Regjeringens politikk overfor IMF ble presentert da finansminister Kristin Halvorsen denne uken svarte på et skrfitlig spørsmål (les her) fra stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap). Trettebergstuen ville vite hvordan regjeringen har tenkt å følge opp ambisjonene i Soria Moria-erklæringen om bl.a. demokratisering av IMF, et vedvarende krav fra utviklingsland som hittil har blitt effektivt blokkert av USA og andre rike land. Regjeringen støtter her delvis opp under utviklingslandenes krav, men finansministeren kunne ikke legge fram noen strategi for å vinne fram overfor USA.

 Tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson er blant de som har oppfordret finansministeren til å ta tak i IMF-politikken (les mer her), som bl.a. har blitt kritisert for å sette betingelser (kondisjonalitet) som undergraver utvikling i fattige land (se IMF hindrer tusenårsmålene). På dette feltet bekrefter finansministeren viktige signaler fra Soria Moria-erklæringen og svarte bl.a.:

"Regjeringen er imot ideologisk begrunnede krav til liberalisering og privatisering. Regjeringen vil arbeide mot krav om liberalisering og privatisering i IMF-programmer dersom de ikke er utviklings- og fattigdomsorientert eller er et ledd i å bekjempe korrupsjon. I den grad privatisering og liberalisering er noe landene selv ønsker, vil vi ikke gå imot dette. Regjeringen har igangsatt en undersøkelse på landnivå for å kartlegge bruken av og erfaringene med liberaliserings- og privatiseringskondisjonalitet i IMFs og Verdensbankens programmer."

"Videre mener vi det er viktig at utviklingslandene selv får et betydelig ansvar ved utformingen av vilkårene for lån fra IMF. Sjansene for å gjennomføre programmene er størst når landet selv har "eierskapet" til det."

Negative konsekvenser av IMFs politikk i fattige land ble f.eks. grundig gjennomgått i en rapport fra Action Aid USA sist høst, med fokus på bekjempelse av hiv/aids, se Changing Course, Alternative Approaches to Achieve the Millennium Development Goals and Fight HIV/AIDS (pdf). Men heller ikke her kunne finansministeren redegjøre for noen aktiv strategi får å få til endringer i IMFs politikk.

I en rapport om "verdenbankifisering" av norsk utviklingshjelp sist høst (les mer her) fremmet Utviklingsfondet og IGNIS bl.a. en anbefaling om at norsk utviklingshjelp ikke lenger skal bindes opp til kondisjonalitet fra Verdensbanken eller IMF som forutsetter privatisering, liberaliseringer eller avregulering. Og i Morgenbladet sist fredag ble den britiske hjelpeorganisasjonens Oxfams tanker om dette presentert (les mer her):

"Dersom Oxfam får det som de vil, skal Norge allerede nå i samarbeid med Storbritannia begynne å kontakte andre europeiske land for å bygge enighet i forkant av Verdensbankens og IMFs møte i september.

- Utgangspunktet er godt, sa Oxfams Jeremy Hobbs til Morgenbladet og mente at:

"De fleste EU-landene har et progressivt synspunkt på disse spørsmålene. Samlet vil de ha stor innflytelse i Verdensbanken og IMF."

Europaparlamentet godkjente i mars en rapport med strategisk gjennomgang av IMF (les mer her), som bl.a. oppfordret til større nasjonal deltakelse i utforming av kondisjonalitet og nasjonale økonomiske valg.

- Svekket IMF uten legitmitet

- Internasjonale kapitalkrefter har forvandlet IMF til en dverg, skrev Aftenpostens kommentator Ola Storeng sist høst (les mer her), etter at høstmøtene i Verdensbanken of IMF hadde vedtatt gjeldsslette for en del fattige land (se - Veien til fullstendig gjeldslette har nå blitt ryddet, rorg.no 30.09.05). Storeng avsluttet slik:

"Når historien skal skrives, kan det ... hende at den historiske gjeldsplanen blir stående som begynnelsen på nedturen fra maktens tinde også for Verdensbanken. Verdensbanken kan som IMF oppleve at andres gjeld var nøkkelen til egen makt."

