Kronikken sto på trykk i Dagbladet 17.03.06
For lenker og debatt, se her

Arnfinn Nygaard

– Plan Norges nytenkning kan være en inspirasjon for andre organisasjoner i kampen mot fattigdom, sa utviklingsminister Erik Solheim, da han i forbindelse med Plans og TV2 kampanje ”Fotball for Afrika” overrakte organisasjonene en sjekk på 10 millioner kroner. Slik har en utviklingsminister fra SV gjort seg til talsmann for en veldedighetstradisjon man skulle anta lå ham fjernt. For hva er nå egentlig Plans nytenkning – utover at de har gjort verdens nød og fattigdom til en håndterbar utfordring for folk flest – gjennom tilbud om fadderskap?

Solheim er ikke alene. Plan Norge fremheves ofte som en bistandsorganisasjon, som på kort tid har etablert seg med god folkelig forankring i Norge.

Hva er ”folkelig forankring”?

I kjølvannet av Stortingets behandling av utviklingsmeldingen (St.meld. nr. 35, 2003-2004) oppnevnte UD i fjor et offentlig utvalg, ledet av professor Jørn Rattsø, som for tiden arbeider med de frivillige organisasjonenes rolle i utviklingssamarbeidet, herunder betydningen av folkelig foranking. Problemet er at det ikke foreligger en klar forståelse av begrepet ”folkelig forankring”. Det vil forhåpentligvis Rattsø-utvalget gjøre noe med, men hva?

Norske myndigheter ønsker at deltakelse i det internasjonale utviklingssamarbeidet skal ha forankring og støtte i folket. Dette har vært en sentral begrunnelse for at et bredt utvalg organisasjoner har blitt engasjert i humanitært bistandsarbeid, med betydelige statlig støtte.

– Regjeringen ønsker å trekke med seg bredden av samfunnslivet i kampen mot fattigdom og for utvikling, skrev tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson i forordet til Norads retningslinjer for støtte til frivillige organisasjoners bistandsprosjekter. Oppslutningen har blitt målt i oppslutning om u-hjelpen. I dag er imidlertid internasjonalt utviklingssamarbeid mer enn u-hjelp. I det internasjonale utviklingssamarbeidet er fokus nå vel så mye på krav om rettferdige regler for verdenshandelen, gjeldsslette og makt og innflytelse i internasjonale organisasjoner, som FN, Verdensbanken, IMF og WTO. Bidrar Plan Norge til en folkelig forankring av Norges innsats i dette arbeidet ved å verve Plan-faddere? Eller bidrar de til det motsatte – at folks engasjement begrenses til fadderskap og givervilje og dermed unngår å ta inn over seg de større utfordringene?

Plans folkelige forankring

Plan Norge har erobret folket og nå er det staten som står for tur. Foreløpig har Norad vært relativt tilbakeholden med støtte til Plan – til tross for press fra sentrale politikere, nå senest fra Erik Solheim. Et sentralt dokument i denne prosessen har vært en ekstern gjennomgang av Plan Norges virksomhet, gjennomført for Norad av HeSo (Senter for helse og sosial utvikling) i Oslo og det danske konsulentselskapet COWI i 2003. I forhold til folkelig forankring konkluderte rapporten at Plan har et ”komparativt fortrinn” og viste til at organisasjonen ”er i stand til å generere en rekke faddere, og etablere en relasjon mellom disse fadderne og barn, familier og lokalsamfunn i sør”. Resonnementet i den påfølgende konklusjonen er det imidlertid all grunn til å stille spørsmål ved: ”følgelig er det sannsynlig at fadderordningen bidrar til økt kunnskap og forståelse i det norske samfunn om problemer i den tredje verden og viktigheten av utviklingsassistanse”. Rapporten redegjør ikke for hvorfor dette er ”sannsynlig”.

Konklusjonen fra HeSo/COWI står i klar kontrast til konklusjonen i en annen ekstern gjennomgang, som UD fikk gjennomført i 2003 av UD/Norads tilskudd til organisasjoners opplysningsvirksomhet. Denne gjennomgangen, ledet av tidligere rektor ved journalistutdanning ved Høgskolen i Oslo, Ole Christian Lagesen, var kritisk til særlig store bistandsorganisasjoners opplysningsvirksomhet (som Plans). I konklusjonen står det bl.a. at "deres kommunikasjon preges av behovet for prosjektstøtte og tilslutning til den gode sak, ikke av den viktige debatt eller innsiktsfull dekning av de større sammenhenger som skaper utvikling og bekjemper fattigdom."

