WTO-avsporing utsatt?
Linker oppdatert: Torsdag 22. desember 2005
Protestene mot WTO var sterke og omfattende i Hong Kong.
Foto: Aksel Nærstad, Utviklingsfondet
"Enhver påstand om at Doha-forhandlingene dreide seg om å avskaffe fattigdom har blitt stedt til hvile i Hong Kong."
Her hjemme er ellers NHO (se Hong Kong leverte, NHO 19.12.05) og fiskerinæringen (se - Svært positivt for fiskerinæringen, Norges Fiskarlag 19.12.05) godt fornøyde, mens Bjarne Undheim i Norges Bondelag er "rimelig fornøyd" (les mer her).
Utenriksminister Jonas Gahr Støre, som fikk en sentral rolle i forhandlingene i Hong Kong, mener at enigheten i Hong Kong har "en selvstendig verdi" etter sammenbruddet i Seattle (1999) og uenigheten i Cancun (2003) og har tro på de videre forhandlingene neste år (se I verdenshandelens smeltedigel, Kronikk i Aftenposten 20.12.05):
"En ny global handelsavtale skal være på plass innen utgangen av 2006. Det skal bli en utviklingsavtale. Og den skal Norge være en del av."
Gahr Støre må imidlertid tåle kritikk fra både frivillige organisasjoner og SVs Ågot Valle for sin oppfølging av Soria Moria erklæringens løfter når det gjelder GATS-forhandlingene.
Interessen i media for ministermøtet i Hong Kong har vært stor (se presseklipp her) og aktive norske organisasjoner har fortløpende rapport hjem fra Hong Kong (les rapporter her).
Hva kom ut av Hong Kong?
Hva ble de egentlig enige om i Hong Kong? Nationens Gunnar Syverud, som har forsøkt å sette seg i slutterklæringen, er usikker på om "de som har vært med i Hongkong, egentlig vet hva de har vært med på" (les hans kommentar her).
Utenriksdepartementet har i sin avsluttende oppsummering imidlertid konkludert slik spørsmålet om hva som kom ut av Hong Kong (les mer her):
"EU har gått med på å fastsette dato for avvikling for eksportsubsidier for landbruk. USA har gjort tilsvarende for bomull. Brasil og India har måttet akseptere mer spesifikke strukturer for formelen på NAMA. MUL har fått mer forpliktende løfter om toll og kvotefri markedsadgang i industriland og mer avanserte utviklingsland. I tillegg er det sterkere fokus på utviklingslandenes spesielle behov i ulike deler av erklæringen."
For utviklingsland er det lite feire, mener Third World Network (les deres uttalelse her). I likhet med de fleste frivillige organisasjoner som har erfaring fra WTO-spørsmål påpeker de følgende:
- Det er lite å hente for bomullsfarmere i utviklingsland. Selv om alle eksportsubsidier blir avviklet i 2006, vil det bare utgjøre en liten del av handelsvridningen. Det er ingen enighet om å gjøre noe med de handelsvridende innenlandske subsidiene som står for omlag 3,8 milliarder US dollar eller 80-90% av den samlede støtten til bomullsproduksjonen i USA. Innenlandske subsidier utgjør nesten alt av de europeiske bomullssubsidiene.
- De minst utviklede landene (MUL) sitter igjen med mye mindre enn lovet. De ba om toll- og kvotefri tilgang til de rike landenes markeder for alle produkter. Slutterklæringen gir ingen klar forpliktelse. Det finnes dessuten en rømningsklausul for rike land som har vanskeligheter på dette området. Denne klausulen gir rikeland mulighet for beskytte "følsomme produkter" som er av betydning for utviklingsland, slik som tekstiler og klær fra Bangladesh og ris fra Kambodsja.
- Den verste delen gjelder tjenester (GATS). Det kontroversielle vedlegg C om tjenester, som ble kraftig utfordret i Hong Kong (se f.eks. innspill fra norske organisasjoner her), ble stående i slutterklæringen. Dette innebærer at nye forhandlingsmetoder vil undergrave den fleksibilitet som har vært tilgjengelig for utviklingslandene til å liberalisere bare de sektorer de selv velger og i det omfang de selv ønsker. Etter Hong Kong vil derfor de rike landene kunne intensivere sitt press på utviklingslandene for å liberalisere handel med tjenester.
