(Hentet fra UDs nettsider, her)

Statssekretær Anne Stenhammer

Regjeringens utviklingspolitikk og informasjon om nord-sør spørsmål til den norske befolkningen

Folkehøyskolenes rektorsamling,
Radisson SAS hotell,
Stavanger, 18. januar 2006

• Tusen takk for invitasjonen - Litt om meg selv.

• Det er viktig at den politiske ledelse møter opplærings-, utdannings- og forskningsinstitusjonene.

• Skal vi lykkes med en framtidsretta og folkenær utenriks- og utviklingspolitikk må vi bla jobbe med bevisstgjøring og kunnskaps – og kompetanseutvikling på alle nivå i utdanningssystemet vårt, og i tillegg delta i den allmenne debatt.

• Det er et privilegium å få jobbe med utviklingssaker i Norge. Arbeidet har en brei folkelig oppslutning, og stor oppslutning i og fra Stortinget.

• Den rødgrønneregjeringen har som grunnlagsdokument Soria Moria erklæringen.

Innledningsvis i erklæringa sier vi:

”Regjeringen vil øke Norges innsats for fattigdomsbekjempelse, mer rettferdig fordeling og en mer demokratisk verdensorden, både globalt og regionalt”.

Dette er det overordna budskapet.

Vi kan ikke akseptere at 1.2 milliarder mennesker lever i dag under fattigdomsgrense på 1 dollar dagen. Det betyr at vi må tegne ut en ny og mer radikal utviklingspolitikk.

• Regjeringen vil arbeide for at en mer demokratisk verdensorden skal være FN-ledet.

• Pt. er det i St. melding nr 35 ” Felles kamp mot fattigdom” vi synliggjør at vi er solidarisk forpliktet. Vi må ta vår del av jobben for å komme i mål innen 2015. I tillegg vil vi utforme en redegjørelse for Stortinget hva denne rød – grønne regjeringas vil profilere på utviklingspolitiske områder.

• Tusenårsmålenes plass er krystallklar. De er ambisiøse, og gir oss store utfordringer som betyr at vi må skaffe oss nettverk – globale partnerskap for å mestre.

• Vi mener at å sikre alle retten til økonomisk utvikling, demokrati, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling er verdenssamfunnets største utfordring.

• Næringsutvikling og en rettferdig fordeling av en økonomisk vekst er viktig dersom vi skal klare å bekjempe fattigdommen i verden. Dette er en hovedoppgave for regjeringen, og et satsingsområde.

• For å sikre de nødvendige ressurser til dette utviklingssamarbeidet skal Norge avsette i budsjettet én prosent av BNI. En slik opptrappingsplan er under utarbeidelse og skal være gjennomført innen 2010.

• Jeg bruker begrep ”Utviklingssamarbeid” – for i vårt forhold til våre partnere er ønske om et samarbeid viktig.

• Vi skal bidra og støtte opp under landenes egne planer, på deres premisser og være ydmyk overfor kultur, tradisjon og erfaringer. Samarbeidet må koordineres og harmoniseres i stor grad med andre givere., men vi kan ikke ”mainstreame” innsats slik at det går på bekostning av satsingsområdene våre, for eksempel Gender – Kvinner og likestilling

• Dette betyr ikke at vi ikke skal tørre å markere tydelige standpunkt, og å uttrykke kritikk i ulike sammenhenger. Når vi jobber med utviklingspolitikk jobber vi med makt og inngripen i andre staters og instititusjoners anliggende.

• Vi skal også gi en opposisjon i våre samrabeidsland en mulighet for å eksistere og delta, og vi skal om ikke Norges forutsetninger – krav for å yte tilskott innfris gi klar beskjed. (jfr. Transparent med kriteriene) .

• Et fullverdig utviklingssamarbeid må ta opp i seg sensitive forhold – menneskerettighetsdialog – avskaffelse av dødsstraff. Vi må våge å ta de vanskelige diskusjonene med samarbeidslandene. Stille de tøffe og vanskelige spørsmålene.