Pengeinnsamlere eller vaktbikkjer?

I regjeringen Bondeviks stortingsmelding om utviklingspolitikk var det ikke Lagesen-rapportens kritiske blikk på bistandsorganisasjonenes opplysningsarbeid og rolle i Norge som vant frem, men HeSo/COWI-rapportens. Meldingens omtale av organisasjonenes ”samfunnsmessige forankring i Norge” fremhevet bl.a. ”den sterke veksten i fadderbaserte bistandsorganisasjoner” og hevdet at ”disse organisasjonene mobiliserer betydelig midler fra befolkningen, et positivt engasjement i Norge og et voksende spekter av aktiviteter i utviklingslandene”.

Stortingets utenrikskomité hadde heldigvis et annet fokus. - Det er avgjørende viktig å bevare de frivillige organisasjonenes uavhengige vokterrolle i forhold til staten, mente komiteen og fremhevet at ”også innenfor utviklings- og utenrikspolitikkens område er det ønskelig med bred offentlig debatt rundt politiske veivalg”. Komiteen ga sin tilslutning til regjeringens forslag om et utvalg for å se på organisasjonenes roller, men pekte på at utvalget også bør få i oppgave ”å vurdere konsekvensene av de frivillige organisasjonenes økonomiske avhengighet av staten, særlig med sikte på å vurdere i hvilken grad det har endret organisasjonenes handlingsrom”. Her burde komiteen også ha pekt på organisasjonenes avhengighet av innsamlingsmarkedet. Også slik avhengighet kan legge begrensninger på organisasjonenes handlingsrom. Dette fikk vi demonstrert sist høst, da norske bønder truet med å boikotte Kirkens Nødhjelp på grunn av deres utspill om internasjonal handel. Organisasjoner som både er avhengige av statlig støtte og innsamlede midler kan dermed få sitt politiske handlingsrom ”dobbelt begrenset”.

I mangfoldets navn vil noen kanskje mene at den folkelige forankringen må kunne bygge både på humanitær givervilje, så vel som kunnskap og kritisk engasjement som setter organisasjonene i stand til å ivareta vokterrollen. Kanskje det? Men kanskje ligger det her en innbygget motsetning, som Rattsø-utvalget kan bidra til å kaste lys over? Kanskje består den folkelige forankringen i dag primært i en folkelig givervilje – båret oppe av et bistandstungt organisasjonsliv som gjør seg lekre for statlige og private givere og som av den grunn har vansker med å kritisk ta opp i seg, formidle og mobilisere rundt de bredere miljø- og utviklingsutfordringene verden står overfor? Med andre ord: kanskje representerer en organisasjon som Plan en folkelig forankring som hemmer, og ikke fremmer, det internasjonale utviklingssamarbeidet.

Aktuelle lenker:

• Regjeringen støtter Plan Norges løft for Afrika, Plan Norge 02.03.06
  Under onsdagens TV2-sending ”Fotball for Afrika” overrakte utviklingsminister Erik Solheim en sjekk på 10 millioner kroner til Plan Norge. Støtten vil gå til helse, - og utdanningstiltak for afrikanske barn. 
• NORAD-rapport svært positiv til Plan, Plan Norge 18.11.03
  Også fadderordningen som en metode for å styrke kunnskapen om fattige land og utviklingsspørsmål i det norske folk høster mange lovord:
  ”Fadderordningen har tre viktige styrker: 1) Den sikrer stabile inntekter for langsiktig engasjement, 2) den gir fleksibilitet i forhold til å respondere på lokalsamfunnenes behov, ettersom faddermidlene ikke er knyttet til spesifikke handlinger eller sektorer slik annet sponsorsamarbeid gjerne er og 3) den støtter opp under ”development education” og utveksling mellom nord og sør.”  
• Rapport fra gjennomgang av Plan Norge (PDF), utført av HeSo/COWI for Norad, 18.11.03
• Rapport fra gjennomgang av UD/NORADs tilskudd til organisasjoners opplysningsvirksomhet om internasjonale spørsmål, utført for UD 2003
• Utvalg skal vurdere frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet, pressemelding fra UD 04.07.05
• St.meld. nr. 35 (2003-2004), Kap 8: Det sivile samfunn. Frivillige organisasjoner som partnere, UD 2003

Medieklipp og debatt i Norge: 

