Gjennomgang av UD/NORADs tilskudd til organisasjoners opplysningsvirksomhet om internasjonale utviklingsspørsmål (2003), gjennomført av Ole Christian Lagesen (leder), Øyvind Johnsen, Anne H. Simonsen og Erik Whist på oppdrag fra UD, avlevert oktober 2003

I denne gjennomgangen fra 2003 ble bl.a. Norads rammeavtaleordning, omtalt som RORG-ordningen, gjennomgått. Plan Norge er blant de bistandsorganisasjonene som mottar støtte til opplysningsarbeid i Norge over denne støtteordningen (les om ordningene på Norads nettsider).

- Sprik mellom retningslinjer og virksomhet

I gjennomgangen påpekes det et sprik mellom Norads retningslinjer og deler av den virksomheten som drives:

"RORG-bevilgningen har … de strengeste og mest detaljerte vilkårene for tildeling. RORG-ene er også de som har vært gjenstand for flest evalueringer og granskninger av virksomhet og aktiviteter. Samtidig er ordningen per i dag kanskje den mest uryddige, og der det er størst sprik mellom gjeldende retningslinjer og deler av den informasjonsvirksomhet som drives."

Med ”sprik” siktes det til at:

"Ordningen er … blitt ’vannet ut’ med flere relativt store bistandsorganisasjoner, som Care, Strømme-stiftelsen og Atlas-alliansen. Fra og med 2003 kom f.eks. også PLAN Norge med blant RORG-ene.

Dette er organisasjoner som til dels har meget omfattende prosjektvirksomhet, og deres informasjonsvirksomhet omfatter også selvfølgelig en utstrakt formidling av disse prosjektene, inkludert markedsføring og innsamlingsarbeid."

I følge gjennomgangen fører dette til flere problemer, bl.a.:

"spesielt de store bistandsorganisasjonene har betydelige problemer dersom de skulle drive utstrakt, analytisk og kritisk sør-nord-informasjon, samtidig som de har et enda sterkere behov for egenprofilering og innsamling."

Gjennomgangen konkluderte slik:

II. Et generelt, ukontroversielt budskap om innsats for de fattige setter sentrale kontekster, kritisk debatt og viktige budskap i skyggen. Avtrykket som settes i befolkningen, særlig når det gjelder de større bistandsorganisasjonene, er relativt generelt, veldedighetspreget og ikke særlig kunnskapstungt. Det er flere årsaker til dette:

De største kommunikasjonsmaskinene er bistandsorganisasjoner, og deres kommunikasjon preges av behovet for prosjektstøtte og tilslutning til den gode sak, ikke av den viktige debatt eller innsiktsfull dekning av de større sammenhenger som skaper utvikling og bekjemper fattigdom.

Denne konklusjonen gjelder altså ikke Plan Norge spesielt, men de større bistandsorganisasjonene generelt.

Rapport fra gjennomgang av Plan Norge (PDF), utført av Anne Hertzberg (HeSo) og Morten G. Poulsen (COWI) for Norad, 18.11.03

Gjennomgangen tar først og fremst for seg Plan arbeid i programlandene knyttet til barnerettigheter, men ser også på deres virksomhet i Norge.

- Plan Norge har et komparativt fortrinn i opplysningsarbeidet

Rapporten fra gjennomgangen av Plan er på engelsk, men vurderingene når det gjelder virksomheten i Norge er gjengitt i norsk oversettelse på Plans nettsider (se presentasjon 23.01.04 her). Der står det bl.a. at "Også fadderordningen som en metode for å styrke kunnskapen om fattige land og utviklingsspørsmål i det norske folk høster mange lovord":

"Fadderordningen har tre viktige styrker: 1) Den sikrer stabile inntekter for langsiktig engasjement, 2) den gir fleksibilitet i forhold til å respondere på lokalsamfunnenes behov, ettersom faddermidlene ikke er knyttet til spesifikke handlinger eller sektorer slik annet sponsorsamarbeid gjerne er og 3) den støtter opp under ”development education” og utveksling mellom nord og sør."

"Et av de overordnede målene for NORAD-støtte er at organisasjonen bidrar til økt solidaritet mellom befolkningen i Norge og befolkningen i utviklingslandene. Dette området må ses på som et av Plan Norges komparative fortrinn. Det er i stand til å generere en rekke faddere, og etablere en relasjon mellom disse fadderne og barn, familier og lokalsamfunn i sør. Følgelig er det sannsynlig at fadderordningen bidrar til økt kunnskap og forståelse i det norske samfunn om problemer i den tredje verden og viktigheten av utviklingsassistanse."