Kjære Ann-Kristin Vervik,

Du skriver at du synes det er vanskelig å ta meg på alvor når jeg spør om Plan kanskje misbruker menneskerettighetene som uforpliktende krydder i markedsføringen. Men synes ikke du også det kan være vanskelig å ta på alvor din egen organisasjon? - når den fyller det offentlige rom med ett, øredøvende budskap som svar på verdens elendighet og massive brudd på menneskerettighetene: bli Plan-fadder du også.

Jeg tviler ikke på at Plan og andre gjør et verdifullt og viktig arbeid for barns rettigheter gjennom Forum for barnekonvensjonen og på mange andre måter, men gapet mellom det som gjøres og de utfordringene vi står overfor er stort (jmf. Utviklingsmeldingen, St.meld.nr.35, 2003-2004: "Mange karakteriserer den ekstreme fattigdommen som vår tids største menneskerettighetsutfordring").

Plan på barrikadene for sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter?

Du hevder at de situasjoner jeg beskriver når det gjelder forfølgelse og overgrep mot menneskerettighetsforkjempere gjelder brudd på sivile og politiske rettigheter, som organisasjoner som Amnesty arbeider med og har kompetanse på.

Plans hovedtyngde, skriver du, er først og fremst økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, ikke sivile og politiske rettigheter. Men dette henger jo sammen. Når sivile og politiske rettigheter blir brutt er det som regel i situasjoner der enkeltpersoner og grupper slåss for sine økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Blir de fengslet, torturert eller drept i denne kampen er det et brudd på deres menneskerettigheter. Det er imidlertid også brudd på menneskerettighetene når millioner, for ikke å snakke om milliarder, av mennesker lever i fattigdom og ikke får oppfylt sine økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. I store deler av verden er det ikke en gang slik at deres rettigheter oppfylles progressivet (som det heter i konvensjonen), men snarere at de svekkes progressivt. Jeg har knapt sett Plan på barrikadene for å spørre om hvorfor, til tross for at organisasjonen baserer sitt arbeid på retten til utvikling. Er ikke dette å undergrave menneskerettighetene? Er ikke dette å bidra til at menneskerettighetene mister sin kraft?

Det er viktig å kjempe fram rettigheter og få dem nedfelt i konvensjoner og lovverk, slik det har skjedd med menneskerettighetene. Men ennå viktigere er det at de respekteres og følges opp. Dessverre, for de mange som ikke får oppfylt sine økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, så er det ikke så mange modige og kompetente organisasjoner som taler deres sak, slik Amnesty gjør når det gjelder brudd på sivile og politiske rettigheter.

Om å risikere livet – og innsamlingsresultatet

- Du kan da vel ikke mene at man skal risikere livet for å bli regnet som menneskerettighetsforkjemper?, spør du. Nei, det mener jeg ikke og i Norge risikerer vi heldigvis ikke livet i slikt arbeid. Men også her er steget fra veldedighet til politikk forbundet med risiko, om ikke for livet så for innsamlingsresultat, statlig støtte, omdømme og karrieremuligheter. Den brasilianske erkebiskopen Dom Helder Camara skal ha uttalt følgende:

"Når jeg ga mat til de fattige, kalte de meg en helgen. Når jeg spurte om hvorfor de var sultne, kalte de meg en kommunist".

Det er ikke vanskelig å trekke paralleller fra Camaras erfaringer i Brasil til vårt eget land. Derfor er det også mange som nøyer seg med å gi mat til de fattige (veldedighet), uten å spørre for mye eller sette kritisk fokus på hvorfor de er sultne. Derfor er det også en viktig utfordring for Plan og andre organisasjoner som arbeider med internasjonale utviklingsspørsmål å vurdere om deres budskap til offentligheten bidrar til å opplyse eller tilsløre de bakenforliggende årsaker til fattigdom, urett og brudd på menneskerettighetene. Det er den utfordringen vi i RORG-samarbeidet har fått fra Sør, gjennom den Sør-evaluering vi fikk gjennomført i 2002/2003. Evalueringen ble gjennomført av folk i Sør med lang erfaring fra utviklingsprosesser nasjonalt og internasjonalt. – Målet er å sikre at ekte folkeopplysning finner sted, som påvirker holdninger, handlinger og politikk, heter det i evalueringsrapporten, som var kritisk til de norske organisasjonenes opplysningsarbeid. Den pekte bl.a. på følgende:

"Gitt det politiske, økonomiske, teknologiske og moralske skillet som eksisterer mellom Nord og Sør bør opplysningsarbeidet informere, men også utfordre samfunnet, organisasjonene og enkeltpersoner på grunnleggende valg. Når det ikke skjer kan det oppfattes som å føre folk bak lyset, som folkeforblinding i stedet for folkeopplysning."

UNDPs Human Develeopment Report 2000:
Menneskerettigheter og menneskelig utvikling

"Vi kan ikke oppnå full menneskelig utvikling hvis ikke menneskerettighetene blir respektert, og det er også helt nødvendig med menneskelig utvikling hvis man skal sikre at de grunnleggende menneskerettighetene blir ivaretatt."

les mer i HDR 2000

"Fattigdom må ses på som 'en brutal avvisning av menneskerettighetene' (UNDP, Integrating Human Rights with Sustainable Development, New York, 1998). Følgelig konfronteres status quo av en rettighetsbasert tilnærming. Som sådan skiller den seg fra en utviklingstilnærming basert på å streve etter framskritt."

se kommentar av Bas de Gaay Fortman til HDR 2000