Det har til alle tider blitt stilt grunnleggende kritiske spørsmål ved bistandens nyttefunksjon: Når den de som trenger det? Gjøres det på den rette måten? Skaper den byråkrati, korrupsjon og avhengighet? Kommer den med betingelser som gjør vondt verre? (se f.eks. Bistandsdebatten - den norske, for en noe humoristisk anlagt artikkel om denne debatten i et historisk perspektiv).

Under Stortingets debatt den 23. mai (se referat her) var det særlig FrPs representanter som stilte slike grunnleggende spørsmål. I sitt hovedinnlegg siterte Morten Høglund (FrP) den kenyanske økonomen James Shikatwi, som i et intervju i Der Spiegel i fjor (les mer her) bl.a. sa: "For Guds skyld - stopp u-hjelpen". De kritiske spørsmålene fra Høglund, såvel som fra partiformann Siv Jensen og andre fra FrP, ble tatt godt imot av utviklingsminister Erik Solheim (SV):

Det er ingen her som ikke har forholdt seg helt saklig til Morten Høglunds meget gode innlegg, som jeg gav ham honnør for. Jeg vil gå så langt som til å si at hvis ikke Fremskrittspartiet hadde eksistert, måtte vi ha funnet det opp, for vi trenger noen som kommer med de kritiske innvendingene på bistandsområdet og framfører dem, for å få den helt nødvendige debatten som gjør at bistanden kan bli bedre, og at vi skjerper oss.

Samme uke som Solheim holdt sin utviklingspolitiske redegjørelse i Stortinget la også Norad fram sin nye strategi mot 2010 (se her). Da Norads nye direktør Poul Engberg-Pedersen presenterte strategien i en kronikk i Norads magasin Bistandsaktuelt (les hele her) la han vekt på at strategien tar utgangspunkt i bl.a. disse to spørsmålene:

1. Virker bistanden?
2. Kan vi sikre kvaliteten?

I sitt svar til Morten Høglund i Stortinget viste utviklingsministeren til denne nye strategien:

"En av de viktigste tingene Norad nå bør gjøre når de går inn på evaluering, er å evaluere hvordan norsk og internasjonal bistand virker ut fra den kritikken som Morten Høglund framførte."

På Stortinget var det generelt en positiv holdning til økt fokus på resultater og kvalitet i bistanden. - Hva er nytt i dette?, spør imidlertid Tore Westberg (med lang erfaring fra ulike engasjementer i Afrika) i et debattinnlegg i Aftenposten noen dager etter Stortingets debatt (les mer her), og fortsetter:

"Har Norad fått en ny kost som ikke har lest organisasjonens strategidokumenter fra 70-, 80- og 90-årene? Resultatorientering og dokumentasjon har stått på tapetet de siste 25 år. Men når et lite, søkkrikt og fjerntliggende land som Norge, uten reelle politiske, økonomiske og kulturelle egeninteresser i Afrika, velger å pøse milliarder av kroner inn i en rekke land, må det nødvendigvis være basert på de gode intensjoner."

På lederplass kommenterte Aftenposten Norads nye strategi og Solheims redegjørelse for Stortinget slik (les mer her):

"Utviklingsminister Erik Solheims redegjørelse for Stortinget og fremleggelsen av Norads strategiplan for virksomheten frem til 2010 bærer bud om en selvkritisk holdning blant dem som styrer norsk utviklingspolitikk."

Virker bistanden?

Virker bistanden?, spør Norads direktør, og svarer slik (les mer her):

"Vi vet for lite om resultatene av utviklingssamarbeidet. Selv om flere hundre millioner mennesker de siste tiårene er kommet ut av fattigdommens svøpe, lever mer enn én milliard fortsatt i fattigdom. Bistanden har hjulpet, men vi vet ikke nok om hvor mye, og for lite om hvordan. Norge har vært den fleksible giveren. Nå må vi stille større krav – til oss selv og til våre partnere – om dokumenterte resultater." 

Blant kritikerne av bistanden er den kenyanske økonomen James Shikatwi, som Morten Høgelund siterte i Stortinget: 

"For Guds skyld, stopp u-hjelpen. Med bistandspengene finansieres enorme byråkratier.  Pengene fremmer korrupsjon og tiltaksløshet.  Afrikanerne opplæres til å bli tiggere og ikkje uavhengige. I tillegg mister lokale markeder mye av sin funksjon som følge av u-hjelpen og entreprenørskap som vi desperat trenger blir holdt nede. Så absurd som det  enn høres ut, så er u-hjelp en av grunnene til Afrikas problem. Hvis Vesten stoppet denne bistanden, så ville ikke vanlige afrikanere merke dette. Kun politikerne og byråkratene ville føle effekten."

