- Gjeldsplanen representerte et politisk oppgjør med den norske Skipseksportkampanjen, som i sin tid ga opphavet til en betydelig del av Norges fordringer på fattige land, står det i utviklingsmeldingen, St.meld.nr. 35 (2003-2004), med henvisning til gjeldsplanen av 1998 fremlagt av daværende utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF). Men dette er bare delvis sant, mener Changemaker (Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon) og begrunner det slik (Les mer her):

"Gjeldsplanen og videreføringen av denne i Utviklingsmeldinga legger Verdensbankens HIPC-initiativ til grunn for gjeldsslette. Her behandles bare de aller fattigste landene. Mellominntektsland som Ecuador, Peru og Jamaica prioriteres derfor verken av Verdensbanken eller Norge. Disse tre landene karakteriseres som mellominntektsland med tung gjeldsbyrde, og størstedelen av deres gjeld til Norge stammer fra Skipseksportkampanjen."

- Regjeringen vil lede an i arbeidet med å slette gjelda til de fattigste landene, står det i regjeringserklæringen fra Soria Moria, men hverken skipseksportkampanjen eller illegitim gjeld er nevnt (rettelse, se her). I november ifjor arrangerte imidlertid Changemaker en "kjipe skip" aksjon (les mer her og se bilder her) for å legge presse på utviklingsministeren. – Kom tilbake om to-tre måneder, da har vi konkrete tiltak å vise til, sa Erik Solheim da han møtte aksjonistene utenfor UD (les mer her). Etterpå gikk han til SVs landsstyremøte og snakket om illegitim gjeld der (les mer her).

Nå tar Changemaker, sammen med Kirkens Nødhjelp og Aksjon slett u-landsgjelda (SLUG) utviklingsministeren på ordet og arrangerer seminar den 19. mai med tittelen Vil Norge endelig slette den illegitime gjelda? Her vil bl.a. Lidy Nacpil, lederen for gjeldsslettebegelsen i Sør - Jubilee South - delta.

I forbindelse med behandlingen av utviklingsmeldingen høsten 2004 påpekte en samlet utenrikskomite at det er behov for å sette en mulig studie på illegitim gjeld høyere opp på dagsorden internasjonalt (se SLUG: Seier for SLUG i Utenrikskomiteen). Nå mener Changemanker at Solheim kan bli historisk. I et leserbrev i Nationen 19. april skrev Jens Aas-Hansen og Pål Bergset i Changemaker bl.a. (les hele her):

"Utviklingsminister Erik Solheim kan bli den første utviklingsministeren til å ta eit oppgjer med Noreg si historie som uansvarleg kreditor, ved å erklære gjelda fattige land har til Noreg etter skipseksportkampanjen for illegitim, og sletta den som ein konsekvens av dette."

Hilde Frafjord Johnson: En skamplett

Da den offentlig oppnevnte nord-sør/bistandskommisjonen avga sin rapport i 1995 (NOU 1995:5 Norsk sør-politikk for en verden i endring) drøftet den også skipseksportkampanjen og konkluderte:

"Kommisjonen kan ikke se at disse eksportgarantikravene skal behandles på annen måte enn norske gjeldskrav som henger sammen med andre eksportgarantier som er blitt effektive. Kommisjonen mener imidlertid at bare de eksportkredittgarantier som er blitt godkjent av NORAD som utviklingsfremmende, kan dekkes ved bevilgninger fra bistandsbudsjettet."

Et mindretall gikk imidlertid lenger og ville avskrive gjelden fra skipseksportkampanjen:

"Den bilaterale gjelden til den norske stat har sin årsak i ulike prosjekter og programmer. En omfattende del av gjelden er gjeld knyttet til kreditter i forbindelse med skipseksportkampanjen. Dette var et program som ble utløst for å sikre oppdrag til norsk skipsfartsindustri og bedre sysselsettingen ved norske skipsverft. Utviklingseffekten sto lite sentralt ved utformingen av programmet. Medlemmene Elin Enge, Jan A.Erichsen, Sigrun Møgedal og Gunnar Øygard mener at disse gjeldspostene nå bør avskrives. Disse medlemmene mener også at ved bilateral gjeld til den norske stat kan man først snakke om reell gjeldslette når midlene kommer i tillegg til og ikke på bekostning av midler avsatt til bistand."

I den påfølgende stortingsmeldingen (St.meld.nr.19 1995-96) gikk regjeringen og daværende bistandsminister Kari Nordheim-Larsen inn for at "all gjeldsslette til de fattigste landene som forhandles i Paris-klubben og som kan rapporteres som offentlig utviklingshjelp dekkes over bistandsbudsjettet."

