Jon Lilletun (KrF)

Aftenposten kunne også melde at Afrikas økte oljeutgifter på rundt 30 milliarder kroner tilsvarer omtrent like mye som økningen i statens skatteinntekter fra Hydro og Statoil og fra statens direkte eierskap i oljefeltene bare i første kvartal i år, regnet i forhold til første kvartal i fjor. Og sist sommer kunne Norads fagblad Bistandsaktuelt melde følgende om norske oljeselskapers virksomhet i Angola (les her):

"I fjor tjente Statoil 1,6 milliarder kroner på virksomheten i det afrikanske landet. Inntektene til Statoil og Norsk Hydro fra virksomheten i Angola vil om kort tid være høyere enn den samlede norske bistanden til Afrika sør for Sahara."

- Vi tjener grovt på høy oljepris, mens de fattige taper, erkjente finansminister Kristin Halvorsen (SV) overfor Aftenposten 9. mai, men ville ikke foreslå noe konkret nytt nå. Hun kunne imidlertid fortelle at regjeringen har besluttet å bevilge 240 millioner kroner til stabiliseringsfond organisert av Det internasjonale pengefondet (IMF). Dette fremgår også av regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, som ble framlagt i dag (les her).

Denne uka tok finansministeren også til orde for en "nasjonal dugnad" for bærekraftig utvikling (les kronikk i Dagsavisen her), der problemer knyttet til klimaendringer er nevnt, men ikke olje. Men sammenhengen gjør Changemakers Jens Aas-Hansen oppmerksom på i et oppfølgende debattinnlegg i dag (les her):

"Oljeutvinning, og etterfølgende utslipp av klimagasser, er først og fremst et enormt utviklings- og urettferdighetsproblem. Oljefondet representerer en grov dobbel umoral. Ikke bare har vi tjent pengene på å rasere klimaet for fattige, vi velger i tillegg å investere formuen vår i selskaper som lever av å rasere klimaet ytterligere."

I sin alternative økologiske årstale 2006 (se her) foreslo derfor FIVH en annen løsning på utviklingslandenes (såvel som de rike landenes) energi- og miljøproblemer:

"En ikke ubetydelig del av inntektene våre stammer altså i øyeblikket fra virksomhet som i siste instans bidrar til å forsterke den globale oppvarmingen. Det er en virksomhet som bør trappes ned. Kristin Halvorsens kollega som bærekraftminister, Mona Sahlin, har erklært at hun vil ha slutt på oljeforbruket i Sverige innen 2020. Om flere land følger det eksemplet, blir nedtrappingen nokså brå."

"I mellomtiden sitter vi altså på et Pensjonsfond som rommer 1400 milliarder kroner, og øker med 300 milliarder årlig. Det er ikke småpenger. Det er faktisk verdens nest største fond. Men pengene tjener i øyeblikket intet nyttig formål: de er spredt på små aksjeposter, fra Nestlé til Exxon Mobil, hvis politikk fondet i beskjeden grad prøver å påvirke. Dette er både uetisk, visjonsløst og sannsynligvis ulønnsomt. Uetisk fordi måten pengene er tjent på, tilsier at de bør brukes til å rette opp skaden, dvs. å påskynde den globale overgangen fra fossile til fornybare energikilder. Visjonsløst fordi en overser at Pensjonsfondets inntekter er så store at de ville kunne få avgjørende strategisk betydning i global målestokk. Hele verdens investeringer i sol-, vind- og bioenergi ble i 2004 anslått til 200 milliarder kroner. Om Pensjonsfondet investerte sin årlige vekst på samme måte, ville de altså øke med 150 %. Endelig er den nåværende investeringspolitikken sannsynligvis ulønnsom, fordi man overser investeringsmuligheter som kan gi stor, stigende og langsiktig avkastning - og gi grunnlag for norsk næringsvirksomhet når bruken av petroleum fases ut."

Både Lilletuns og FIVHs forslag illustrerer at noen av de mange etiske og andre utfordringene som er knyttet til produksjon og forbruk av olje og gass (se Olje og etikk, rorg.no 21.11.05)

IMFs stabiliseringsfond for utviklingslandene...

I dagens forslag til revidert nasjonalt budsjett for 2006 står det:

"Regjeringen foreslår å bidra med samlet 240 mill. kroner i løpet av inntil 5 år til en ny låneordning i Det internasjonale pengefondet, IMF. Ordningen er etablert for å kunne yte lån raskt og på gunstige vilkår til fattige land som utsettes for ytre sjokk som gir negative utslag på betalingsbalansen. IMF har forespurt 51 land og totalt bedt om om lag 5 milliarder kroner i lån og subsidier. Det norske bidraget vil bli anvendt til å subsidiere utlånsrenten og skal dekkes innenfor den til enhver tid gjeldende bistandsrammen."