• Bom og bom, fru Blom, debatt av Arnfinn Nygaard i Dagbladet 26.03.06
  Baug mener jeg bommer. Jeg er nå slett ikke sikker på det. «Sammen løfter vi Afrika,» står det for eksempel på Plans nettsider om kampanjen «Fotball for Afrika 2006». Men jeg finner overhodet ingen informasjon om hvordan det skal gjøres - utover å rekruttere flere Plan-faddere.
• Huff, for en bom!, debatt av Birger Baug, informasjonssjef i Plan Norge i Dagbladet 22.03.06 (se også For en skivebom, Nygaard!, rorg.no 22.03.06)
  RORG-koordinator Arnfinn Nygaard (RammeavtaleORGanisasjoner, driver opplysningsarbeid i Norge om internasjonale utviklingsspørsmål) tar 17.3. opp en svært viktig problemstilling når han spør hvordan vi kan omgjøre det norske folks givervilje til engasjement for å endre urettferdige, globale strukturer. Bare så synd at han bommer så totalt med eksempelet sitt.
• Plan Norge og «folkelig forankring», kronikk av Arnfinn Nygaard i Dagbladet 17.03.06
  Spørsmålet er om folks engasjement begrenses til fadderskap og givervilje - og at man dermed unngår å ta inn over seg de større utfordringene, skriver kronikkforfatteren.
• Plan Norge vokser mest, Vårt Land 02.03.06
  Plan Norge raser fram på statistikken over faste givere. Et resultat av «amerikansk tilnærming» der fattige fremstilles som ofre, mener bistandsredaktør. 
• Plan sporer av, Debatt av Kjersti Løken Stavrum i Dagbladet 18.02.06
  I Dagbladet onsdag 15. februar får bistandsorganisasjonen Plan og generalsekretær Sandro Parmeggiani kritisere Aftenpostens journalistikk uten at det er hentet inn tilsvar fra vår redaksjon.
• Beskyldes for bestikkelser, Aftenposten 11.02.06
  Plan Norge mener Aftenposten bestikker fattige afrikanere for å få dem til å kritisere hjelpeorganisasjonen.
• Beskylder Aftenposten for bestikkelser, Dagbladet 11.02.06
  Plan Norge mener Aftenposten har bestukket fattige afrikanere med ris og sukker for å få frem kritiske meninger om hjelpeorganisasjonens arbeid i Senegal.
• Frode Alnæs: Beklagelig, Aftenposten 11.02.06
  - Jeg er veldig imponert over det arbeidet Plan gjør, og har bare positivt å si om de prosjektene jeg selv har sett, sier Alnæs, som satte svært stor pris på folket i Tougue Diop.
• Ny, stor verveaksjon, Aftenposten 11.02.06
  TV2 fortsetter å skaffe faddere til Plan Norge, neste gang ved hjelp av fotball og musikk.
• Hjelperne som forsvant, Aftenposten (A-magasinet) 10.02.06
  Tre år etter at Plan Norge og TV2 pakket sammen faddershowet, er det så godt som ingen ting igjen av landsbyen.
• Kirkens Nødhjelps brev til regjeringen, Her kan du lese Kirkens Nødhjelps brev om handel, bistand og gjeld, som ble overlevert den nye regjeringen den 20. september 2005
  Det skal stilles krav til norske frivillige organisasjoner. De må ha en folkelig forankring hjemme og gjøre nytte for seg ute.
• Egeninteresser og fellesinteresser i opplysningsarbeidet, rorg.no 22.10.04
  "Den altruistiske PR-kampanjen" kaller forsker Terje Tvedt kommunikasjonsstrategien til "det norske sørpolitiske systemet" og en ekstern UD-gjennomgang i fjor bekreftet at "et generelt, ukontroversielt budskap om innsats for de fattige setter sentrale kontekster, kritisk debatt og viktige budskap i skyggen". Hvordan møter norske organisasjoner disse utfordringene og hvordan håndterer de balansen mellom egeninteresser og fellesinteresser i opplysningsarbeidet?
• Bistand til besvær, BI-studentens avis Mammon 15.08.04
  Plan Norge har i over tre år kjempet for anerkjennelse og penger fra NORAD. Til tross offensiv lobbyvirksomhet får de fortsatt forsvinnende lite av NORAD-kaka.  - Dette har blitt en betent kommunikasjonssak sier Generalsekretær i Plan Norge, Sandro Parmeggiani.
• Norsk utenrikspolitikk - radikal omorganisering uten debatt, kronikk av Terje Tvedt i Aftenposten 20.11.03
  For å øke åpenhet og pluralisme bør Stortinget vurdere å kutte kravet om organisasjonenes egenandel (siden disse pengene likevel ikke er en gradmåler på folkelig forankring), men oppmuntrer til uærlighet og statlig forfordeling, uavhengig av profesjonalitet.
• Barn som selger, kommentar av Christoffer Ringnes Klyve i Verdensmagasinet X 4/2001
  PLAN Norge har på fem år vokst til den største aktøren i det norske innsamlingsmarkedet, og samlet siste år inn 160 millioner kroner. Er kritikken de møter fra andre organisasjoner for markedsførings- og bistandsmetodene sine mest misunnelse?
• Om å yte tjenester og å endre samfunn, debatt av Atle Sommerfeldt i Bistandsaktuelt 06/1999
  Det har vært nødvendig å understreke behovet for folkelig forankring ute for å sikre bærekraftige resultater av vår innsats. Like nødvendig har det vært å fastholde nødvendigheten av folkelig forankring hjemme.