For IMF har blitt vesentlig svekket i de senere årene og er i ferd med å gå tom for store lånekunder. Ifølge Storeng er bakgrunnen denne:

"Etter hvert som flere og flere land har gått bort fra faste valutakurser, forsvinner nemlig langt på vei faren for spekulasjonsbølger som raskt kan tømme sentralbankene for penger."

"De rike industrilandene forsvant som IMFs kunder allerede rundt 1970. Organisasjonen hadde en ny storhetstid under valutakrisene i Asia i 1997, Russland i 1998 og Argentina et par år senere. Men nå har alle disse landene flytende kurser."

De fleste kritikerne av IMF ser imidlertid svekkelsen av IMF i lys av IMFs feilslåtte politikk. I forbindelse med årets vårmøter i Verdensbanken og IMF skrev lederen for Focus on the Global South, Walden Bello, om krisen i de to institusjonene (les mer her). - Krisen er mer åpenbar for IMF, skriver han, og viser til at IMF aldri kom seg opp igjen etter finanskrisen i Asia i 1997:

"Siden krisen har sentrale Asiatiske land, som Thailand, Filippinene, Kina og India, vel kjent med konsekvensene av den ødeleggende finansliberaliseringen som mange Asiatiske land iverksatte på IMFs befaling fra begynnelsen på 1990-årene, avstått fra å ta opp nye lån i IMF."

- IMF har mistet sin innflytelse, skrev også Mark Weisbrot i International Herald Tribune sist høst, og konkluderte slik (les her):

"Kritikere av IMF har gjennom de siste 15 årene diskutert om endringer i IMF ville komme ved at IMF endret politikk eller ved at IMF mistet sin innflytelse. Den debatten har nå blitt avgjort av historien. IMF har ikke blitt reformert, men den makt til å forme økonomisk politikk i utviklingsland har blitt enormt redusert. 

Det er imidlertid bare de store utviklingslandene som har maktet å løsrive seg fra IMF. For de minste utviklingslandene er IMFs politikk fortsatt av stor betydning.

USAs IMF

I en rapport fra Third World Network om reform av IMF (se Reforming the IMF: Back to the drawing board - pdf) redegjøres det slik for USAs dominans i den mektige finansinstitusjonen:

"Blant uavhengige observatører er det enighet om at dagens fordeling av stemmerettigheter manger legitmitet, ikke bare fordi den ikke tilfredsstiller minimumsstandarder for likhet som følge av undergravingen av 'basis-stemmer', men også for den ikke lenger gjenspeiler den relative betydningen av medlemmenes økonomiske betydning. Den eksisterende fordelingen av stemmerettigheter, sammen med de spesielle flertallskravene for viktige avgjørelser, gir i realiteten vetomakt til USA i saker som revidering av kvoter, salg av IMFs gullreserver, betalingsbalansebistand til utviklingsland og tildeling av spesielle trekkrettighter (SDRs). En slik grad av kontroll av USA kan i noen grad ha vært rimelig i den nære etterkrigstiden, da USA var den klart største kreditoren overfor resten av verden og i realiteten Fondets eneste kreditor. Nå er USA imidlertid det største debitorlandet i verden, men det er bare ett av 45 kreditor land i IMF."

Mange ser med økende uro på USAs økende gjeld og underskudd på driftsbalansen i forhold til utlandet - og de farer det innebærer for verdensøkonomien. Dette ble nylig tatt opp på vegne av Latin-Amerikanske land av Argentinas økonomiminister Felisa Miceli, som bl.a. sa (les mer her):

"IMF har lenge advart om at dersom ikke USA lykkes i å redusere sitt underskudd og andre land ikke lykkes i å korrigere andre globale ubalanser, vil tilpasningen til til slutt på påført av markedet, og i det tilfellet vil det ike skje gradvis, men plutselig, og slippe løs en global konjunkturnedgang."

