Jordbruk

På forhandlingsområdet landbruksvarer har diskusjonene fortsatt ikke resultert i noen endring når det gjelder EUs uvilje til å gi ytterligere markedsadgang, slik som USA krever for at de skal bli med på noen avtale. USA gjør dermed sitt beste for å stemple EU som svarteper i disse forhandlingene. Man har i grønne rom møter bestemt at man skal prøve å nå enighet om både dette, samt internstøtte og spørsmålene knyttet til utfasing og sluttdato for eksportsubsidier og matvarebistand i løpet av ministermøtet. Dette kan synes meget ambisiøst når det nå gjenstår kun knappe 40 timer av forhandlingene.

Bomull, bananer og sukker er sektorer innen landbruksforhandlingene som diskuteres hyppig og separat fra de generelle diskusjonene. De afrikanske bomullsproduserende landene legger stort press på at USA skal fjerne sin internstøtte eller subsidiering av sine 25.000 bomullsfarmere. Presset er så stort at de sier de ikke vil være med på en generell konsensusavtale om de andre forhandlingsområdene, hvis ikke det kommer en løsning på bomull. I dette har de støtte også fra utviklingsland som ikke produserer bomull.  Som svar sier USA at dette ”prøver de å finne en løsning på”, og istedet har de tilbudt null toll og kvotefri markedsadgang for fire av de afrikanske bomullsproduserende landene, som per i dag bare møter 2% tariff inn til det amerikanske markedet og ikke har noen eksport til USA i det hele tatt, fordi de med USAs subsidiering ikke er konkurransedyktige på det amerikanske markedet. Det vil si at i praksis er dette et tomt tilbud.

Tomme tilbud

Tomme tilbud er det også mange av i diskusjonenene rundt en såkalt ’utviklingspakke’. Som en av Afrikas forhandlere sa det, hvis det er behov for en utviklingspakke, betyr det at vi ikke har fått til noen utviklingsrunde, som jo er målsetningen med den inneværende forhandlingsrunden i WTO.

Skepsisen mot ideen om en utviklingspakke har vært så stor at det eneste elementet i denne pakken som de minst utviklede landene synes det er interessant å diskutere, er null toll og kvotefri adgang til markeder i EU og USA. I realiteten er dette noe som de allerede har blitt lovet av EU, men de vil ha bundne løfter om at dette er noe som er varig, og bruker samme argumentene om forutsigbarhet som vestlige land når det gjelder binding av tollrater i NAMA-forhandlingene.

Tjenester

På tjenesteområdet har det nå kommet både en avvisning av utkastet til ministerdeklarasjon, og alternativt forslag til tekst fra en sammenslutning av mer enn 100 utviklingsland (ACP – African, Caribbean and Pacific nations, medlemmene i den Afrikanske union og de minst utviklede landene).  Det nye forslaget til tekst holder fast ved det opprinnelige forhandlingsmønsteret på tjenester; at det skal være frivillig for utviklingslandene å inngå forhandlinger på tjenester, at de ikke skal måtte hvis de mener at de ikke er tjent med dette ut fra utviklingshensyn.

Dessverre så vender norske politikere her det døve øret til og holder fast ved det forslaget som forhandlingslederen på tjester la fram i forkant av ministermøtet, som legger opp til tvungne forhandlinger. Dette forslaget ble lagt fram til tross for store protester fra mange utviklingsland, og uten at denne uenigheten ble nevnt. Det er derfor utrolig at Norge tør å si som statssekretær Liv Monica Stubholt i dagens briefing for NGOene: ”Vi mener at teksten som forelå før møtet var et balansert kompromiss, og at det derfor vil være galt å apne dette for diskusjon”. Dette til tross for at både ForUM og andre organisasjoner gang på gang har fortalt hva slags negative konsekvenser dette har for utviklingsland, at det er brudd med avtalen for hvordan tjenesteforhandlingen skal føres, og at det store flertallet av verdens land går i mot dette forslaget.

Industrivarer og fisk

I NAMA-forhandlingene er det fortsatt ingen synlig bevegelse, man diskuterer  i følge de nroske forhandlerne fortsatt hva slags formel som skal ligge til grunn for tollkutt, og hvordan utviklingslandene skal sikres tilstrekkelig fleksibilitet. De opplyste også at det konkrete norske formelforslaget ikke lenger diskuteres aktivt, men at man diskuterer en sveitsisk formel med to koeffisienter, forskjellige for rike og fattige land.

Det sirkulerer på møtet et alternativ forslag til tekst også på NAMA, som bedre ivaretar utviklingslands hensyn, men det er forløpig uklart hvilke land som står bak dette forslaget og om det offisielt er levert.

Som sagt skal det altså legges fram ny tekst til ministererklæring i morgen, og man regner med at dette offentliggjøres om ettermiddagen her i Hong Kong, dvs. om morgenen i Norge.