFs Jon Lilletun til at Valle i sitt innlegg hadde en gjennomgående skeptisk holdning til Verdensbanken og IMF og spurte om det ikke likevel var "grunn til å seie at utviklinga i Verdsbanken er håpefull"? Valle svarte:

"Jo, den er håpefull, og det som er håpefullt, er at Verdensbanken tar til orde for mer sosial rettferdighet og likhet. Men det som utviklingsministeren understreket, er at Norge må være en vaktbikkje, en kritisk samtalepartner i forhold til Verdensbanken, og se til at praksis følger opp ord. Det er slik at de som f.eks er opptatt av retten til vann som en menneskerettighet, kan rapportere om at Verdensbanken fremdeles setter krav om privatisering av vannressursene rundt omkring i verden.

Så er representanten sikkert oppmerksom på at jeg også tok turen innom IMF. IMF tror jeg har en lengre vei å gå. Det viser også den tendensen til opprør mot IMF som er i mange utviklingsland, bl.a oppfordringen fra Kenya om å se bort fra hva IMF krever."

Utviklingsminister Erik Solheim valgte imidlertid å ikke kommentere IMFs rolle og politikk i debatten om redegjørelsen, til tross for mye fokus på behovet for "en helhetlig politikk". Bakgrunnen er trolig at regjeringen har avklart at spørsmål knyttet til Verdensbanken skal sortere under utviklingsministeren, mens spørsmål knyttet til IMF skal sortere under finansministeren, som i mai svarte på et skriftlig spørsmål fra Anette Trettebergstuen (Ap) om IMF-politikken (les mer her). Denne ansvarsdelingen, som nå videreføres av den rødgrønne regjeringen, blir ofte trukket fram som en faktor som kan vanskeliggjøre en helhetlig oppfølging av norsk overfor de to mektige finansinstitusjonene (les mer her).

Norsk alliansebygging i Europa?

I Stortingsdebatten kom Marit Nybakk (Ap) med følgende anmodning til utviklingsministeren:

"Jeg vil ... be statsråden ta et initiativ for å kontakte europeiske land med tanke på å bygge en enhet foran Verdensbankens møte i september, for å understreke den trenden vi har sett i banken over tid, en endring av de kravene som er stilt til utviklingsland ved lån eller sletting av gjeld."

SVs Ågot Valle var inne på noe av det samme, med henvisning til forslag fra Oxfam:

"Soria Moria-erklæringa er klar på at Norge ikke skal gi penger til program som forutsetter privatisering og liberalisering. Vi skal være en kritisk partner overfor Verdensbanken, sier utviklingsministeren, en partner som reagerer dersom Verdensbanken fortsatt presser fram privatisering av f.eks. vannressursene. Oxfam har nettopp vært på besøk med en oppfordring til Norge om å stille seg i spissen for de landene som kan danne en allianse for at krav om privatisering skal fjernes fra Verdensbankens kondisjonalitetskrav. Dette er et krav som er viktig for verdens fattigste og for alle som trenger en sterk stat som kan omfordele til fordel for de fattige."

Det var under et besøk i begynnelsen av mai at Oxfam fremmet sitt forslag om et norsk initiativ overfor Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Stortingets utenrikskomité (les mer i Morgenbladet her):

"Budskapet var at Soria Moria-erklæringen gjør Norge til "et av de mest progressive landene akkurat nå," og at denne posisjonen må benyttes til å trekke andre land med for å skape en front mot Verdensbankens og IMFs overstyring av u-land."

"Dersom Oxfam får det som de vil, skal Norge allerede nå i samarbeid med Storbritannia begynne å kontakte andre europeiske land for å bygge enighet i forkant av Verdensbankens og IMFs møte i september."

Overfor Morgenbaldet bekreftet både statssekretær Anne Stenhammer i UD og statssekretær Roger Schjerva i Finansdepartementet at Norge ville kontakte andre land og lede an i byggingen av en allianse, men under debatten i Stortinget kunne Solheim bare love at regjeringen vil prøve legge til rette for et seminar etter Verdensbankens og IMFs høstmøter:

"Marit Nybakk og Ågot Valle var inne på spørsmålet om Verdensbanken. Vi vil legge til rette – hvis vi får med nærstående land – for et seminar i Oslo om privatiseringsspørsmål i Verdensbanken. Vi vil gjøre det etter Verdensbankens septembermøte i Singapore – av to grunner. Den ene er at det ikke står på dagsordenen på dette møtet, og det er derfor vanskelig å presse det inn, og den andre er at vi trenger mer tid til å forberede det, for dette vil ikke ha noen effekt hvis bare Norge blir med. Men vi setter nå i gang arbeidet med å få til et slikt seminar i Oslo i oktober/november, slik de to representantene etterlyste."