En hovedkonklusjon i rapporten fra Third World Network er da også at:

"... behovet for at IMF oppfyller sin opprinnelige rolle, nemlig å sikre et stabilt internasjonalt valutasystem, er nå større enn i etterkrigstiden i lys av omfanget og hastigheten på internasjonale kopitalbevegelser og faren for at de påfører den virkelige økonomien skader."

Kampen om innflytelse

- Foreslått IMF-reform må omfatte Afrika, het det i en pressemelding fra Action Aid i forkant av vår-møtene i IMF og Verdensbanken i år (se her), som illustrerte urettferdigheten ved å sitere sin egen medarbeider, Victorine Kemonou Djitrinou:

"Mitt land, Benin, deler bare 1,4% av stemme og en styrestol med 24 andre afrikanske land. USA har en egen styrestol og 17% av stemmene. Og mens USA kan velge å se bort fra råd fra IMF har land som Benin ikke en slik mulighet. Dette er, enkelt sagt, galt."

Rick Rowden i Action Aid USA sier det slik:

"På grunn av betingelsene pålagt fattige land gjennom IMFs lånepolitikk mister disse landene sin suverenitet til IMFs byråkrater. Såfremt disse landene ikke blir gitt større innflytelse i IMFs arbeid vil de stemme med lenker på føttene."

Utviklingslandene, spesielt gjennom gruppen av 24 utviklingsland (G24), har lenge fremmet krav om økt innflytelse gjennom en økning i antall basisstemmer, som fordeles likt på alle medlemslandene (se kommunike fra G24 21.04.06). I finansministerens svar til Trettebergstuen står det bl.a.(les her):

"Siden IMF ble opprettet i 1944, er vekten til basisstemmene redusert fra 11 prosent til i overkant av 2 prosent av samlet stemmevekt som følge av flere kvoteøkninger. Denne reduksjonen har svekket de fattige u-landenes representasjon i IMF."

Norges støtte til de fattige landenes krav kan likevel være uten praktisk betydning, fordi IMFs statutter er utformet slik at USA alene kan blokkere et vedtak. I finansministerens svar er dette redegjort for slik:

"Regjeringen vil fortsatt støtte forslag om å øke antallet basisstemmer for på den måten å styrke stemmevekten til utviklingslandene. En beslutning om dette vil ta tid fordi den krever endring i IMFs statutter. Videre må en slik beslutning ha støtte fra mer enn 85 prosent av stemmevekten. USA har tidligere signalisert at landet ikke vil støtte et forslag om å øke antallet basisstemmer."

På vårmøtene i Verdensbanken og IMF ble det lagt op til at øke stemmevekten til enkelte land, herunder Kina, Sør-Korea, Mexico og Tyrkia. I følge Walden Bello ble forslaget møtte med stor skepsis av et 70-talls aktivister som arrangerte strategimøte i forbindelse med vårmøtene (les mer her). I en artikkel i den Kenyanske avisa the East African 2. mai ble forslaget kommentert slik (les her):

"En plan fra IMF om å endre den relative stemmevekten for for noen av de 184 medlemslandene vil med stor sikkerhet ikke komme land i Øst-Afrika til gode, som vil forbli tungt avhengige av lån fra globale finansinstitusjoner."

I Halvorsens svar blir dette ikke problematisert, men oppgis at regjeringen vil stille seg "positiv til et forslag om en ad hoc-kvoteøkning for de mest underrepresenterte landene". Det opplyses videre at IMF har som mål å fatte vedtak om ad hoc-kvoteøkning under årsmøtet i Singapore i september 2006.

Regjeringen er dessuten engstelig for at Norge vil miste sin innflytelse ved en mulig avvikling av den Nordisk-baltiske styrestolen, som følge av at USA mener IMFs styre er for stort. - Det vil, slik jeg ser det, være synd om vi mister vår styrestol ettersom vi i mange saker taler u-landenes sak, sier finansministeren i sitt svar.