- Når det gjelder industrivarer og fisk (NAMA), bekrefter ministererklæringen at man skal bruke en såkalt ’sveitsisk’ formel for tollkutt, som kutter de høyeste tolltariffene mest. Dette vil ramme utviklingsland hardest, fordi det er de som i dag har de høyste tollsatsene. Dette vil være potensielt ødeleggende for industriutvikling i utviklingsland.
En pressemelding fra utviklingslandenes tenke-tank i Geneve - South Centre - oppsummerer derfor utfallet av Hong Kong slik (les meldingen her):
"Når det gjelder utvikling gjenstår det mye å bli enige om. For eksempel ble det ikke oppnådd mye med hensyn til utvikling når det gjelder innenlandske subsidier til landbruk, politisk handlingsrom og fleksibilitet når det gjelder markedsadgang for industriprodukter og fisk (NAMA) og tjenester, så vel som implementeringsspørsmål og generelt særlige hensyn til utviklingsland. Spørsmålet om bomull forble uløst."
Ulandene samlet seg
At utviklingslandene, presset av de rike landene, i Hong Kong samlet seg i én stor gruppe - G110 - har fått stor oppmerksomhet. I følge IPS har de 110 landene slått seg sammen for å få satt en stopper for "videreføringen av urettferdigheten i internasjonal handel" (se Historic Union in Hong Kong, IPS 16.12.05). I sin kronikk i Aftenposten i dag tillegger utenriksminister Jonas Gahr Støre dette stor betydning:
"For det første er vi vitne til en grunnleggende forandring i det internasjonale forhandlingssystemet som kan få vidtrekkende virkninger; utviklingslandene organiserer og samler seg, og sitter på stadig flere områder med nøklene til enighet."
Sentrale sivilsamfunnsaktøre i Sør er imidlertid ikke udelt begistret for det nye samholdet blant utviklingslandene. Aileen Kwa i Focus on the Global South sier bl.a. (les kommentar her):
"India og Brasil har ledet utviklingslandene på ville veier i bytte for noe markedsadgang for landbruksvarer for Brasil og noe outsourcing av tjenester for India."
Og utenriksminister Gahr Støre er også klar over at utviklingslandene ikke er like:
"Utviklingsland er ikke en ensartet gruppe. Det får vi ofte inntrykk av i norsk debatt, ikke minst om WTO-forhandlingene. Men det er for enkelt å si at nord står mot sør eller fattig mot rik. Noen eksempler: Flere fattige land er urolige for at det nå åpnes for økt handel med tjenester, som telekommunikasjon, elektrisitet eller vannforsyning. Men den sterkeste pådriveren for dette er India. For å karikere; India skal ivareta hensynene til de fattigste blant de fattige i eget land, men samtidig kjempe for Bangalore, et av verdens ledende IT-sentra. Eller på landbruk: Utviklingslandene har offensive interesser i å slippe til på de rike landenes markeder med sine produkter. Men det er stor forskjell på Brasil på den ene siden, som framstår som en eksport-stormakt innen landbruk på linje med USA og Australia, og små land som Mauritius eller Jamaica på den andre siden. Det er et mål å åpne rike lands markeder for økt import. Også Norge har forpliktet seg til det. Men vil de fattigste landene dra nytte av det? Eller blir det eksportmaskinene som plukker til seg de markedsandelene som byr seg?"
Aktive norske organisasjoner og næringslivsaktører
Her hjemme er det særlig Kirkens Nødhjelp og Utviklingsfondet som har vært framme i media i forbindelse med debatt om verdenshandelen og WTO (se f.eks. Frontene skjerpes i WTO-striden, rorg.no 10.10.05), men i tillegg til disse er det en lang rekke andre norske organisasjoner som også har vært aktive både før (les innspill her), under (les rapporter fra Hong Kong her) og etter WTO-toppmøtet i Hong Kong (les kommentarer her).