Beslutningen ble fattet etter at IMF ifjor henvendte seg til Norge og andre land om bidrag til etableringen av et slikt "oljesjokkfond". Etter et møte med IMF før jul antydet utviklingsminister Erik Solheim overfor Aftenposten at Norge ville bidra og uttalte bl.a. (les mer her):

"Jeg vil ikke forskuttere debatten. Men dette er et helt avgjørende spørsmål om Norges bilde i resten av verden. Det har å gjøre med om resten av verden skal oppfatte oss som et sjenerøst land, og som er interessert i å hjelpe land som har ulemper av det vi har hatt fordeler av. Hvis vi fremstår som rike, men lite hjelpsomme, som en slags gjerrig Onkel Skrue, vil ingen andre land høre på oss og våre løsninger i andre internasjonale spørsmål."

... og KrFs solidaritetsfond

Nå vil KrFs stortingsgruppe og Jon Lilletun gå atskillig lengre enn det regjeringen så langt har gått inn for (gjennom støtte til IMFs stabiliseringsfond). Lilletun ønsker et eget norsk solidaritetsfond (les brevet til utviklingsministeren her):

"Mange fattige land – ikkje minst i Afrika – får med dette nye og tyngande utgifter som stel ressursar dei hadde sett av til utvikling. Deira von om å nå FN sine tusenårsmål om reduksjon av den absolutte fattigdomen innan 2015, kan no bli knust. For oss representerer dette ei politisk og moralsk utfordring."

"Difor vil eg be deg, som ansvarleg statsråd for utviklingssaker, ta initiativ til oppretting av eit norsk solidaritetsfond som kan brukast til å hjelpe hardt ramma samarbeidsland. Målet er at eit slikt utviklingsfond kan verke som ein reguleringsmekanisme som tar av toppen av rekninga for oljeimporten når prisane er rekordhøge. Det kan gje dei ein sjanse til å nå utviklingsmåla for fattigdomsreduksjon."

I Aftenposten denne uka (9.mai) gikk han inn for et fond med et "tosifret milliardbeløp" - altså minst 10 milliarder kroner - som kan hjelpe fattige land når oljeprisene er høye. I brevet han nå har sendt til utviklingsministeren er det imidlertid ikke antydet noe beløp, men står istedet:

"Den meir detaljerte utforminga av eit slikt solidaritetsfond treng sjølvsagt utgreiing før det kan vedtakast. Ein må vurdere nærare både kor stort omfang som trengst og dei meir presise kriteria for avsetjingar til fondet og bruk av fondspengar."

I brevet ber Lilletun utviklingsministeren ta dette opp i regjeringa slik at en utredning kan settes igang så raskt som mulig. - Det trengs, mener Lilletun, om fondet skal kunne bli lansert i statsbudsjettet for 2007.

Aktuelle lenker: 

• KrFs brev til utviklingsminiser Erik Solheim, 11.05.06

• Beyond oil headlines, a silent crisis: energy poverty, UNDP 12.05.06
  Whilst oil and gas prices continue to soar, 2.4 billion people remain without access to modern energy services, says UNDP and partners

Om olje og fattigdom:

Rapport:

• Chapter II. Oil Prices and Global Imbalances, World Economic Outlook, IMF, April 2006

Presseklipp:

• Oljefondet, sett fra Okhaldhunga, Kommentar av Erik Bøhler i Dagbladet 29.08.06
  Kristelig Folkeparti kom i våres med et godt forslag om å opprette «et solidaritetsfond på et tosifret milliardbeløp», tatt fra våre oljepenger, til støtte for fattige land. Det er en god start. Men hvorfor kommer forslaget først nå, etter at partiet ga fra seg ministerposten med ansvar for norsk utviklingshjelp?
• KrF forventer et solidaritetsbudsjett, Kommentar av Dagfinn Høybråten i Nationen 29.08.06
  KrF mener at bistanden bør løftes opp til 1 prosent av BNI. Det må også opprettes en nytt utviklingsfond som kan hjelpe samarbeidsland som rammes av sterk stigning i oljeprisen.
• Dyr olje gir økt fattigdom, Aftenposten 09.05.06
  De fattige landene i Afrika får økt sin oljeregning med 30 milliarder kroner i år. Verdensbankens sjeføkonom er bekymret.
• Toppår for oljefondet, Aftenposten 31.12.05
  Avkastningen av oljefondet blir rundt 10 prosent i år. Hver nordmann - liten og stor - har nå nesten 300 000 kroner på bok i Norges Bank.  
• U-landenes oljeregning til himmels, Aftenposten 24.12.05
  Mens oljemilliardene strømmer inn til Norge, er de fattige landenes oljeregning gått til himmels.
• Vil gi til "oljesjokkfond", Aftenposten 24.12.05
  Norge er bedt om å bidra ekstra mye til et fond som skal hjelpe fattige land som rammes hardt av den høye oljeprisen. Utviklingsministeren sier ikke nei.
• Noreg skor seg, u-landa får svi, Dag og Tid 16.11.05
  Medan Noreg sopar inn milliardar på den høge oljeprisen, må dei fleste fattige land i verda betale ei dryg rekning.
• Madam Tussaud’s slukt av oljen, Dag og Tid 26.11.05
  Dei store oljeeksporterande landa i verda veit knapt kor dei skal gjere av all rikdommen som den høge oljeprisen gjev dei.