---

Aktuelle lenker:

• Dokument nr. 15 (2005-2006), Spørsmål nr. 848, fra Anette Trettebergstuen (Ap) til finansministeren om hvordan regjeringen vil følge opp løftene fra Soria Moria i arbeidet med og overfor IMF. Besvart av finansministeren 16.05.06

_____

• Privatisering likevel?, Morgenbladet 14.07.06
  Regjeringen vil undersøke hva slags krav Verdensbanken egentlig stiller til privatisering. Men solidaritetsmiljøet etterlyser klarere tale fra Regjeringen selv. 
• Preserving disorder: IMF policies and Kenya's health care crisis, Pambazuka News 01.06.06
  Compared to 20 years ago in Kenya, people live for ten years less on average, more children die in infancy and a greater proportion of those who survive face stunting. Why? Soren Ambrose makes a case for holding the International Monetary Fund (IMF) responsible, arguing that the institution's obsession with low inflation rates - one of the foundations of trade liberalization - starves economies and hurts the poor.
• Take the IMF off life support, by Soren Ambrose og Walden Bello, Focus on Trade #119, 26.05.06
  For over 25 years the world has had one answer for countries that find themselves in a financial crisis: take the IMF policy medicine and get on the debt treadmill that comes with IMF and World Bank loans. This path has worked very well – for big corporations in wealthy countries which walk into countries through the doors opened by the IMF’s policies and walk out with massive profits.
• Pengefondets amerikanske problem, Kommentar av Joseph H. Stiglitz i Aftenposten 19.05.06
  Vårmøtet i Det internasjonale pengefondet (IMF) ble lovprist som et gjennombrudd, hvor ledelsen fikk et nytt mandat for "overvåking" av ubalanser i handelen som i betydelig grad bidrar til den globale ustabilitet. Den nye oppgaven er svært viktig, både for tilstanden til verdensøkonomien og for IMFs egen berettigelse. Men duger Pengefondet til oppgaven?  
• Favnen litt for full, Morgenbladet 19.05.06
  Sist uke kunne Morgenbladet fortelle at Norge tar Oxfams utfordring om å samle en gruppe land for å jobbe mot at Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) stiller betingelser om privatisering i u-land. Men regjeringen er ikke kjent med at krav til privatisering fortsatt stilles, og vil antagelig ikke rekke å få utredet problematikken innen et avgjørende møte i september. Hvorfor sier regjeringen så ja?
• Kan vi tro på glasnost?, Morgenbladet 12.05.06
  Oxfam vil at Norge skal ta føringen blant en gruppe "progressive" nasjoner for å bekjempe Verdensbankens og IMFs overstyring av u-land.  
• - Norge må ta ledelsen!, Kirkens Nødhjelp 05.05.06
  - Den norske regjering har lagt et fantastisk bra utviklingspolitisk grunnlag med Soria Moria-erklæringen. Men den må følges opp av handling, sier Jeremy Hobbs, administrerende direktør i Oxfam International, verdens største bistandsorganisasjon.
• Latin American countries demand increased participation in the IMF, IFI Latin America Monitor 03.05.06
• Critics Plan Offensive as IMF-World Bank Crisis Deepens, by Walden Bello, Focus on the Global South 24.04.06
• Rich Nations Use IMF-World Bank Meet to Advance Own Agenda, IPS 24.04.06
  Developing nations left the weekend's joint meetings of the World Bank and International Monetary Fund (IMF) with few gains, while the rich countries that dominate the boards of the two lenders managed to shape the agenda almost entirely to serve their own interests, say analysts here.
• Proposed IMF Reform Must Include Africa, Say Experts, Pressemelding fra Action Aid USA 22.04.06
• Fellesnordisk brev til IMF og Verdensbanken, SLUG 10.04.06
• European Parliament amends report on IMF strategic review, Eurodad 23.03.06
  Approval of the European Parliament report on the IMF strategic review.  However important sections weakened or deleted.
• Pengemakten svinner, kommentar av Ola Storeng i Aftenposten 26.09.05
  Internasjonale kapitalkrefter har forvandlet IMF til en dverg. Slettingen av de fattigste landenes gjeld kan vingeklippe også Verdensbanken.

