I følge Patrick Bond er bevegelsen for global rettferdighet - eller anti-globaliseringsbevegelsen, som den gjerne kalles i vestlige medier - ikke den eneste grupperingen som har styrket seg etter at den internasjonale økonomiske krisen vokste fram i 1997. Bond (se Strategy and Self-Activity In the Global Justice Movements) mener verden også har vært vitne til gjenoppliving av en 3. verden nasjonalisme (Mbeki, Aristide m.fl), reformmulighet gjennom en post-Washington konsensus (Stiglitz, Soros, Annan m.fl.), en gjenstridig Washington konsensus (Verdensbanken, IMF, WTO m.fl.) og en formidabel gjenoppstandelse på høyresiden (Bush?).

Verdensbanken: Mer globalisering

I sin nye rapport mener Verdensbanken at "mer globaliserte land" som Kina, India, Ungarn og Mexico gjennom sin politikk har lagt til rette for at innbyggerne kan dra nytte av globale markeder og befolkningen dermed har fått bedret sin levestandard. I det Banken kaller "mindre globaliserte land", som det meste av Afrika sør for Sahara, landene i det tidligere Sovjet, samt enkelte mellomstore land som Algerie, Egypt, Iran, Myanmar, Pakistan og Venezuela, har imidlertid den gjennomsnittlige inntekten (per innbygger) sunket i 90-årene.

For at globaliseringen skal komme fattige mennesker og land til gode foreslår Verdensbanken en 7-punkts handlingsplan:

• en "utviklingsrunde" med handelsforhandlinger
• styrke investeringsklimaet i utviklingsland
• styrke utdannings- og helsetjenester i utviklingsland
• yte sosial beskyttelse når arbeidsmarkedet endrer seg
• rike land må øke u-hjelpen
• støtte gjeldslette til land som gjennomfører reformer
• håndtere drivhusgassene

Walden Bello: De-globalisering

Walden Bello, som er direktør i Focus on the Global South, har skrevet en innledningstekst til temaet "Globalitær makt" på Verdens sosiale forum i Porto Alegre 2002. I sin artikkel - Pluralistic system of global economic governance (Pluralistisk system for global økonomisk makt) - viser han til "et skrikende behov" for alternativer til dagens globale styringssystem og sammenfatter disse under betegnelsen "de-globalisering".

I følge Bello er de-globalisering ikke det samme som å trekke seg ut av de globale økonomien, men å omforme økonomien slik at fokus blir flyttet fra produksjon for eksport til produksjon for det lokale markedet.

Trenger vi gigant-institusjonene?

Mens Bellos "pluralistiske system" advarer mot å erstatte Verdensbanken, IMF og WTO med nye gigantinstitusjoner, det Bello kaller "Jurassic trap", så mener Tom Barry ved Foreign Policy In Focus at globale institusjoner trengs. I en artikkel - Global Economic Governance: Strategic Crossroads - drøfter han hva som ligger i "folkets dagsorden" (Citizens Agenda) for global styring og konkluderer:

"Så snart det grunnleggende behovet for global økonomisk styring er bekreftet, så kan folkelige aktivister og analytikere fortsette sin kritiske diskusjon om taktikk og strategi - om, for eksempel, det er fornuftig å starte helt på nytt med å skape nye institusjoner eller om det vil være mer praktisk å arbeide for å endre de institusjonene vi har."