.5.3 Petroleumsinntekter og formuesforvaltning

Norsk økonomi står overfor betydelige langsiktige utfordringer. Dette knytter seg særlig til at petroleumsinntektene etter hvert vil gå ned og til at det økende antallet eldre i befolkningen vil føre til kraftige økninger i pensjonsutgiftene og et økende behov for pleie- og omsorgstjenester. Samtidig vil antall i yrkesaktiv alder per pensjonist gå ned. Disse utfordringene må møtes ved at:

• folk i yrkesaktiv alder stimuleres til å stå i arbeid og at den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen økes
• det opprettholdes en konkurranseutsatt sektor, herunder en industri, av en tilstrekkelig størrelse til at vi kan sikre balanse i utenriksøkonomien når oljeinntektene går ned
• investeringer i offentlig og privat sektor gir god avkastning
• kvaliteten på arbeidsstyrken bedres gjennom satsing på utdanning og forskning
• det føres en politikk som stabiliserer utviklingen i norsk økonomi. Dette betyr at vi både skal unngå overoppheting og sterk nedgang i produksjonen
• det bygges opp en særskilt finansformue på statens hånd som reflekterer nedbyggingen av oljeformuen, og som det kan tæres på når oljeinntektene etter hvert reduseres.

Petroleumsfondet er det sentrale instrumentet for å ta hånd om den finansielle sparingen på statens hånd. Når oljeformuen tappes, motsvares det av eksportinntekter som for en stor del havner i statskassen som skatteinntekter og som inntekter knyttet til statens eierandeler på kontinentalsokkelen. En del av disse inntektene brukes over statsbudsjettet, dels til å bygge opp real- og kunnskapskapital for å styrke vår framtidige produksjonsevne, og dels til å finansiere løpende offentlig og privat konsum. En vesentlig del av oljeinntektene må imidlertid spares i form av finansielle fordringer. Til dette formålet er petroleumsfondet opprettet. Fondet skal ivareta flere hensyn:

• Hensynet til statsbudsjettet som styringsinstrument. Petroleumsfondet består av den delen av petroleumsinntektene som ikke er brukt over statsbudsjettet, samt avkastningen på disse midlene. I budsjettbehandlingen tar Stortinget stilling til omfanget av statens utgifter, herunder hvilke investeringer som skal gjennomføres og hvilke formål som ellers skal tilgodeses. Dersom en i tillegg hadde lagt opp til å bruke petroleumsfondet til å finansiere infrastruktur-, kunnskaps- og næringsinvesteringer innenlands, ville petroleumsfondet blitt et statsbudsjett nummer to Statsbudsjettet ville da blitt svekket som politisk styringsinstrument.
• Hensynet til en variert næringsstruktur. Ved å plassere petroleumsfondet utenlands bidrar det til at det ikke tas så mye oljeinntekter inn i økonomien at vi får en næringsstruktur som ikke kan opprettholdes når oljeinntektene etter hvert reduseres. Økt anvendelse innenlands vil også kunne lede til investeringer med lav avkastning.
• Hensynet til stabilisering av norsk økonomi. En høy utgang av kapital til utlandet i årene framover vil være motstykket til store overskudd på driftsregnskapet overfor utlandet. Dersom privat sektor i stor grad skulle bidra til denne kapitalutgangen, ville det kreve lavere rente i Norge enn i utlandet for å få private aktører til å plassere ute framfor hjemme. Ved at petroleumsfondet plasseres direkte i utlandet, vil staten bidra til den høye kapitalutgangen og dermed på en bedre måte skjerme den innenlandske økonomien fra virkningene av de høye petroleumsinntektene.
• Hensynet til petroleumsfondet som buffer. For at fondet skal være en finansiell buffer staten kan tære på for å finansiere eventuelle budsjettunderskudd, er det viktig at størrelsen på bufferen kan varieres uten vesentlige konsekvenser for økonomien for øvrig. En stor og sterkt fluktuerende statlig finansformue overfor innenlandske sektorer vil ikke oppfylle et slikt krav.