Denne behandlingen av gjelda fra skipseksportkampanjen vakte reaksjoner hos opposisjonen, bl.a. hos Hilde Frafjord Johnson (KrF), som var en av bidragsyterne til KrFs omfattende motmelding til regjeringens egen stortingsmelding. Da bistandbudsjettet for 1997 ble drøftet i Stortinget la hun ikke fingrene i mellom (les referatet her):

"Gjelden til Norge skriver seg fra den skandaløse norske skipseksportkampanjen på 1970-tallet. Jeg noterer meg at representanten Hallvard Bakke ikke er til stede. Det var i hans tid som handelsminister at man satte i gang med dette. Det er intet annet enn en skam at gjeldsletten nå trekkes krone for krone fra bistandsbudsjettet. Til og med de skipene som NORAD - til tross for hardt press - ikke kunne godkjenne som utviklingsfremmende tiltak, skal man tappe bistanden for."

Da hun selv ble utviklingsminister fikk hun rettet opp i dette gjennom gjeldsplanen av 1998. I Stortingets debatt (14. mai 1998) etter utviklingsministerens utviklingspolitiske redegjørelse for Stortinget i 1998, sa Frafjord Johnson bl.a. (les referatet her):

"Jeg er glad for at flertallet i Stortinget stiller seg bak Regjeringens gjeldsplan. Det nye ved denne gjeldsplanen er ikke bare at den er helhetlig, omfattende og tar for seg all gjelden i forhold til de fattigste og mest gjeldstyngede land. Det nye er også at Regjeringen foreslår en annen løsning på den budsjettekniske siden. På 1990-tallet ble gjeldsletten trukket krone for krone fra bistandsbudsjettet. Regjeringen foreslår altså en løsning der dette ikke lenger skal skje. Det er prinsipielt sett meget riktig. Vi foreslår altså å rydde opp i skipseksportkampanjens pinlige etterlatenskaper for de fattigste og mest gjeldstyngede landene. Dette er nytt, og jeg vil faktisk også påstå at det er epokegjørende. I tillegg åpner Regjeringen her på visse premisser for ensidig og addisjonell gjeldslette. Dette er også nytt. Og når vi nå får tilslutning til opplegget fra et flertall i Stortinget, er jeg meget tilfreds med det. Vi vil komme tilbake til Stortinget med detaljene i dette opplegget i budsjettet til høsten. Da vil dette være et av de viktigste bidragene vi kan komme med fra Regjeringens side for å få på plass en mer slagkraftig og helhetlig sør-politikk fra norsk side."

Men skampletten er der fortsatt ...

Gjeldsplanen av 1998 representerte et stort og viktig skritt framover, men fortsatt har fattige land gjeld til Norge som stammer fra skipsksportkampanjen på slutten av 70-talllet. Dette ble tatt opp av SVs Bjørn Jacobsen da Stortinget 18. januar i fjor drøftet Stortingets innstilling til utviklingsmeldingen (les referat her):

"Eg er glad for at saksordføraren nemner sletting av gjeld som eit viktig tiltak for å endre verda. I går gjekk det opp for meg at vi frå Noreg si side faktisk enno ikkje har klart å slette den gjelda som mange land har opparbeidd til oss i samband med skipseksportkampanjen - vi har fem-seks land igjen enno. Så det å oppnå resultat med omsyn til sletting av gjeld ser ut til å vere vanskeleg. No har f.eks finansministeren i England, Gordon Brown, komme med eit forslag, og det ligg føre eit forslag i innstillinga her, som eg ser at regjeringspartia ikkje vil støtte, om iallfall å få utgreidd spørsmålet om ein internasjonal gjeldsdomstol. For kanskje det viktigaste arbeidet no med omsyn til gjeld er å få utgreidd korleis gjelda oppstod, og korleis ein kan kvitte seg med ho. Korfor kan då ikkje regjeringspartia støtte eit slikt forslag som ligg føre her i dag?"

Forslaget Jacobsen refererte til var et forslag fra Ap, FrP, SV og Sp, som ble presentert i utenrikskomiteens innstilling til utviklingsmeldingen (se Innst.S.nr.93, 2004-2005):

"Komiteen vil framheve at begrepet illegitim gjeld nettopp setter fokus på at gjeld er et tosidig forhold der begge parter både har rettigheter og plikter. En rettighetsbasert utviklingspolitikk må derfor være villig til å sette spørsmålstegn også ved utlånspraksis og kreditorers ansvar for egne handlinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at behovet for en felles internasjonal gjeldslettepolitikk, som også inkluderer diskusjonen om illegitim gjeld, reiser spørsmålet om nødvendigheten av en internasjonal gjeldsdomstol. Flertallet vil fremme følgende forslag:

'Stortinget ber Regjeringen om å på en egnet måte komme tilbake til Stortinget med en vurdering av spørsmålet om en internasjonal gjeldsdomstol.'"