- Dette er også en stemme fra Afrika, sikkert ikke representativ for alle, men allikevel med et budskap som vi plikter å lytte til, ta på alvor og ta innover oss når vi vurderer hva vi holder på med, påpekte Høglund. Slike argumenter er ofte fremme i utviklingsdebatten i Afrika og andre steder og ble ifjor fulgt opp på det afrikanske debattforumnet Pambazuka News, bl.a. av direktøren ved Det afrikanske forumet for alternativer i Senegal, Demba Moussa Dembele. Han mener at bistanden ikke bare er motivert av gode intensjoner og skriver bl.a. (les hele her):

"Utviklingsbistand er hverken verdifri eller nestekjærlig. Den har tjent og fortsetter å tjene de økonomiske, politiske og strategiske interessen til 'giverlandene'. Dette var særlig tilfellet under Den kalde krigen. Det er enda tydeligere i dag, spesielt fra USAs side."

Men selv hjelp som gis med de beste motiver er ikke alltid vellykket, slik Dagbladet Magasinet pekte på sist vinter (les mer her):

"Mislykket bistand, hjelp som ikke hjelper, men som tvert om gjør forholdene for fattige verre, finnes det tusenvis av eksempler på. Hvordan kan det ha seg at god vilje ødelegger for folk?"

Dagbladet hadde snakket med Guri C. Wiggen, som hadde skrevet boka "Fra almisser til verdighet". Til Dagbladet sa hun bl.a: 

"Bistand passiviserer folk. Man får en understimulert økonomi."

Denne uken ble bistandskritiske argumenter også lagt fram av professor Øyvind Østerud, som i en kronikk i Aftenposten bl.a. skrev (les mer her):

"Bistand kan gi en vekstimpuls, men det kan også passivisere, svekke lokalt næringsliv, hemme utviklingen av lokal ekspertise og holde korrupte regimer ved makten."

Utviklingsminister Erik Solheim tok kritikken som ble formidlet av Morten Høgelund på alvor og sa bl.a.:

"La meg bare si at dette er en relevant og fornuftig kritikk, som vi må diskutere. Bistand kan skape korrupsjon, bistand kan skape et unødig byråkrati, bistand kan avvikle lokale markeder istedenfor å styrke dem, og kanskje aller mest: Bistand kan i enkelte tilfeller bidra til at det blir mindre lokalt entreprenørskap og mindre lokal reel vilje til å gjøre noe, bl.a. fordi det kan være en tendens til at de beste folkene blir sugd inn og begynner å jobbe med bistandsrelaterte ting, snarere enn å skape egne forretningsideer eller f.eks. egen produksjon."

Grunnleggende kritikk av bistanden var også dominerende da FrPs partiformann Siv Jensen tok ordet i debatten på Stortinget:

"Både jeg og alle de som sympatiserer med Fremskrittspartiet, må ha lov til å rette et kritisk blikk på tradisjonell bistand uten at det skal være ensbetydende med at man ikke bryr seg om verdens fattige. Det er snarere tvert imot slik etter min vurdering at bevisbyrden for bistandspolitikkens effekter ikke ligger hos Fremskrittspartiet, men den ligger hos de partiene som gjennom mange, mange år ihuga har forsvart et system som ikke virker."

Arbeiderpartiets Marit Mybakk var blant de som fulgte opp innlegget fra Siv Jensen:

"Vaksdal hevder at Norge ukritisk har pøst ut penger som har gått til private lommer til makthavere. Siv Jensen spør: Hva skal vi med bistand når de fattige aldri har sett pengene? Da må jeg nesten spørre de to representantene: Er de kjent med mikrokredittene som har sørget for at fattige kvinner i Bangladesh har skaffet seg en liten bedrift, av og til ved å formalisere den uformelle sektor.  Kanskje har de solgt blomster, og så har de fått en liten bedrift ved hjelp av mikrokreditter.  Har de sett de omskårne kvinnene i Etiopia som blir ødelagt for livet ved fødsler, og som får hjelp fra Norge, eller sett arbeidet for å motvirke nettopp kjønnslemlestelse?  Har de vært på sykehus i Malawi, som støttes av Norge gjennom FNs utviklingsprogram, og sett hva de gjør? Har de vært i Afghanistan og sett på opplæring av politi eller bidrag til demokrati og opplæring? Er det dette som er å pøse penger ned i private makthaveres lommer?"

Kan vi sikre kvaliteten?

