Statsbudsjettet: likevel ikke økt støtte til Nord/Sør-informasjon
I forbindelse med regjeringen Bondeviks budsjettforslag for 2006, som ble lagt fram 14. oktober, meldte RORG-samarbeidet at budsjettet la opp til en økning i støtten til Nord/sør-informasjon gjennom frivillige organisasjoner på 8 millioner kroner. Dette viser seg likevel ikke å være riktig.
Linker oppdatert: Onsdag 14. desember 2005
Utenriksdepartementet har nå overfor RORG-samarbeidet gjort det klart at det i budjsettet for 2006 ikke ligger inne noen endringer i forhold til 2005. Utenriksdepartementet erkjenner imidlertid at innledningen til Kap. 160 i budsjettproposisjonen (som gjelder støtte til sivilt samfunn og demokratiutvikling) ikke er helt samkjørt med teksten til post 160.71 (som gjelder tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid).
I klartekst betyr dette at det som står om dette i innledningen til budsjettkapittel 160 er feil, mens det som står i underpost 160.71 er det riktige og at tilskuddet til opplysningsarbeid i 2006 dermed vil bli det samme som i 2005.
- Det er uheldig med feil og unøyaktigheter i regjeringens budsjettproposisjon som kan føre til slike misforståelser (se Statsbudsjettet: Økt støtte til Nord/Sør-informasjon), sier Arnfinn Nygaard, som er koordinator for RORG-samarbeidet. Han understreker likevel at dette ikke er av vesentlig betydning for videreføring av opplysningsarbeidet neste år.
- Vi håper på en konstruktiv dialog med den nye regjeringen om videreføringen av opplysningsarbeid i forbindelse med at Norad neste år skal reforhandle 4-årige rammeavtaler med organisasjonene, sier Nygaard, som håper det vil være rom for økt støtte til opplysningsarbeid i den nye rammeavtaleperioden fra og med 2007. En ekstern gjennomgang av informasjonsstøtteordningene, utført for UD i 2003, anbefalte økte bevilgninger "der behovene og forbedringspotensialet er størst, nemlig blant opplysningsorganisasjonene".
Langt igjen til mål
Tilskuddet til opplysningsarbeid i 2006 vil bli det samme som i 2005. I realiteten medfører den en beskjeden svekkelse om det justeres for inflasjon og en noe større svekkelse om vi måler opplysningsstøtten som andel av det totale bistandsbudsjettet.
UNDP (Human Development Report) har tidligere anbefalt at opp til 3% av bistandsbudsjettet bør settes av til opplysningsarbeid hjemme. Denne anbefalingen refereres ofte av Europarådets Nord/Sør-senter i Lisboa, som arbeider for å styrke opplysningsarbeidet i medlemslandene (se f.eks. The Maastricht Declaration, 2003). Anbefalingen ble også tatt inn i anbefalingene fra en europeisk konferanse om opplysningsarbeid og holdningsskapende arbeid om nord/sør-forhold i Brüssel i mai år, som ble arrangert av Europa-kommisjonen, Europarådets Nord/Sør-senter m.fl. (se European Conference on Public Awareness and Development Education for North-South Solidarity).
Da Stortinget i 1996 behandlet den såkalte bistandsmeldingen (St. meld. nr. 19, 1995-96, En verden i endring. Hovedtrekk i norsk politikk overfor utviklingslandene), fremmet et mindretall bestående av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti følgende forslag (se Innst.S.nr.229, 1995-96):
"Stortinget ber Regjeringen om å trappe opp midlene til opplysningsarbeid til 1,5 % av bistandsbudsjettet over en tiårs periode."
Under utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF) har opplysningsarbeidets andel av bistandsbudsjettet i perioder gått noe opp og i sin første utviklingspolitiske redegjørelse for Stortinget, i 1998, sa Frafjord Johnson bl.a. (se Utviklingspolitiske redegjørelse 1998):
"En rekke frivillige organisasjoner gjør en imponerende informasjonsinnsats. Jeg vil gå inn for å øke støtten til opplysningsarbeid, og vil særlig styrke informasjonen omkring menneskerettigheter, handel, gjeld og vårt samarbeid med de multilaterale organisasjonene."
Med Bondevik-regjeringens budsjettforslag for 2006 vil imidlertid opplysningstilskuddet være tilbake på samme nivå som tidlig på 1990-tallet, nemlig 0,36% av bistandsbudsjettet - ned fra 0,4% i inneværende år.
Det er fortsatt langt igjen til mål, både i forhold til UNDPs anbefaling og i forhold til den opptrappingsplanen som 2 av dagens 3 regjeringspartier foreslo for snart 10 år siden.