Om olje og bærekraftig utvikling:

• Norge som pådriver for en global etikk, Kronikk av Sidsel Mørck i Dagbladet 12.05.06
  Vi lever med en ulykksalig global økonomi som gjør det lønnsomt å ødelegge kloden, og Norge er en av de «flinkeste» i dette spillet. Men som et land med ressurser på flere plan, har vi isteden mulighet for å skape en effektiv kursendring - og være pådriver for en global etikk!
• Eksport av dobbel umoral, Kommentar av Jens Aas-Hansen i Dagsavisen 12.05.06
  Oljeutvinning, og etterfølgende utslipp av klimagasser, er først og fremst et enormt utviklings- og urettferdighetsproblem. Oljefondet representerer en grov dobbel umoral. Ikke bare har vi tjent pengene på å rasere klimaet for fattige, vi velger i tillegg å investere formuen vår i selskaper som lever av å rasere klimaet ytterligere.
• Et bærekraftig oljefond? Changemaker 11.05.06
  Til sommeren sparker Changemaker i gang ny klimakampanje som krever at Kristin Halvorsen trekker ut de klimafiendtlige investeringene i oljefondet.
• Bærekraftig utvikling, kronikk av Kristin Halvorsen i Dagsavisen 11.05.06
  Produksjons- og forbruksmønstrene i industrilandene er ikke økologisk bærekraftige. Klodens økologiske kapasitet vil kraftig overskrides hvis store deler av verdens befolkning kopierte vårt forbruksmønster. Arbeidet med bærekraftig produksjon og forbruk, og det å frakoble miljøbelastning fra økonomisk vekst, er en sentral del av arbeidet med bærekraftig utvikling.
• Kina og India bidrar til økte CO2-utslipp, Dagens Næringsliv (NTB) 10.05.06
  Kina og India bidro sterkt til at CO2-utslippene økte med 15 prosent i perioden 1992-2002. Følgene av dette er raskere klimaendringer, opplyser Verdensbanken.
• Viktig vekkerklokke, Kommentar av Per Kleppe i Dagsavisen 07.05.06
  Bøker som «Limits to Growth» fungerer som vekkerklokke, som gjør menneskene oppmerksomme på store problemer som kommer. Et annet eksempel på en slik «vekkerklokke» er FNs miljøpanel, som gang på gang har gjort verden oppmerksom på at gassutslipp fører til en global oppvarming som vil føre til meget dramatiske klimaendringer hvis det ikke gjøres noe effektivt for å minske og helst fjerne slike gassutslipp.
• Isbreene smelter - havnivået stiger, Kronikk av Atle Nesje i Dagbladet 07.05.06
  Hvor mye vil havnivået stige? Økt bresmelting fører til høyere havnivå. Den raske avsmeltingen som skjer på Grønland kan tyde på at havnivåstigningen blir større enn tidligere antatt.
• Klimakatastrofe i 2050, Dagens Næringsliv 05.05.06
  I år 2050 vil kloden være minst tre grader varmere og gå utover klodens tålegrense, ifølge FN. Det betyr katastrofe for 400 millioner mennesker.
• Permafrosten smelter,  Aftenposten 05.05.06
  Et gigantisk område i Russland er i ferd med å bli forvandlet til et gjørmehull. Årsaken er global oppvarming.
• Økologisk årstale 2006, FIVH
  En ikke ubetydelig del av inntektene våre stammer altså i øyeblikket fra virksomhet som i siste instans bidrar til å forsterke den globale oppvarmingen. Det er en virksomhet som bør trappes ned. Kristin Halvorsens kollega som bærekraftminister, Mona Sahlin, har erklært at hun vil ha slutt på oljeforbruket i Sverige innen 2020. Om flere land følger det eksemplet, blir nedtrappingen  nokså brå.
• Oljemilliarder til miljøvennlig energi, FIVH-rapport 2002
  Hvordan gjøre verden bedre til et bedre sted, og samtidig beholde oljefondet intakt.

Se også:

• Olje og etikk, rorg.no 21.11.05
• Oljefondet, temasider fra rorg.no