Høyres Finn Martin Vallersnes svarte slik på utfordringen fra Jacobsen:

"Det er jo bred enighet i komiteen og mellom partiene om å støtte Regjeringens tiltak med hensyn til å delta i en internasjonal studie av hvordan en bedre skal håndtere gjelden, så jeg ser vel egentlig ikke at det er store uenigheter når det gjelder dette. Jeg tror kanskje det helt vesentlige poenget her er at det er så stor tverrpolitisk enighet om at gjeldsletten skal være addisjonell, hvor vi jo skiller oss fra ganske mange andre land. Jeg tror det er viktig at Norge går i spissen for å markedsføre den mekanismen utad også, at også andre land sørger for at deres gjeldslettetiltak blir addisjonelle.

For øvrig synes jeg at de siste ukers diskusjon omkring gjeldslette og den argumentasjonen som fremkom fra Parisklubben når det gjaldt den konkrete saken, illustrerer godt dilemmaet man stod overfor når det gjelder kortsiktig og langsiktig effekt av gjeldslette."

Nå ligger ballen i fanget hos Bjørn Jacobsens partifelle, utviklingsminister Erik Solheim. Hans svar får vi kanskje på seminaret den 19. april?

• Vi Norge endelig slette den illegitime gjelda?, seminar 19.05.06
• Utviklingsministeren kan bli historisk, Kirkens Nødhjelp 11.05.06 
  - Det er svært positivt at utviklingsminister Erik Solheim nå bekrefter at Norge vil være i front internasjonalt for å slette illegitim gjeld, sier Atle Sommerfeldt, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.
• GJELD: Hva er disse kjipe skipene?, Changemaker 10.10.05
• Hva gjør utviklingsministeren med illegitim gjeld?, spørsmål fra Jon Lilletun (KrF) til utviklingsministeren i spørretimen 10.05.06 
• Illegitim Gjeld, SLUG 2004
  Spesialutgaver av Gjeldsbrevet med fokus på Illegitim gjeld: Hva SLUG og Jubilee bevegelsen legger i begrepet og hvorfor det er så viktig å erklære store deler av gjelden som u-land skylder vesten for illegitim
• Odious Debts, internasjonalt nettsted om illegitim gjeld
• Gjeld, samlesider med bakgrunn og nyheter fra Changemaker
• Aksjon slett u-landsgjelda (SLUG)
• Jubilee South
• Om gjeldsslette for utvikling, handlingsplan fra UD, mai 2004

Medieklipp:

• Ønsker fortgang i gjeldslette-utredning, Dagen 11.05.06
  Norge vil presse på både i Verdensbanken og i FN for å få fortgang i arbeidet med utredning om slette av illegitim gjeld i utviklingsland.
• Slett gjelden nå!, kronikk av Gunnstein Instefjord (Kirkens Nødhjelp) i VG 07.05.06
  Kirkens Nødhjelp ber regjeringen anerkjenne at gjelden etter Skipseksportkampanjen er illegitim og sørge for at den slettes. Dette vil ikke bare sette en strek over et mørkt kapittel i norsk bistandshistorie, det vil også være et viktig bidrag til å sette spørsmål om illegitim gjeld på dagsordenen internasjonalt.
• Solheim kan bli historisk, leserbrev fra Jens Aas-Hansen, leiar i Changemaker og Pål Bergset Ulvedal, politisk utval i Changemaker, Nationen 19.04.06
  Utviklingsminister Erik Solheim kan bli den første utviklingsministeren til å ta eit oppgjer med Noreg si historie som uansvarleg kreditor, ved å erklære gjelda fattige land har til Noreg etter skipseksportkampanjen for illegitim, og sletta den som ein konsekvens av dette.

Se også: tidligere nyhetssaker om gjeld på rorg.no

Rettelse:

Illegitim gjeld er nevnt i erklæringen fra Soria Moria, der det står:

"Norge skal innta en enda mer offensiv holdning i det internasjonale arbeidet med å lette fattige lands gjeldsbyrder. FN må utrede kriterier for hva som kan karakteriseres som illegitim gjeld, og slik gjeld må slettes."