Mens den danske regjeringen vil kutte støtten betydelig neste år (se En "stillhetens demonstrasjon" i København, 06.10.05) har den svenske regjeringen i budsjettet for 2006 lagt opp til en økning som medfører at opplysningstilskuddet vil utgjøre omlag 0,47% av det samlede bistandssbudsjettet.
Ekstern gjennomgang anbefaler økte tilskudd
I regjeringen Bondeviks budsjettforslag for 2006 vises det til den eksterne gjennomgangen av opplysningsstøtten, som UD fikk gjennomført i 2003 (se UD rapport - oktober 2003: Gjennomgang av UD/NORADs tilskudd til organisasjoners opplysningsvirksomhet om internasjonale spørsmål). I utviklingsmeldingen som ble behandlet i Stortinget i forrige sesjon sto det om denne at:
"Regjeringen vil trekke veksler på utvalgets arbeid i den videre vurdering av innretning på og organisering av støtten til informasjon om utviklings- og nord/sør-spørsmål."
En hovedkonklusjon i rapporten fra utvalget er at:
"Opplysningsstøtten er relativt beskjeden i forhold til effekten; den anvendes til et mangfold av opplysningsaktiviteter som samlet sett avsetter brede avtrykk i mediene, i befolkningen som helhet og i spesielle målgrupper."
På den bakgrunn anbefaler utvalget en økning i støtten "der behovene og forbedringspotensialet er størst, nemlig blant opplysningsorganisasjonene" (se rapportens kapittel 8: anbefalinger).
Når det gjelder opplysningsstøtten til bistandsorganisasjonene går utvalget inn for at denne opprettholdes på samme nivå, men utvalget er sterkt kritisk til deler av disse organisasjonenes opplysningsarbeid. Utvalget konkluderer bl.a. at:
"De største kommunikasjonsmaskinene er bistandsorganisasjoner, og deres kommunikasjon preges av behovet for prosjektstøtte og tilslutning til den gode sak, ikke av den viktige debatt eller innsiktsfull dekning av de større sammenhenger som skaper utvikling og bekjemper fattigdom."
På den bakgrunn begrunner utvalget sin anbefaling overfor disse slik:
"Etter vår vurdering har bistandsorganisasjonene minst potensial i forhold til å nå befolkningen med kunnskapsbærende budskap. Til det er behovet for egenprofilering og prosjekttilknytning for sterkt."
RORG-samarbeidet har imidlertid vært sterkt kritisk til den forrige regjeringens grep for å håndtere disse utfordringene (se Organisasjoner skeptiske til omlegging av informasjonsstøtten, RORG-nyhet 09.05.05 ).
Aktuelle lenker:
- En "stillhetens demonstrasjon" i København, RORG-nyhet 06.10.05
- Harde tak om opplysningsarbeidet i Danmark, RORG-nyhet 01.09.05
- Organisasjoner skeptiske til omlegging av informasjonsstøtten, RORG-nyhet 09.05.05
- Vaktbikkjer eller bare kranglefanter uten legitimitet?, RORG-nyhet 25.10.04
- Villedende fra UDs tusenårsmålskampanje?, aktuell kommentar av Arnfinn Nygaard, RORG-koordinator, 22.10.04
- Egeninteresser og fellesinteresser i opplysningsarbeidet, RORG-nyhet 22.10.04
- Begreper, makt og avmakt i nord/sør-debatten, RORG-nyhet 13.09.04
- Fra "vaktbikkjer" til "pudler" i utviklingspolitikken - et kritisk sivilsamfunn ikke lenger ønsket?, Aktuell kommentar/debatt av Arnfinn Nygaard, for Styringsgruppa for RORG-samarbeidet, 01.06.04
- Tvedt - og hovedutfordringer for organisasjonene, aktuell kommentar/debatt av Arnfinn Nygaard, RORG-Koordinator, 21.11.03
- Nord/sør-informasjon i Nord - sett fra Sør, RORG-nyhet 23.09.03
- - Manglende debatt innenfor "det sørpolitiske prosjekt", RORG-nyhet 22.08.03
- Europa skal omskoleres for bærekraftig utvikling, RORG-nyhet 22.11.02
Offentlige evalueringer/gjennomganger av opplysningsarbeidet:
- UD rapport, oktober 2003:
Gjennomgang av UD/NORADs tilskudd til organisasjoners opplysningsvirksomhet om internasjonale spørsmål - UD Evaluation Report 9/98:
Evaluering av informasjonsstøtten til RORGene
For ytterligere bakgrunn, se:
- Politiske dokumenter, på disse sidene har vi samlet sentrale politiske dokumenter og annet kildestoff fra norske myndigheter om opplysningsarbeid om internasjonale utviklingsspørsmål.