Også norske næringslivsaktører har vært aktive, spesielt Norges Bondelag, men også fiskerinæringen og NHO, såvel som andre næringslivsinteresser (les deres innspill her og kommentarer til slutterklæringen her).
- Regjeringen brøt med Soria Moria
Norge høstet ros og anerkjennelse fra Sør, da det i forkant av ministermøtet i Hong Kong ble kjent at Norge trekker krav til utviklingsland i forbindelse med forhandlingene om handel med tjenester (se Tilbaketrekking av GATS-krav - viktig ny kurs eller "indremedisin"?, rorg.no 12.12.05) - i tråd med regjeringens forpliktelser i den politiske plattformen fra Soria Moria. Under forhandlingene i Hong Kong sto tjenesteforhandlingene (GATS) sentralt. Her gikk norske organisasjoner sammen om felles innspill, der de med henvisning til Soria Moria erklæringen krevde at "Norge må gå i mot forslaget om plurilateralisme i GATS-forhandlingene" (les hele her). Innspillet ble imidlertid ikke tatt til følge og i ettertid har regjeringen blitt anklaget for å svikte Soria Moria, både når det gjelder å presse utviklingslandene til liberalisering og når det gjelder å gi utviklingslandene politisk handlingsrom. I en kommentar fra Aksel Nærstad i Utviklingsfondet står det bl.a. (les hele her):
"På bakgrunn av Soria Moria erklæringen er det oppsiktsvekkende at Norge valgte å alliere seg med EU og USA mot 110 utviklingsland, over 2/3 av alle medlemmene i WTO. Å stå sammen med de rikeste og mektigste for å begrense den politiske og økonomiske handlingsfriheten til utviklingslandene, er vanskelig å få til å harmonere med regjeringens plattform. Bedre blir det ikke av at vedtaket om handel med tjenester også vil legge økt press på privatisering og liberalisering i Norge av handel med offentlige tjenester som utdanning, vannforsyning, og helsetjenester. Det vil helt sikkert bli en het debatt om regjeringens standpunkter på toppmøtet både innad i regjeringspartiene, dem i mellom og i offentligheten."
I dag kom det også kritikk fra SVs Ågot Valle, som deltok i Hong Kong. Til Dagsavisen uttaler hun (se Kritiserer Støre etter WTO-forhandlingene, Dagsavisen 20.12.05):
"Vi burde vært tydeligere på at vi sto på utviklingslandenes side i forhold til de rike landenes krav til u-landene om å åpne opp for handel med tjenester."
Utenriksministeren avviser imidlertid denne kritikken slik:
"Norge var tydelige på å understreke u-landenes, og særlig de fattige landenes, beskyttelse. Så vidt jeg kunne høre, var det ingen andre rike land som var så tydelige på det som vi var. For norsk økonomi og norske arbeidsplasser er det også viktig at det blir lagt til rette for handel med tjenester."
Veien videre
WTO-forhandlingenes Doha-runde ble ikke avsluttet i Hong Kong, som opprinnelig planlagt. - WTO-dragkamp er såvidt begynt, skrev Aftenposten i går og rådgiver Ane Schjolden i ForUM skriver i en kommentar følgende om veien videre (les hele her):
"Siden dette ministermøtet ikke har klart å konkludere Doha-runden med noen ny avtale, vil forhandlingene fortsette i et intenst tempo i Geneve i 2006. Det snakkes allerede nå om et nytt ministermøte i løpet av våren, og WTOs hovedråd har fått i oppgave å fastsette når og hvor dette skal skje. I tjenesteforhandlingene, som utviklingslandene ikke ønsker å inngå under press, er det lagt opp til en meget ambisøs tidsplan for å ferdigstille forhandlingene om en avtale innen oktober. Hvorvidt det i det hele tatt blir mulig å få til noen ny avtale så lenge USA, EU og de andre rike landene ikke er villige til å gi det som skal til for å rette opp dagens skjeve handelssystem, vil bare maktbalansen avgjøre sluttresultatet."