---

Aktuelle lenker:

• Debatt om utviklingsministerens utviklingspolitiske redegjørelse, Stortingets referat 23.05.06
• Utviklingspolitisk redegjørelse i Stortinget, utviklingsminister Erik Solheim 16.05.06 

____

• Ny rolle for Norge i Verdensbanken, UD 04.07.06 
  Norge overtok 1. juli den nordisk-baltiske styreplassen i Verdensbankens styre. Svein Aass vil inneha stillingen. Dette innebærer at Norge vil ha ansvar for å koordinere nordisk-baltiske synspunkter til bankens styre i den kommende treårsperioden. Norge får dermed en enestående mulighet til å påvirke Verdensbanken.
• World Bank and IMF conditionality: a development injustice, Eurodad 15.06.06
  New Eurodad research that examines World Bank and IMF lending in twenty impoverished countries finds that countries still face a high and rising number of conditions. In addition to imposing a massive administrative burden on already over-stretched developing governments, the proliferation of IMF and World Bank conditions often push highly controversial economic policy reforms on poor countries, like trade liberalisation and privatisation of essential services. These reforms frequently contravene developing countries’ wishes, an acknowledged prerequisite for successful development.

Tidligere nyhetssaker om redegjørelsen og debatten:

• Norsk politikk - og utviklingspolitikken, rorg.no 12.06.06
• Stortingsdebatten - om resultater i bistanden, rorg.no 09.06.06
• - Viktig med stø kurs i utviklingspolitikken, rorg.no 24.05.06
• Ny eller stø kurs i utviklingspolitikken?, rorg.no 18.05.06

Tidligere nyhetssaker om regjeringens politikk overfor Verdensbanken og IMF:

• Regjeringen vil føre en mer aktiv IMF-politikk, rorg.no 18.05.06
• - Jeg håper finansministeren tar tak i IMF-politikken!, rorg.no 10.03.06
• - Norsk utviklingspolitikk verdensbankifisert, rorg.no 18.11.05
• - Fantastisk, sier Desmond Tutu om regjeringens utviklingspolitikk, rorg.no 14.11.05
• Bra med mer til FN, men ..., rorg.no 11.11.05
• Ny regjering lover "økt innsats" i utviklingspolitikken, rorg.no 14.10.05

Medieklipp og debatt:

