Det Internasjonale Valutafondet (IMF) har enorm innflytelse på det internasjonale samfunnets utviklingsagenda for fattige land. Ingen andre steder er IMFs betydning større enn nettopp i verdens aller fattigste land. De fleste av disse landene har vært i en permanent situasjon med strukturtilpasning i hele to tiår. I dag gjennomfører de IMF-programmer som er en betingelse ikke bare for bistand som disse landene er avhengige av, men også for reduksjon i den tyngende utenlandsgjelden.

Dette heftet er beregnet for norske utviklings-organisasjoner og offentlige institusjoner, interesserte enkeltpersoner, studenter og andre aktører som driver informasjonsarbeid om Nord/Sør og utviklingsspørsmål. Heftet skal gi kritisk informasjon om IMF og økonomisk utvikling i fattige land. Det gir altså ikke en generell introduksjon til IMF og Fondets ordinære aktiviteter, men har et klart fokus på fattigdom og utvikling. Det er skrevet for å gi en innføring på norsk i IMFs virksomhet i fattige land og IMFs betydning for fattige lands utviklingsbestrebelser.

Hovedsakelig behandles forhold som gjelder for såkalte lavinntektsland, som låner penger fra IMF til å gjennomføre tre-årige strukturtilpasningsprogrammer. Delvis behandles også forhold som gjelder for såkalte mellominntektsland, som ikke er blant de fattigste landene i verden, men som er utviklingsland med mye fattigdom og en svært sårbar og ofte ustabil økonomi. Dessverre har det ikke vært tid og ressurser i arbeidet med dette heftet til å belyse situasjonen for utvalgte land. Det kan imidlertid være svært lærerikt å studere konkrete eksempler. Dette kan for eksempel gjøres ved å benytte kilder som er referert bakerst i heftet, og landspesifikke dokumenter som er tilgjengelig på IMFs internettsider.

Det tematiske fokus er rettet inn på IMFs betydning for langsiktige utviklingsprosesser i fattige land. Mer konkret behandles IMFs virksomhet i fattige land, representert ved lån og de betingelsene som stilles til strukturtilpasning gjennom IMF-programmer. Dette gjør at IMFs håndtering av finanskrisene på 1990-tallet som rammet en rekke mellominntektsland (som Mexico, Thailand, Indonesia og Brasil) med økt fattigdom som resultat, ikke blir behandlet selv om dette har gitt opphav til mye kritikk mot IMF.

IMF blir ofte trukket fram, såvel fra NORAD som fra andre aktører som driver med informasjonsvirksomhet om Nord/Sør og utviklingsspørsmål, når ”utviklingskrisen” i verdens fattigste land skal forklares. I forbindelse med strukturtilpasnings-programmene som det ofte henvises til, blir IMF nevnt sammen med Verdensbanken. Men kjennskapen til Verdensbanken synes å være langt bedre enn kjennskapen til IMF, til tross for Fondets sterke innflytelse på utviklingsagendaen. Imidlertid vet de norske ”informasjonsaktørene” som regel svært lite om hva IMF er og gjør, og hvilken nøkkelrolle Fondet faktisk har i utviklingsprosessen.

Takk til Anne Huser, Enok Olsen og Anders Svor for kommentarer og verdifulle innspill til forbedringer av teksten. Jeg er imidlertid selv ansvarlig for innholdet. Heftet representerer ikke nødvendigvis synspunktene til organisasjonene i ForUM og SLUG.

Oslo, August 2000

Erik Blytt