- Den nye regjeringen arver en sak fra sin forgjenger som er intet mindre enn en utviklingspolitisk skandale, skrev Halle Jørn Hanssen i et innlegg i Dagbladet sist fredag (les her). Han får i dag svar fra statssekretær Leiv Lunde i Utenriksdepartementet (les her):  

"Det er underlig at Hanssen ikke ser nytten av en internasjonal kommisjon som vil prøve å ta nye grep i utviklingspolitikken, med mål om at landenes egne ressurser frigjøres for utvikling."

Da USAs tidligere utenriksminister, Madeleine Albright, lanserte kommisjonen i New York forrige uke, sa hun bl.a. (les pressemelding her):

"Dette er en helt annen tilnærming til fattigdomsdebatten. Mens mange verdifulle initiativer er på gang for å bekjempe fattigdom vil vår kommisjon fokusere på en unik og oversett side ved problemet: den tette og ubrytelige sammenhengen mellom dyptgripene fattigdom og fraværet av rettbeskyttelse for de fattige."

Her hjemme har nå Norsk Folkehjelp i samarbeid med andre etablert et internasjonalt nettsted for å følge arbeidet i kommisjonen - de Soto Watch - navngitt etter den peruanske økonomomen Hernando de Soto, som leder kommisjonen. Gjennom en internasjonal underskriftskampanje tas det avstand fra de Sotos ideologi og politikk og fremmes krav om endringer i sammensetting og innretting av kommisjonen. Andre kritikere, som Senter for internasjonale studier (CEI) i Nicaragua - vil gå enda lenger. I en uttalelse fra CEI heter det bl.a. (les mer her):

"En kommisjon ledet av en tidligere utenriksminister med ansvar for bombing av det tidligere Juguslavia og av Hernando de Soto, en ideolog på høyresiden, er en non starter sett fra de fattiges side og fra organisasjoner som jobber med de fattige."

CEI oppfordrer Norsk Folkehjelp til å ta avstand fra kommisjonen og i stedet åpne opp for en virkelig internasjonal konsultasjon for økonomisk rettssikkerhet for de fattige der de fattige selv kan gi uttrykk for sine meninger.

- Privatiseringsagenda

En hovedkritikk mot de Soto-kommisjonen dreier seg om privatisering, slik det bl.a. ble gitt uttrykk for av Aksel Nærstad i Utviklingsfondet i siste nummer av Bistandsaktuelt (les her):

"De Soto har en klar og ensidig privatiseringsagenda, der privat eiendomsrett er eneste løsningen. Mange er sjokkerte over at akkurat Norge har omfavnet hans enkle og kontroversielle måte å tenke fattigdomsbekjempelse på." 

 - Trygg tilgang på jord er helt sentralt for fattige mennesker i Afrika, skrev Norsk Folkehjelps Elin Enge i en kronikk i Bistandsaktuelt tidligere i år. Likevel er hun sterkt kritisk til de Sotos modell (les her):

"Formalisering av rådende eierforhold uten en sosialt rettferdig mekanisme for løsning av jordtvister, vil her være en katastrofe for fattigbønder og urfolk. Men gitt at en jordreform er iverksatt, er opprettelsen av jordregister positivt. Det er riktig som De Soto hevder at mange ønsker en formalisering av sine rettigheter. Dette gjelder spesielt i områder hvor det er press på jord og bruksrettighetene oppleves som usikre. Men nettopp der behovet oppleves størst for en formalisering av eierforholdene, kan interessekonfliktene være mest uttalte. Vi mener at en av de største svakhetene med De Sotos tilnærming er at han mangler en maktanalyse og syn for interessekonflikter."

Tidligere statssekretær Olav Kjørven, som har vært en av drivkreftene bak opprettelsen av kommisjonen har tidligere kommentert kritikken på dette feltet i Bistandsaktuelt (les her), der han bl.a. skrev:

"De Soto har sine kritikere, men jeg har til gode å se en troverdig gjendriving av argumentasjonen hans hva gjelder konsekvensene av manglende formalisering. Den logiske konsekvensen av argumentasjonen er uungåelig: Formalisering må være del av den strategiske angrepskrigen mot fattigdom."

- De fattige ikke med

En annen kritikk som har blitt rettet mot de Soto-kommisjonen gjelder involveringen av de fattige og deres egen organisasjoner. Tiago Alves fra De jordløses bevegelse i Brasil (MST), som for tiden er i Norge på fredskorps-utveksling med Latin-Amerikagruppene i Norge, sa det slik i siste nummer av Bistandsaktuelt (les her):

"Dette er et antidemokratisk prosjekt. De fattige, som kommisjonen retter seg mot, er ikke tatt med i prosessen. Hvorfor er ikke det sivile samfunnet blitt spurt om råd og innspill, og hvorfor har det ikke vært åpenhet og tilgjengelig informasjon om arbeidet?"

I det internasjonale oppropet om kampanjen (les her) fremmes det krav om at minst halvparten av kommisjonsmedlemmene og utvalgsmedlemmene må komme fra de fattiges egne organisasjoner eller organisasjoner som jobber for fattige.