• Den rød grønne regjeringen har 4 søyler:
  1. Kvinner
  2. Fred og forsoning
  3. Miljø
  4. Olje –energi

• Et flertall av verdens fattigste er kvinner. Disse har fått høyeste prioritet av denne regjering. De skal ha rett til å delta i beslutninger om utvikling av eget samfunn, helse og utdanning, og sikres i vår kamp mot overgrep. Vi vil vektlegge i det internasjonalt arbeidet en sikring av kvinners reproduktive helse (svangerskap,fødsel) og for å avkriminalisere abort og legalisere prevensjon.

• Vi vil også delta som foregangsland for nye globale finansieringskilder som kan medvirke til omfordeling og styrking av FN-institusjonene (flyavgift, karbonskatt, skatt på våpenhandel eller avgift på valutatransaksjoner). Vi er pt inne i et arbeid sammen med bla Frankrike og Sverige

• Arbeide for demokratisering av Verdensbanken (utviklingsminister)og IMF (finansminister) er en langdryg prosess. Utviklingsland må gis langt større innflytelse – Voice. Stemme bør ikke utelukkende knyttes til innskutt kapital. På samme tid må vi snakke bilateralt med u-landene for å sikre en mer felles forståelse av posisjoner etc.

• VI ønsker god, åpen og bred dialog med alle allierte i fattigdomsbekjempelsen. Selvsagt henger innenriks – og utenrikspolitikken sammen. Eksempel oppslag i dagens Aftenpost. Vi må gjøre en god jobb nasjonalt – for å gjøre en god jobb internasjonalt.

• For god utviklingspolitikk dreier seg ikke bare om å endre Verdensbanken (for å være beskjeden!) og å trappe opp bistand. Det dreier seg om holdningsendring i et av de rikeste landene i verden, vårt eget land Norge.  Her har dere en sentral oppgave, og derfor er jeg så glad for å være her i dag.

• Som sagt er det bred oppslutning om norsk utviklingssamarbeid. Vi har et godt grunnlag for å tørre å utfordre nordmenn i utviklingspolitikken. Også i informasjonsarbeidet.

• Utenriksdepartementet gjennomførte i 2003 en evaluering av norske organisasjoners opplysningsvirksomhet om internasjonale utviklingsspørsmål. Den viste at norske organisasjoners opplysningsvirksomhet har satt spor etter seg i befolkningen.

• Undersøkelsen var også en kritisk analyse av det   informasjonsmateriellet som organisasjonene produserte. Denne analysen viste at hovedtendensen er at de fattige i sør fremstilles som ofre, de lidende og hjelpetrengende. De norske organisasjonene er heltene, redningsmennene, de som kommer med løsningene og den faglige ekspertisen.

• Dette bildet er ikke et korrekt bilde av - for det første av våre samarbeidsland og dets folk - eller norsk utviklingspolitikk. Derfor trenger vi nye kreative informasjonstiltak som prosjektet ” pedagogikk for de rike”.

• Norges opplysningsarbeid om nord/sør spørsmål er historisk forankret i 1) opprettelsen av FN i 1945.  FN sambandet sammen med Tusenårsmålskampanjen driver også i dag informasjonsarbeid over hele Norge, på skoler og gjennom internasjonale uker. 2) Det andre store opplysningsprosjektet startet ved oppstarten av norsk bistandsvirksomhet. Helt sentralt var den første norske innsamlingsaksjonen til Indiahjelpen i 1953.

• 70- 80 årene var preget at ideen om en ny økonomisk verdensordning. Det var bred politisk enighet om å drive bistandsarbeid, og opplysningsvirksomheten ble derfor styrket. Hovedformålet var å skape oppslutning om bistandsarbeidet og norsk bistandspolitikk.