Debatt om folkelig forankring i Danmark:

• Folkelig forankring, rapport fra dansk UD om de frivillige organisasjonenes folkelige forankring i 2004, 14.10.05
• Konkrete krav til danske NGO’er om folkelig forankring, utdrag fra Strategi for dansk støtte til civilsamfundet i udviklingslandene – herunder samarbejdet med de danske NGO’er, Danida 2000
• Mindre u-landsoplysning og flere indsamlinger - en farlig cocktail, Udtalelse fra Projektrådgivningens Styregruppe 22.11.05
• Hvad i alverden er problemet?!, af Mikkel Bak Sørensen og Sune Engel Rasmussen kampagnemedarbejdere og gadehververe for U-landsorganisationen Ibis, 11.10.05 
  De kaldes facere. Gadehververe. Unge mennesker, årgang starten-af-firserne. Samme logo på mappe og t-shirt. Kan tilbyde en masse tårevædede historier om verdens fattigdom og elendighed. Og en masse fikse udregninger. To kroner om dagen giver mad og medicin til en hel landsby! Det står selv i mappen. Bare stik dem dine kontooplysninger, så gør du verden til et bedre og mere retfærdigt sted.
• MS styrker sin folkelige forankring, brev fra MS til danske folketingsrepresentanter 03.11.04
  Mellemfolkeligt Samvirke øger sin folkelige forankring og vil inddrage nye målgrupper i den danske u-landsbistand
• Nytænk den folkelige forankring af bistandspolitikken, av Søren Hougaard, formand for Mellemfolkeligt Samvirke, 23.10.04
  Det folkelige engagement i u-landspolitikken trænger også til et løft. Foreløbig er regeringen meget optaget af at stille krav til udviklingsorganisationernes medlemstal. Det er også væsentligt, men det er dog tankevækkende, at de politiske partier, der tilsammen har ansvaret for at administrere hele Danmarks husholdningsbudget, vel ikke har større folkelig forankring end de NGO’ere, der blot administrerer en beskeden andel af u-landsbistanden.
• Den politiske dagsorden, Uddrag af MS' styrelses skriftlige beretning til MS' repræsentantskabsmøde 2004, 21. april 2004
  Vi var og er betænkelige ved, at de mange dimensioner af folkelig forankring – sådan som de kommer til udtryk i strategien – nu er reduceret til et simpelt krav om flere medlemmer og bidragydere. 
• U-landsbistand - en folkesag! Kommentar fra Lars Udsholt (MS) til Finansministeriets budgetredegørelse om egenfinansiering af NGOernes u-landsbistand, 06.02.03 
  Lige fra begyndelsen har det været et særkende ved denne indsats, at mange danske folkelige organisationer har engageret sig dybt i u-landsarbejdet. Mens meget anden udenrigspolitik er forbeholdt diplomater og regeringer og foregår bag lukkede døre, er udviklingsbistand et område, hvor både regeringen og private folkelige organisationer er aktive. 
• Folkelig forankring i bistandsarbejdet, Af Ole Riis, Vietnam ajour 4/2003
  I forhandlingerne op til færdiggørelsen af ”En verden til forskel” var det på tale at gøre egenbetaling til en betingelse for at få Danida-midler. Det blev dog droppet. Der er altså intet direkte krav om at indsamle så og så meget. Men kravet om medlemstal er blevet fastholdt. Derfor ser vi, at rammeorganisationerne er blevet meget mere aggressive for at hverve medlemmer.