Kan vi sikre kvaliteten?, spør Norads direktør Poul Engberg-Pedersen, og svarer slik (les mer her): 

"Utviklingssamarbeid krever kunnskap. Overføring av penger og teknologi er ikke tilstrekkelig uten en tett faglig og politisk dialog med våre partnere i Sør om utviklingsmuligheter og utfordringer. Utenriksdepartementet står for den politiske dialogen, mens Norad skal sikre at den faglige dialogen og forvaltningen holder høy kvalitet."

Signalene i den nye Norad-strategien har blitt fulgt opp av bl.a. Torild Skard ved NUPI, som mener vi gir "bistand i blinde" og i et innlegg i Dagbladet bl.a. skrev (les mer her):

"I løpet av de siste 10-15 år har det norske bistandsbudsjettet blitt mer enn fordoblet, men innsikten i bistanden har ikke økt tilsvarende. Den er tvert om redusert, til tross for utsagn om behov for kunnskap."  

- Spørsmålene blir påtrengende, mener Skard og utdyper slik:

"Hvordan kan vi snakke om en demokratisk utviklingspolitikk når de folkevalgte og opinionen har så lite innsikt i hva som foregår? (For ikke å snakke om hvilke muligheter mottakerland og mottakergrupper har for innsyn og påvirkning). Hvilken garanti har vi for at politikken og pengene bidrar til å nå de ønskete mål når vi ikke vet ordentlig hva som skjer, og hvordan kan vi lære av erfaringer og forbedre innsatsen?"

Hun fikk svar fra Norads direktør for evaluering, Asbjørn Eidhammer, som pekte på at det ikke var uenighet om behovet for å styrke evalueringsarbeidet og konkluderte slik (les mer her):

"Når Norads nye strategi blir sett ut i livet vil både Torild Skard og andre kunne glede seg til meir omfattande resultatretta rapportar om verknadene av norsk og internasjonalt utviklingssamarbeid."

På Stortinget fikk denne tilnærmingen klar støtte, bl.a. fra Høyres Finn Martin Vallersnes, som bl.a. sa:

"Evaluering har vært et kjernepunkt for undertegnede de siste fire årene. Jeg er glad for at statsråden legger så stor vekt på det. Jeg tror det trengs både metodeutvikling, det trengs en mer planmessig gjennomføring, prospektivt, når man går inn i nye prosjekter, og det kreves bedre resultatmåldefinering, slik at en kan måle evalueringen bedre i forhold til hva man ønsket. Det kreves også bedre transparens, det å konfrontere de som ikke lever opp til forventningene, med konsekvensene. Dette fordi vi står til ansvar overfor skattebetalerne, men også fordi vi i aller høyeste grad står til ansvar overfor de trengende mottakerne som skulle hatt glede av de midlene som går i andres lommer."

Også Venstres Anne Margrethe Larsen ga uttrykk for at dette var viktig:

"Venstre mener at det bør legges mer ressurser ned i en mer systematisk og løpende resultatrapportering, evaluering og kvalitetssikring av norsk bistand. Resultatrapporteringen bør være klar og entydig, og lett forståelig og tilgjengelig for alle. På denne måten vil man bedre kunne lære av erfaringer, gjøre nødvendige korrigeringer, og bidra til å heve kvaliteten på bistanden."

Stortingets debatt om Solheims utviklingspolitiske redegjørelse viser at bistandsdebatten i Norge lever i beste velgående og at den på enkelte områder - som "nytter det?-debatten" - ikke har forandret seg vesentlig siden bistandens 50-årsmarkering (se Bistandsdebatten ruller videre med nytt bokverk om norsk utviklingshjelp, rorg.no 23.06.03) - og forsåvidt 10-årene før det. Om Norads nye strategi vil endre på dette, gjenstår å se.

---

Aktuelle lenker:

• - Viktig med stø kurs i utviklingspolitikken, rorg.no 24.05.06
• Referat fra Stortingets debatt om utviklingsministerenes utviklingspolitiske redegjørelse, Stortinget 23.05.06
• Ny eller stø kurs i utviklingspolitikken?, rorg.no 18.05.06
• Utviklingspolitisk redegjørelse i Stortinget, utviklingsminister Erik Solheim 16.05.06 
• Norads strategi mot 2010, Norad 16.05.06
• Hva er resultater?, Norad 11.05.06