• 90-tallet var organisasjonenes ti år. I denne perioden får de første norske organisasjonene egne rammeavtaler. RORGsamarbeidet av opplysningsorganisasjoner ble opprettet i 1991. Selvstendige, frivillige organisasjoner tilkjennes viktige roller som utviklingsagenter. (Norge er i dag et av de landene som gir mest bistand via nasjonale frivillige organisasjoner)

• Evalueringen fra 2003 analyserte også mediedekningen av opplysningsarbeidet. Deres konklusjon var at det å ha en merkevare betyr alt for nordmenns kjennskap og tillitt. Det er de store humanitære organisasjonene som Røde Kors, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Flykningehjelpen og Kirkens Nødhjelp som er mest kjent og tillegges størst faglig betydning.

• Undersøkelsen viste også at et generelt ukontroversielt budskap om norsk innsats mot fattigdom, får bredest dekning i mediene. Nordmenn som de gode hjelperne. På samme tid viste analysen at gjennomslag i mediene betyr stadig mer for opplysningsarbeidet.

• De siste ti årene har altså vært merkevarebyggingens ti år. De neste ti årene - frem til 2015 –er, og skal bli;  ”FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling”. Det betyr ikke bare at flere barn og voksne skal på skolebenken i asia,afrika, det betyr også ”pedagogikk for de rike”.

• Informasjonsarbeidet knyttet til tiåret involverer  både Miljøverndepartementet, Kunnskapsdepartementet, Arbeids – og integreringsdepartemenet, Barne – og familiedepartementet, Norad og Utenriksdepartementet. Norge skal ” omskoleres” til å bidra til FNs tiår for en bærekraftig utvikling. Dette betyr satsning på at utdanningsinstitusjonenes læreplaner og læremateriell har en fremstilling av verdenshistorien som gir et faktisk bilde av denne, og globale tema om årsakene til verdens fattigdom. Vi må kunne gå gjennom de globale utfordringer som verden står overfor som er av utviklingspolitisk betydning.

• Utenriksdepartementet/Norad finansierer i tillegg FN sambandet og norske organisasjoners opplysningsarbeid med nærmere 66 millioner kroner. Målsetningen for opplysningsarbeidet gjennom norske organisasjoner er;

• Å øke kritisk engasjement og debatt
• Å øke samarbeid med Sør og at Sør-perspektivet trekkes inn
• Å øke samarbeid mellom norske organisasjoner og andre aktører i det norske samfunnet
• Å øke den informasjonsfaglige kompetansen hos organisasjonene

• Norad og utenriksdepartementet har gjennomgått informasjonsordningene til norske frivilllige  organisasjonene etter evalueringen i 2003.

• Det har gitt to hovedretninger for et forslag til ny organisering. Det ene er å forenkle administrasjon av bistandsorganisasjonene slik at informasjonsstøtten kommer under samme avtale som resten av deres bistandsengasjement.

• Det andre er å styrke de rene opplysningsorganisasjonene.

• Utenriksdepartementet og Norad har også midler knyttet til informasjonsplikten. Plikten til å informere om norsk utviklingspolitikk og hvordan norske skattekroner brukes i utviklingssamarbeidet, i arbeid for fred og forsoning og hvordan nødhjelpen drives. (Inkluderes disse midlene nærmer vi oss 100 millioner.)

• Det vi vet i dag er at samlet sett er nordmenn positive til utviklingssamarbeid og nødhjelp. Innsamlingen etter Tsunami katastrofen viser dette med all tydelighet. Dessverre kan jeg ikke si det samme i forbindelse med jordskjelvet i Pakistan. (NB Det pakistanske miljøet i Norge har moblisert). Derimot synker kunnskapen om nord/sør spørsmål og hvordan Norge driver utviklingssamarbeid og nødhjelp.

