Ingen utviklingsrunde

Vedtaket på toppmøtet bekreftet kritikken om at forhandlingsrunden som startet i Doha i 2001, ikke er en utviklingsrunde slik den er blitt kalt. De fattigste landene fikk knapt nok smuler.  Det er ønskene til storselskapene i både de rike landene og i land som Brasil, om økt markedsadgang som styrer utviklingen. Det er ingen overraskelse, for det er nettopp eksportinteressene som ligger til grunn for hele regelverket.

Brudd med Soria Moria-erklæringen

På bakgrunn av Soria Moria erklæringen er det oppsiktsvekkende at Norge valgte å alliere seg med EU og USA mot 110 utviklingsland, over 2/3 av alle medlemmene i WTO.  Å stå sammen med de rikeste og mektigste for å begrense den politiske og økonomiske handlingsfriheten til utviklingslandene, er vanskelig å få til å harmonere med regjeringens plattform. Bedre blir det ikke av at vedtaket om handel med tjenester også vil legge økt press på privatisering og liberalisering i Norge av handel med offentlige tjenester som utdanning, vannforsyning, og helsetjenester. Det vil helt sikkert bli en het debatt om regjeringens standpunkter på toppmøtet både innad i regjeringspartiene, dem i mellom o gi offentligheten.

Smuler til de fattigste

Vedtakene om de minst utviklede landene (MUL) og om ”aid for trade” kommer til å bli framstilt som svært viktige for de fattigste. Det blir som å bruke det gamle trikset for talere; dårlig argument, hev stemmen.

Det er bra at alle rike land fra 2008 skal gi full tollfrihet uten kvoter på import fra de minst utviklede landene. EU og Norge har det imidlertid allerede, så dette handler først og fremst om USA. Det er uten tvil et viktig marked, men USA har også sikret seg at de kan holde noen produkter utenfor toll- og kvotefriheten.

Det er også bra at alle former for eksportstøtte, eksportkreditter o.l. på landbruksvarer fra rike land skal fjernes fra slutten av 2013, for slik støtte er med på å ødelegg lokale markeder for fattige bønder i utviklingsland. Det er vedtatt for flere år siden at slik støtte skal fjernes og at det skulle vedtas en sluttdato. Da var det politisk umulig å sette en dato seinere enn åtte år fram i tid. Det er imidlertid også mange momenter som gjør at vedtaket er mindre viktig enn det kan se ut til. En stor del av støtten til eksportproduksjon er indirekte og berøres ikke av vedtaket. EU ødelegger markedene for kylling i mange afrikanske land. Det er ikke eksportsubsidier på selve kyllingproduksjonen til storselskapene, men produksjonen av kornet til fôr er sterkt subsidiert. Og om en bonde i EU får flere hundre tusen bare for å drive gården uten at støtten er knyttet til produksjon, så vil han eller hun selvsagt kunne selge varene til under de totale produksjonskostnadene. Slike indirekte eksportsubsidier rammes ikke av vedtaket.

Vedtaket om ”aid for trade” blir av de fleste utviklingsorganisasjonene karakterisert som tilrettelegging for økt import og handelsunderskudd for utviklingsland. Pengene skal brukes til å bygge ut havner og forbedre andre transportmuligheter, forbedring av tollbehandling gjennom opplæring, datasystemer og forenklinger i lover og regler. Dette kombinert at mange av utviklingslandene har svært begrensede eksportmuligheter, og at de må senke sin beskyttelsestoll på varer de selv produserer, vil sannsynlig føre til langt større økning i importen enn eksporten.  Som om ikke dette er nok, så er det mye bløff og juks med tallene. Utenriksminister Jonas Gahr Støre sa under WTO-toppmøtet at mye av pengene som rike land lovet var penger som allerede var lovet og brukt både tre og fire ganger.

Markedsliberalisme som fundament

Kursen i WTO er staket ut gjennom de grunnleggende prinsippene i regelverket, og de er ikke oppe til forhandling. Målet er å fjerne alle former for beskyttelse og støtte til nasjonalt næringsliv. Fri flyt av varer og tjenester er målet, med ett viktig unntak. Patentrettigheter skal sikre at utviklingslandene og småselskaper ikke skal kunne dra nytte av kunnskap fra storselskapene uten å gjøre dem enda rikere.  Det er bare hastigheten det forhandles om i WTO, ikke hvilken vei toget skal gå. En av bøndene som var til stede på konferansen sa at det er som å skjære pølse. Det er bare snakk om hvor tjukke skiver som skal skjæres. Før eller seinere er pølsa borte, det er bare et spørsmål om tid.

Stadig flere mener det er nødvendig med helt andre grunnregler for et internasjonalt handelsregelverk. Hensynet til mannesker og miljø må stå i sentrum, ikke eksportinteressene. Hensyn til mangfold, de store ulikhetene i utvikling, rikdom industri og naturforhold må bygges inn i selve fundamentet for handelsavtaler, ikke bare føre til midlertidige tilpasninger av et regelverk som er bygd på ”one size fits all”.

Problemer i kø

Det kommer til å bli intense og harde forhandlinger i WTO i de nærmeste månedene. Problemene står i kø.  Vedtakene fra Hongkong er på de fleste områdene så runde at de vanskeligste spørsmålene gjenstår. En har f. eks. bare blitt enige om at det skal være tre ulike prosentsatser på nedskjæring av tollbeskyttelse på landrbuksvarer, men ikke om hva som er kriteriene for å plassere land i de ulike prosentsatsene, og ikke størrelsen på dem. 

Det er lagt en ambisiøs tidsplan om at mye skal på plass fram til utgangen av april. Den planen kan raskt sprekke, men USA har hastverk for å få gjennom hele avtalen før presidentens mandat utløper sommeren 2007.  EU gjorde derimot klart at de ikke vil la seg binde av slike utenforstående forhold, og at forhandlingene ikke måtte presses fra raskere enn det var grunnlag for.

Travle måneder framover

Det er ikke bare norske myndigheter som får det travelt i månedene framover. Bondeorganisasjonene vil uten tvil få mye å gjøre for å forsvare sine interesser, fiskeeksportørene og andre bedrifter med eksportinteresser vil presse på i motsatt retning. Viktige deler av fagbevegelsen vil drive opplysningsarbeid og mobilisere mot liberalisering av offentlige tjenester. Solidaritets-, miljø- og utviklingsorganisasjoner vil både sette seg inn i hva vedtakene betyr og følge med i forhandlingene ut i fra sine perspektiv. Det vil bli arbeidet for å styrke motstanden mot hele kursen til WTO,  og det vil  samtidig bli  arbeidet med å videreutvikle politiske alternativer til den modellen WTO står for.