___

• Siv Jensen høster storm, Bistandsaktuelt 05/2006
  Siv Jensens harde utfall mot norsk og internasjonal bistand møter nå sterke reaksjoner fra bransjehold. Både forskere og bistands­organisasjoner mener Frp-formannens utsagn er basert på lettvintheter og populisme.
• Sivs resept for en bedre verden, Bistandsaktuelt 05/2006
  Nei til stat-til-stat-bistand og mindre til FN. Mer vekt på frihandel og ja til å støtte norsk næringsliv i utviklingsland, ja til vaksiner og litt skole og utdanning, og ja til gjeldslette og humanitært arbeid gjennom frivillige organisasjoner. Det er Siv Jensens løsning på verdens fattigdomsproblemer. – Men jeg sier jo ikke at det er noen «quick fix», sier Frp-lederen.
• Frps kilder for kritikk, Bistandsaktuelt 05/2006
  Bistandsaktuelt har fått denne listen fra Frps kommunikasjonsavdeling.
  Den viser noe av kildegrunnlaget for Frps kritikk av bistandspolitikken.
• Ingen snarvei til god bistand, kronikk av Hans Peter Melby, Bistandsaktuelt 05/2006
  Dagen før G8-møtet åpnet i Gleneagles i juli i fjor, advarte en rapport fra Det internasjonale valutafondet mot å love at økte offentlige overføringer til Afrika ville føre til økonomisk vekst. For erfaring viste at det ikke er så lett å kjøpe vekst med slike penger.
• Økte bistandsbudsjetter, men færre evalueringer, Bistandsaktuelt 02/2006
  – Rapportering om utviklingssamarbeidet som helhet er dramatisk redusert. Vi vet i dag for lite om bistanden og hvordan den virker, mener Torild Skard, mangeårig «bistandsdiplomat» i Utenriksdepartementet.
  

___

• Keeping track of aid’s journeys, comment by Ben Turok, chairman of the Nepad Contact Group of African Parliamentarians, and a member of the executive council of the N-S Centre of the Council of Europe, Business Day (SA) 26.06.06
  Parliamentarians in Africa and Europe are looking for mechanisms for monitoring ODA. If anyone out there can offer any assistance, this will be welcome.
• Her er dommen over budsjettstøtten, Bistandsaktuelt 04/2006
  Omfattende internasjonal evaluering: Advarer giverne mot å undervurdere politisk risiko
• Biståndsmiljoner till ingen nytta, Uppdrag granskning, SVT 2006
  Uganda - ett av världens mest korrumperade länder och ett viktigt mottagarland för det svenska biståndet. Men pengarna når inte fram. Miljonerna som skulle bekämpa fattigdomen betalar i stället ett krig där civila torteras och våldtas.
• The White Man's Burden: How the West's Efforts to Aid the Rest Have Done So Much Ill and So Little Good (Penguin, 2006), av professor William Easterly ved Universitet i New York (forfatterens nettside, med en rekke anmeldelser av boka)
• WIDER Conference on Aid, Principles, Policies and Performance, Helsingfors 16-17 juni 2006

Medieklipp og debatt:

• Massiv bistand skaper ikke utvikling, Debatt av Morten Høgelund i Dagsavisen 13.07.06
  Det er nødvendig å utvikle nye strategier for effektiv bistand som virkelig får betydning for utviklingen i u-landene, skriver Morten Høglund.
• Gaver fra de velstående, Lederkommentar i Dagbladet 13.07.06
  Det er ikke å vente at Hegnar skal forstå innholdet i alt han selv skriver. At han skal se forskjellen på bistand og omfordeling på den ene siden og tilfeldig veldedighet, gitt av sånne som han selv, på den andre. Hegnars evaluering av norsk utviklingsbistand er overflatisk og primitiv, på nivå med Fremskrittspartiets.
• Solheim får skryt av Frp, Aftenposten 12.07.06
  Utviklingsminister Erik Solheim (SV) blir rost opp i skyene av Frp. - Villig til å lytte, og til å tenke nytt, sier Morten Høglund.
• Bistand ved skillevei, Kommentar av Tove Gravdal i Aftenposten 12.07.06
  Både Frp og frittalende afrikanere vil kutte ut stattilstatbistand. Samtidig vil verdens rikeste menn utrydde fattigdommen.
• Professor refser Norge, Debatt av Andrew Kroglund i Aftenposten 23.06.06 
  I en kronikk i Aftenposten 12.06., raljerer professor Øyvind Østerud over norsk bistand. Et kritisk fokus på bistand er nødvendig, men Østeruds ensidige slakt er i utakt med internasjonale strømninger på feltet.
• Lite land redder verden, kronikk av Øyvind Østerud, Aftenposten 07.06.06
  Bistand kan gi en vekstimpuls, men det kan også passivisere, svekke lokalt næringsliv, hemme utviklingen av lokal ekspertise og holde korrupte regimer ved makten.
• 2 av 265 sider om problemer, debatt av Tore Westberg i Aftenposten 07.06.06
  Det er oppsiktsvekkende at direktøren i sin nye rolle som ansvarlig for nøytral evaluering av norsk bistand, ikke nevner at givernes budsjettstøtte til Mosambik på syv milliarder kroner, ifølge den ferske evalueringsrapporten har hatt liten effekt på fattigdomsreduksjonen.
• Er bistanden effektiv?, debatt av Asbjørn Eidhammer i Dagbladet 02.06.06 
  Likevel har Torild Skard rett i at vi veit for lite om resultata av utviklingshjelpa. Betre informasjon om kva som blir oppnådd blir ei sentral oppgåve i Norads nye strategi. Difor er det heller inga usemje om at evalueringsarbeidet skal styrkjast.
• Kritisk norsk bistand, debatt av Poul Engberg-Pedersen i Aftenposten 31.05.06
  Tore Westberg utfordrer i Aftenposten 26. mai NORAD til å svare på hvordan vi skal klare å dokumentere resultater av norsk bistand. Det er et hovedmål i NORADs nye strategi.
• Den naive norske bistand, Debatt av Tore Westberg i Aftenposten 26.05.06
  Heretter skal resultatene av all norsk utviklingshjelp dokumenteres. Men hva er nytt i dette? Har Norad fått en ny kost som ikke har lest organisasjonens strategidokumenter fra 70-, 80- og 90-årene?
• Redde verden med Frp?, debatt av Anette Trettebergstuen (Ap) i Dagsavisen 23.05.06
  Tidligere i år sa Fremskrittspartiets Siv Jensen til Dagbladet at Norge burde kutte ut utviklingshjelpen vi gir via FN-systemet inntil det hun omtalte som korrupsjon og inneffektivitet i den verdensomspennende organisasjonen var ryddet opp i. Dette er holdninger som er helt i tråd med Frps partiprogram, der de blant annet skriver at de vil avvikle dagens statlig tvungne u-hjelp og legge ned NORAD . 
• Bistand i blinde, kommentar av Torild Skard i Dagbladet 19.05.06
  Spørsmålene blir påtrengende: Hvordan kan vi snakke om en demokratisk utviklingspolitikk når de folkevalgte og opinionen har så lite innsikt i hva som foregår? (For ikke å snakke om hvilke muligheter mottakerland og mottakergrupper har for innsyn og påvirkning). Hvilken garanti har vi for at politikken og pengene bidrar til å nå de ønskete mål når vi ikke vet ordentlig hva som skjer, og hvordan kan vi lære av erfaringer og forbedre innsatsen?
• Utviklingspolitikk under lupen, lederkommentar i Aftenposten 19.05.06
  Utviklingsminister Erik Solheims redegjørelse for Stortinget og fremleggelsen av Norads strategiplan for virksomheten frem til 2010 bærer bud om en selvkritisk holdning blant dem som styrer norsk utviklingspolitikk.
• Bedre bistand – Norad i 2010, kronikk av Poul Engberg-Pedersen i Bistandsaktuelt 04/2006
  Norad skal være Norges kompetansesenter for internasjonalt utviklingssamarbeid i den globale kampen mot fattigdom. Norads strategi mot 2010 sikter mot bedre kvalitet og tydeligere resultater av hele den norske bistanden.

Ulike bistandskritiske artikler og kommentarer:

• - Stakkarsliggjøring hjelper ikke, Dagbladet Magasinet 02.12.05
  Mislykket bistand, hjelp som ikke hjelper, men som tvert om gjør forholdene for fattige verre, finnes det tusenvis av eksempler på. Hvordan kan det ha seg at god vilje ødelegger for folk?
• Aid dependence and the MDGs, by Demba Moussa Dembele, Pambazuka News 08.09.05
  Meeting the Millennium Development Goals (MDGs) requires billions of dollars. The fix-all solution often mentioned is simply to increase aid flows. Demba Moussa Dembele critiques the foreign aid industry, explaining why aid is more of an enemy than a friend, how aid dependency has been augmented by IMF and World Bank conditions and what the hidden political and economic costs are for African countries.
• "For God's Sake, Please Stop the Aid!", Der Spiegel 04.06.05
  The Kenyan economics expert James Shikwati, 35, says that aid to Africa does more harm than good. The avid proponent of globalization spoke with SPIEGEL about the disastrous effects of Western development policy in Africa, corrupt rulers, and the tendency to overstate the AIDS problem.

For ytterligere informasjon om bistand, se:

• Kronikker, kommentarer og debatt de siste ti årene, rorg.no
• Bistandsdebatten ruller videre med nytt bokverk om norsk utviklingshjelp, rorg.no 23.06.03