• SSB har siden 1972 gjennomført en spørreundersøkelse om nordmenns holdninger til norsk u-hjelp” Holdninger til og kunnskaper om norsk utviklingshjelp” på oppdrag fra Norad. (Nå heter det jo ikke lenger utviklingshjelp, men samarbeid, og jeg jobber med utviklingssaker, men for at undersøkelsen skal være lik er dette begrepet beholdt hos SSB)

• Den siste undersøkelsen fra 2001 viser at oppslutningen om norsk utviklingssamarbeid er høy og stabil. 88% prosent av befolkningen er for utviklingshjelp. Det var samme andelen som i 1999. Litt over halvparten mener at beløpet som går til utviklingshjelp er passe. Denne andelen har vært stabil siden begynnelsen av 80- tallet.

• Flertallet i befolkningen mener at Norge har råd til utviklingshjelp og de fleste står for dette standpunktet selv om forholdene i Norge skulle endres. Selv om nordmenn er positive, viste målingen i 2001 at nordmenns kunnskaper om norsk utviklingspolitikk synker. På oppdrag fra Norad skal SSB gjennomføre en undersøkelse også i år.

• Ett klarere bilde vil vi få etter at SSB har foretatt en ny undersøkelse. En ting jeg tror denne vil vise, er at PLAN Norge har nesten blitt like kjent som Røde Kors og Redd Barna. Hvorfor det? Fordi PLAN Norge bruker moderne kommunikasjon. De har en avtale med Tv 2 om egen TV aksjon, omfattende sponset internettannonsering og bruk av opinionsledere både blant politikere, kjente fagfolk og kjendiser.

• For å drive ”pedagogikk for der rike” må vi ta medielogikken på alvor. Det er mediene som suverent har størst gjennomslag som formidlere av kunnskap. Utfordringen for dere er å finne måter å bruke mediene på - til å formidle ny kunnskap om vår egen livsstil/atferd, og dens konsekvens for oss selv og verdens fattige. Det er en krevende men ikke en umulig oppgave.

• Et annet trekk ved medieundersøkelsen fra 2003, var at kritiske budskap som utfordret etablerte sannheter – fikk stor gjennomslagskraft.  Organisasjoner som Attac og Fremtiden i våre hender scorer høyt blant de organisasjonene folk kjente og hadde tillit til. Dette er gode nyheter for ”Pedagogikk for de rike” prosjektet og for regjeringen. Vi ønsker nettopp å utfordre etablerte sannheter så vel i nord og som i sør.

• Prosjektet ”Pedagogikk for de rike” er innovativt og høyst relevant. Ikke minst fordi det er folkehøyskolene som driver det. Det er to grunner til det.

• Dere har fremtidens formidlere hos dere. I hovedsak unge mennesker som kan nye former for kommunikasjon og debatt. De vil snu trenden med levesett som sikrer en mer bærekraftig utvikling

• I tillegg har dere unge mennesker fra hele verden i deres klasserom. De kan rette blikket fra sør til nord. De har perspektiv og erfaring fra andre levevilkår en oss og samtidig et ferskt blikk på det rike Norge. Det er en ressurs.

• La meg likevel utfordre dere? Samarbeider dere med noen medier i dag? Er mediedekning alltid et mål når dere deler ut champagne på Oslo S eller gjør andre kreative tiltak. Det bør det være, mediedekning gir nemmelig mulighet til å nå ut og utfordre mange, mange fler.

• For at tiåret ”utdanning for en bærekraftig utvikling” skal gi resultater, trenger vi ”pedagogikk for de rike”. Vi må utfordres på hva vår livsstil gjør med oss og verden.

• Vi trenger en ny generasjon informatører som behersker moderne drama, medieteknologi og kunnskapsformidling.

• Vi trenger en ny informasjonsstrøm fra sør som viser den kunnskap befolkningen i sør har, og de utfordringene vår levemåte skaper for deres kamp for å løse egne fattigdomsproblemer.

• Og, vi trenger kritiske opplysningsorganisasjoner som vil nå ut til nye målgrupper i det rike nord. Altså de som tør å utfordre flere enn SVs velgere.

• Vi trenger deres engasjement! Jeg håper at folkehøyskolene vil bidra til at FNs tiår for utdanning for bærekraftig utdanning blir en suksess.

Internasjonale utviklingsspørsmål

Pedagogikk for de rike