I sin kronikk i dagens utgave av Aftenposten redegjør utenriksminister Jonas Gahr Støre for sine ambisjoner (les kronikken her):
"En ny global handelsavtale skal være på plass innen utgangen av 2006. Det skal bli en utviklingsavtale. Og den skal Norge være en del av."
Men om det lar seg gjøre, gjenstår å se. Kanskje var Hong Kong bare en utsettelse av en varslet avsporing. På lederplass skriver Aftenposten i dag (les lederkommentaren her):
"I løpet av det neste halve året kan Verdens handelsorganisasjon, WTO, bli kastet ut i en krise hvis det ikke kommer et gjennombrudd i forhandlingene. Slik var situasjonen før ministere fra 149 land satte hverandre stevne i Hongkong for en uke siden, og slik er situasjonen etter at møtet ble avsluttet søndag."
Aktuelle lenker
- WTOs ministermøte 2005 (Hong Kong), RORG-samarbeidets aktuelt-sider om ministermøtet i Hong Kong, der vi har samlet bakgrunnsinformasjon, presseklipp, innspill, kommentarer og annen relevant informasjon, samt lenker til en rekke relevante aktører og nettsteder.
Meninger om ministererklæringen
Utviklingslandene ga etter på kjerneområdene om markedsadgang på tjenester og fisk og industrivarer. Til gjengjeld fikk de ingen vesentlig gevinst på bomull, markedsadgang for de minst utviklede landene eller 'bistand for handel', de tre hoveddelene av den såkalte 'utviklingspakken'."
Martin Kohr
Third World Network
"Et svært innholdsløst dokument blir betegnet som et tegn på at WTO er ”back in business”. Et av de eneste områdene der noe nytt har skjedd er tjenesteavtalen, der utviklingen er alarmerende."
Heidi Brynildsen Grande
PRESS - Redd Barna Ungdom
"Når man ser på den vedtatte ministererklæringen kan man ikke forsvare at forhandlingsrunden som ble startet i Doha i 2001 er en ”utviklingsrunde”. Den kampen utviklingslandene tillates å kjempe i WTO er om hvor mye de må gi opp, heller enn til hvilken grad dagens handelssystem skal bli mer rettferdig!"
Ane Schjolden
Forum for utvikling og miljø (ForUM)
"Toppmøtet i Hongkong brakte WTO noen skritt videre i gal retning. Alt ble satt inn på å forhindre et totalt sammenbrudd i forhandlingene. For å gi inntrykk av at det kom mye ut av møtet, er slutterklæringen blåst opp med flere sider med bekreftelse av tidligere vedtak. Det mest dramatiske er at EU og USA klarte, bl.a. med norsk støtte, å presse gjennom et meget dårlig vedtak om handel med tjenester."
Aksel Nærstad
Utviklingsfondet
"Slutterklæringen har også en utviklingspakke som ivaretar interessene for de aller fattigste og små og sårbare økonomier. - Dette var helt nødvendig for å sikre konsensus om erklæringen. Utviklingsprofilen er styrket i ministererklæringen."
Finn Bergesen jr.
NHO
"Slutterklæringen er gjennomgående positiv for utviklingslandene"
Jonas Gahr Støre
Utenriksminister
"I stedet for å bli en milepæl i arbeidet for utviklingsrunden har Hong Kong blitt en plattform for anti-utviklings resultater."
"Dette er en dypt skuffende tekst og et svik mot løftene om utvikling fra de rike landene, som igjen har fått igjennom sine interesser. Utviklingslandene har måttet kjempe bare for å beholde noen av sine saker på sakskartet."
Phil Bloomer
Oxfam
"Det er ikke overraskende at Doha-runden ikke oppnår meningsfylt framdrift. Agendaen fremmer en visjon for liberalisering som ikke deles av flertallet av medlemmene. Selv de som benytter en retorikk om frihandel, som USA, er ikke rede til å forplikte seg i praksis."
Sophia Murphy
Institute for Agriculture and Trade Policy (IATP)