Nyheter om IMF:

• IMF director makes uninspiring choice for deputy, Bretton Woods Project 19.05.06
  With the imminent departure of Anne Krueger from the post of first deputy managing director of the IMF, Rodrigo de Rato had a unique chance to move the Fund in a different direction as it looks to implement its medium-term strategic review. Instead, the managing director nominated US banker John Lipsky, maintaining the convention of keeping the top two posts at the Fund split between the transatlantic power centres.
• International campaign against IMF conditionalities, IFIs Latin American Monitor, 11.05.06  
  Coordinadora Civil and Intermón Oxfam Spain are launching an international campaign, requesting the IMF to put an end to conditionalities on Nicaragua and establish an open dialogue on these restrictions. The success of this initiative could lead to a profund analysis of the demands imposed by IFIs on poor countries.

Aktuelle rapporter:

• Reforming the IMF: Back to the drawing board (pdf), by Yilmaz Akyüs, book from Third World Network, november 2005
• How the Achievement of Education For All is Being Undermined by the International Monetary Fund (pdf). A new report from ActionAid and the Global Campaign for Education, September 2005

Presseklipp - Norge:

• Verden er i Asia, Kommentar av Ola Storeng i Aftenposten 18.09.06
  Verdensbaken og IMF har vært regnet som verdens mektigste finansinstitusjoner. Men nå er det Asia som har mest å lære bort.  
• Kina får større innflytelse, N24 17.09.06
  Det Internasjonale Valutafondet (IMF) vil gi Kina og tre andre vekstøkonomier større innflytelse.
• Reformbremsene, kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 01.09.06
  FN, IMF og de andre internasjonale organisasjonene som ble skapt på slutten av Andre verdenskrig er overmodne for reform. 
• Pengefondets amerikanske problem, Kommentar av Joseph H. Stiglitz i Aftenposten 19.05.06
  Vårmøtet i Det internasjonale pengefondet (IMF) ble lovprist som et gjennombrudd, hvor ledelsen fikk et nytt mandat for "overvåking" av ubalanser i handelen som i betydelig grad bidrar til den globale ustabilitet. Den nye oppgaven er svært viktig, både for tilstanden til verdensøkonomien og for IMFs egen berettigelse. Men duger Pengefondet til oppgaven?

Presseklipp internasjonalt:

• Fiddling with the fund, leader in The Guardian 15.09.06
  The most important reform the IMF can undertake is to align its advice on fiscal policy with poverty reduction goals, so that low-income countries are not caught in a bind such as Zambia's, where IMF loan conditions blocked the employment of thousands of teachers. A smaller, more focused fund that listens to its clients would do a world of good.
• Don't be fooled by this reform: the IMF is still the rich world's viceroy, comment by George Monbiot, The Guardian 05.09.06
  What will be passed off as a democratisation is in fact a way of ensuring the poor global majority continue to have no say. 
• IMF Losing Grip On Developing Countries, The East African 02.05.06
  A plan by the International Monetary Fund (IMF) to shift the relative voting power of some of its 184 member-nations will almost certainly be of no benefit to East African countries, which will remain heavily dependent on loans from the global financial institution.
• Valutafonden styr fattiga länder, innlegg av Inger Björk, generalsekr. i Forum Syd i Aftonbladet 21.04.06
  Den internationella valutafonden, IMF, har sedan början av 1980-talet haft ett avgörande inflytande över fattiga länders politik, genom de villkor som man ställer för att länder ska få lån och bistånd. Men inför Valutafondens toppmöte i helgen är strålkastarljuset istället riktat mot institutionen själv. 
• The IMF Has Lost its Influence, by Mark Weisbrot (CEPR), Int. Herald Tribune 23.09.05
  Sometimes historic changes take place quietly, while no one is looking. Great institutions lose power with a whimper rather than a bang. Such is the case of the International Monetary Fund (IMF), which will hold its annual fall meetings with the World Bank next week in Washington D.C.

For ytterligere bakgrunnsstoff om IMF:

• Temasider om IMF (rorg.no)