• Privatisering likevel?, Morgenbladet 14.07.06
  Regjeringen vil undersøke hva slags krav Verdensbanken egentlig stiller til privatisering. Men solidaritetsmiljøet etterlyser klarere tale fra Regjeringen selv. 
• Ber Norge om hjelp, Aftenposten 25.06.06
  Flere land i Afrika vasser i olje, men korrupsjon og vanstyre gir en urettferdig fordeling av rikdommene. Nå vil Verdensbanken ha Norges hjelp for å bedre situasjonen.
• Verdensbanken på frierferd, Aftenposten 21.06.06
  Verdensbanken føler seg misforstått av norske politikere og organisasjoner. Nå strømmer toppledere til Oslo for å fortelle at banken jobber for de fattige.
• Striden om regnskogen, Aftenposten 21.06.06
  Denne striden fikk utviklingsminister Erik Solheim til å sette bremsene på da Verdensbanken skulle behandle et nytt lån til landet.
• Heia Norge!, kommentar av Noreena Hertz i Ny Tid 26.05.06
  Hurra for nordmennene. Mens Afrika forfaller og mantraet under fjorårets G8-møte - gjeld, handel og bistand - er et stadig svakere minne, er det flott å se at i alle fall ett land hever lista. 
• Favnen ikke for full, Debatt av Erik Solheim i Morgenbladet 26.05.06
  Det er viktige spørsmål som tas opp i Morgenbladets artikkel "Favnen litt for full". Sten Inge Jørgensen har rett i at Regjeringen har store ambisjoner om å få til en bedre og mer rettferdig verden. Alle som har jobbet i politikken vet imidlertid at det dessverre ikke er så enkelt at man går rett på handling.  
• Favnen litt for full, Morgenbladet 19.05.06
  Sist uke kunne Morgenbladet fortelle at Norge tar Oxfams utfordring om å samle en gruppe land for å jobbe mot at Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) stiller betingelser om privatisering i u-land. Men regjeringen er ikke kjent med at krav til privatisering fortsatt stilles, og vil antagelig ikke rekke å få utredet problematikken innen et avgjørende møte i september. Hvorfor sier regjeringen så ja?
• Kan vi tro på glasnost?, Morgenbladet 12.05.06
  Oxfam vil at Norge skal ta føringen blant en gruppe "progressive" nasjoner for å bekjempe Verdensbankens og IMFs overstyring av u-land.  
• - Norge må ta ledelsen!, Kirkens Nødhjelp 05.05.06
  - Den norske regjering har lagt et fantastisk bra utviklingspolitisk grunnlag med Soria Moria-erklæringen. Men den må følges opp av handling, sier Jeremy Hobbs, administrerende direktør i Oxfam International, verdens største bistandsorganisasjon.
• Verdensbanken, Solheim og Soria Moria, kronikk av Ruth Haug i Bistandsaktuelt 03/2006
  Den nye presidenten i Verdenbanken, Paul Wolfowitz, fortalte Solheim i et møte før jul at Verdensbanken har lagt privatiseringsagendaen på hylla. Solheim føler seg naturlig nok ikke overbevist om at denne forsikringen stemmer med den faktiske situasjonen på landnivå, og vil ha fagfolk til å utrede dette nærmere – flott!
• Solheim vil utrede hva som er ideologien til Verdensbanken, Bistandsaktuelt 01/2006
  Utviklingsminister Erik Solheim vil ha mer norsk makt som motytelse for norsk multilateral bistand. Samtidig vil han finne ut hvem som har rett om ideologien i Verdensbanken.
• God tur, Solheim!, aktuell kommentar av John Y. Jones (IGNIS) 18.01.06
  Når utviklingsministeren snart setter kursen mot Det sørlige Afrika får han en glimrende sjanse til å fortelle om Soria Moria-løftene vedrørende Verdensbanken.
• IMF hindrer tusenårsmålene, debatt av Christoffer Ringnes Klyve og Vegard Hole, Utviklingsfondet 11.01.06
  Gjennom å påtvinge utviklingslandene sitt ekstremt sneversynte syn på makroøkonomi, utgjør Det internasjonale pengefondet (IMF) i dag snarere et hinder enn en støttespiller for de landene som ønsker å nå FNs tusenårsmål for utvikling.
• Medspilleren, intervju med Jonas Gahr Støre i Morgenbladet 23.12.05
  – I Soria Moria-erklæringen heter det at Norge ikke lenger skal være med på bistandsprosjekter hvor det stilles krav om at mottagerlandet må privatisere. Er det gjort noen endringer som følge av dette? – Erik Solheim har nå vært både i Verdensbanken og Det internasjonale valutafondet (IMF) og snakket om dette. Vi begynner denne jobben nå, og vi ser også endringer i disse institusjonene som tyder på at de får større forståelse for at kjerneinfrastruktur bør være et offentlig ansvar.
• Mener Solheim alvor?, Debatt av Bjørn K. Wold i Dagbladet 11.12.05
  Men det store problemet som ingen har tort eller klart å ta opp, er nettopp Solheims poeng, IMFs og Verdensbankens bastante krav om liberalisering nasjonalt og internasjonalt også for de mest utsatte landene, dvs. landene i Afrika.
• - Gud velsigne Norge, Klassekampen 16.11.05
  Den nye regjeringens kursendring i utviklingspolitikken, som blant annet betyr mindre vektlegging av Verdensbanken som utviklingsverktøy, har blitt lagt merke til utenfor Norge. Blant gratulantene er fredsprisvinner og erkebiskop Desmond Tutu.  
• Å hoppe etter Hilde, kronikk av Halle Jørn Hanssen, Klassekampen 15.11.05
  Hilde Frafjord Johnson tåler sammenligning med alle sine forgjengere. Hun har politisk på flere områder gjort en meget god jobb, og hun etterlater følgelig en politisk arv som det vil være krevende å bære videre.
• Hva vil Erik gjøre annerledes enn Hilde?, kronikk av Arnfinn Nygaard i Ny Tid 11.11.05
  Regjeringsplattformen framforhandlet på Soria Moria bærer bud om ny kurs – også i utviklingspolitikken. Den blir tøff å følge.
• Å hoppe etter Hilde…, Bistandsaktuelt 08/2005
  – Hilde Frafjord Johnson var suveren, sier den nye utviklingsministeren. 

For ytterligere bakgrunnsinformasjon, se

• Verdensbanken og IMF, temasider på rorg.no
• Norsk sør-politikk, temasider på rorg.no
• Parliament Watch, temasider på rorg.no