I korte trekk er jeg av den bestemte oppfatning at fadderskap ikke virker fattigdomsbekjempende i det lange løp og at for mye administrativt arbeid går med til å følge opp hver enkelt fadder og deres fadderbarn, i stedet for å drive kvalitetsbevisst informasjonsskapende arbeid. Jeg mener også at det er en farlig og feil utvikling å knytte informasjonsarbeid om nord/sør og bistandsarbeid opp til fadderordninger, fordi fadderskap i seg selv har et sterkt element av veldedighetstanke. Med veldedighetstanke mener jeg at folk i stor grad blir faddere, fordi det skapes en nærhetsfølelse mellom giver og mottaker som gjør at giver lettere føler at de er med på å hjelpe, og at noen er takknemlige for denne støtten. Jeg mener alle har et ansvar i å engasjere seg og jobbe for en mer rettferdig verden, så lenge verden ser ut som den gjør i dag, helt uavhengig av å føle at noen skal være takknemlige for det.

Men på den andre siden, er ikke RORG og deres medlemsorganisasjoner flinke til å engasjere nye grupper. Mange av organisasjonene har en tendens til å bruke pekefingeren, og på den måten støte folk flest bort fra seg. Et annet problem er at hver mange RORG organisasjoner er så grundig og detaljert i sin informasjon at folk flest, som ikke i utgangspunktet er like engasjert, ikke orker eller evner å henge med i informasjonen. Plan har klart å folkeliggjøre temaer via fadderskap, og dermed også klart å engasjere. Selvfølgelig skulle vi ønske at det ikke var nødvendig å bruke slike virkemidler for å få det til, men kanskje er det slik? Har vi i RORG gode alternativer? Er det ikke bedre at folk engasjerer seg noe, selv om de ikke engasjerer seg på ”vår”, ”riktige” måte? Planposten har artikler som omhandler strukturelle temaer, og mange andre organisasjoner er minst like teppebombarderende som Plan i sin markedsføring.

Dette er en interessant debatt og jeg skulle ønske at flere av dem som er kritiske til enten Plan som organisasjon eller fadderskap som helhet kunne komme på banen, slik man kunne få argumentene og ikke minst alternativene på bordet.