Reform og FNs utviklingsagenda
En debatt om reform i FNs utviklingsarbeid seiler nå opp. Torild Skard forsvarer 28. april i Dagbladet tingenes tilstand etter at utviklingsministeren i Klassekampen 19. april ønsker å skjerpe kravene til FN og statsministeren i Dagsavisen 8. april ikke kom med nye innspill.
Innlegget har stått på trykk i Dagsavisen 24.05.06. |
Bjørn Rongevær,
Plan Norge
I Soria Moria erklæringen slår Stoltenberg regjeringen fast at Norge ønsker en FN ledet verden. Det er bred enighet internasjonalt om at et effektivt FN vil gi oss mer fred og bedre sikkerhet. Men det er uenigheten om hvordan FN kan bli sterkere.
Det pågående reformarbeidet har vært lite opptatt av FNs økonomiske og utviklingsoppgaver, av mange regnet som en forutsetning for fred og sikkerhet. Etter påtrykk fra de viktigste giverne – deriblant Norge – er FNs stedlige koordinator på landnivå blitt styrket gjennom nye støttefunksjoner (FNs utviklingsgruppe). Nye verktøy for programmering (felles behovsvurdering og felles rammeverk for programvirksomheten) og koordinering (landteam) er tatt i bruk. Likevel framstår FNs innsats på landnivå som fragmentert med interessekonflikt mellom aktører.
Mange av FNs fond og programmer ble opprettet som redskaper for å nå mål utformet i ulike toppmøter. Disse målene er nå samlet i Tusenårsmålene. Men fondene og programmene opererer fortsatt i stor grad som før. Koordinering synes vanskelig. Oppmerksomhet og merkevarebygging er viktig for å opprettholde giverstøtten. Byråkratiske strukturer og maktbastioner skal vedlikeholdes.
De nordiske landene tok i forkant av fjorårets toppmøte opp behovet for reform i FNs utviklingsarbeid. Det ble vist til tidligere initiativer fra Norge og likesinnede land. Men reform på dette feltet var da ikke et sentralt tema. Nå er imidlertid noe i ferd med å skje. Et panelet som skal se på logikken i FNs arbeide på områdene utvikling, nødhjelp og miljø er oppnevnt. Norges statsminister sitter i det og det påligger Norge et ansvar for og gir store muligheter til å komme med nye forlag til bedre organisatoriske løsninger for FNs utviklingsarbeid. Løsninger Norge tidligere har ivret for synes ikke å gi ønskede resultater. Det må tenkes nytt.
I dag sitter de fleste fond og programmer med representasjon i svært mange land. UNDP, UNICEF, UNFPA og alle de andre er representert på samme steder. Ingen har stilt spørsmålet om en slik tilstedeværelse er relevant og nødvendig. Heller ikke om dette er en god bruk av resurser. Forholdet mellom programkostnader og administrative kostnader for disse kontorene er i mange tilfeller størrelser andre utviklingsaktører ikke kan tillate seg. Vertslandet forplikter seg til å dekke mye av kostnadene og nasjonale ressurser som kunne brukes for å nå Tusenårsmålene, benyttes til å opprettholde mange FN representasjoner som ikke nødvendigvis bidrar til å nå de samme målene på en effektiv måte.
Det er tidligere etterlyst debatt rundt relevansen av FN som utviklingsaktør, påpekt behov for rolleavklaring, samt foreslått å slå fondene og programmene sammen. Ett organ kan håndtere det FN bør drive av utviklingsarbeid. Sprikende aktiviteter vil da lettere kunne unngås, koordinering som gjøres vanskelig fordi maktforhold avdekkes, vil bli historie. Ett kontor vil støtte alle operasjoner.
I ”integrated missions” har det vært forsøkt å koordinere FNs freds- og sikkerhetsagenda med utviklingsagendaen. Rapporter antyder at denne integreringen ikke har kommet så langt. Ved å revurdere fondene og programmenes rolle og representasjon på landnivå, kan man komme fram til bedre løsninger.
Statsministeren argumenterte godt for FN og for reformer i sin kronikk i Dagsavisen 8. april. Men han nevner ikke effektivisering gjennom sammenslåing av fond og programmer. Jeg mener nettopp dette vil bidra vesentlig til et sterkere FN og gjøre FN til en bedre partner i arbeidet med å nå Tusenårsmålene.
Rattsø-utvalget avsutter snart sin vurdering av effektiviteten ved bruk av frivillige organisasjoner som kanal for norsk utviklingssamarbeid. Et liknende arbeid kan gi grunnlag for en ny norsk FN politikk på utviklingsfeltet. Da vil utviklingsministeren få verktøy for å skjerpe kravene om relevans, effektivitet, etterrettelighet og resultater i FN utviklingsarbeid.
Aktuelle lenker:
- De rødgrønnes FN-reform, rorg.no