Statssekretær Leiv Lunde skriver imidlertid  i Dagbladet i dag at "prosessen med å opprette kommisjonen er på ingen måte lukket":

"Den endelige sammensetningen og mandatet er ikke klart. Kommisjonens første møte blir i januar 2006. Fram til da vil interessegrupper av alle slag bli konsultert, med hovedvekt på berørte aktører innen uformell sektor i utviklingsland. Målet er at kommisjonen skal bli den mest åpne og tilgjengelige av sitt slag. Et arbeidspapir som spiller inn til kommisjonens fremtidige mandat er lagt ut på en nettside opprettet av FNs utviklingsprogram, nettopp for å gi interesserte aktører mulighet til å kommentere det som kan bli mandatet for kommisjonen."

Aktuelle lenker:

• High Level Commission on Legal Empowerment of the Poor (de Soto-kommisjonen), kommisjonens nettsted hos UNDP
• de Soto Watch - Empowering or disempowering the poor? nytt nettsted med kritisk informasjon om de Soto-kommisjonen
• The High-level Commission on the Legal Empowerment of the Poor, kommentar fra Senter for internasjonale studier (CEI) i Nicaragua
• Formalization of Property Rights in Eradicating Poverty, presentasjon av utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson, Lysebu 18.09.02
  

Debatt i Dagbladet:

• Ingen skandale-kommisjon, debatt av statssekretær Leiv Lunde, Dagbladet 19.09.05
  Det er underlig at Hanssen ikke ser nytten av en internasjonal kommisjon som vil prøve å ta nye grep i utviklingspolitikken, med mål om at landenes egne ressurser frigjøres for utvikling.
• En utviklingspolitisk skandale, kommentar av Halle Jørn Hanssen, Dagbladet 16.09.05
  Det har lenge vært kjent at tidligere statssekretær Kjørven har vært en sterk beundrer og tilhenger av den peruanske økonomen Hernando de Sotos teorier om fattigdomsbekjempelse. Kjørven sitter nå som avdelingsdirektør i UNDP, FNs utviklingsprogram og utvikler derfra et nært samarbeid med de Soto og hans institutt.

Debatt og omtale i Bistandsaktuelt:

• Bistandsarbeid på 1. klasse, Bistandsaktuelt 06/2005
  Kjent økonom og bistandsyndling tar 300.000 kroner for en tale om fattigdom.
• Strid om ny kommisjon, Bistandsaktuelt 06/2005
  Norge har gått i bresjen for å opprette en kommisjon tuftet på den omstridte økonomen Hernando de Sotos ideer. Men organisasjoner i mer enn 40 land protesterer mot en påstått «ovenfra og ned»-prosess. – Kritikken skyter over mål, svarer Utenriksdepartementet.
• Økonomisk sikkerhet for de fattige, debatt av Jo Henriksen, Bistandsaktuelt 22.04.05
  Styrking av rettigheter og finansiering av næringsvirksomhet vil være vesentlig for å hjelpe mennesker til å arbeide seg ut av fattigdommen. Både på offentlig og sivil side finnes det betydelige finansielle og faglige ressurser som kan frigjøres hvis det er interesse for det. Vil vi noe med fattigdomsreduksjon, bør mikrokreditt komme høyere på agendaen i norsk bistandsarbeid.
• Tro og uformell sektor, debatt av Sven Erik Svendsen, Bistandsaktuelt 14.03.05
  I sin tosiders markedsføring av ILD (Institute of Liberty and Democracy) og Hernando de Soto i Bistandsaktuelt 01/05, makter ikke tidligere statssekretær Olav Kjørven å besvare det viktigste spørsmålet i sammenhengen: hvorfor norske bistandsmyndigheter støtter et prosjekt i Tanzania som ikke vil nå den fattigste delen av befolkningen direkte – og sannsynligvis heller ikke indirekte?
• "One size does not fit all", debatt av Elin Enge, Bistandsaktuelt 01/2005
  De Soto har nå bidratt til endelig å sette landrettigheter på dagsorden i den norske bistandsdebatten. Norske bistandsmyndigheter vil gi betydelig økonomisk støtte til utprøving av hans modell for formalisering av eiendom i Tanzania og vurderer en lignende støtte til Guatemala. I de siste numrene av Bistandsaktuelt (i 2004) har hans modell blitt gjenstand for kritisk debatt som også reflekteres internasjonalt.
• Økonomisk rettssikkerhet for fattige – en idé hvis tid er kommet, debatt av statssekretær Olav Kjørven, Bistandsaktuelt 01/2005
  Det har vært spennende å følge debatten i Bistandsaktuelt omkring formalisering som utviklingsstrategi og den peruanske økonomen Hernando de Sotos ideer og tilnærminger i den forbindelse. Jeg er glad for at så godt som alle deltakerne ser behovet for at også verdens fattige får tilgang til det som alle vi andre tar for gitt, nemlig rettsbeskyttelse for de økonomiske verdier vi besitter og bruker.
• For mer omtale og debatt i Bistandsaktuelt - søk her

Annen medieomtale:

• De Sotos enkle verden, kronikk av Aksel Nærstad, Klassekampen 06.07.05
• Fornuftig bistand, debatt av Dag Ekelberg, Dagbladet 23.04.05
• Liberalistisk KrF-bistand, debatt av Edward Robbins og Sven Erik Svendsen, Dagbladet 19.04.05