Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

IMF/Verdensbanken vil ha betydelig økt bistand, men bryr seg ikke om kritikken

I et komuniké fra Styremøtene i IMF og Verdensbanken i helgen heter det at en betydelig økning i bistanden er nødvendig om de internasjonale målsettingene for reduksjon av fattigdom skal kunne nås. Kravet om økt bistand fremmes med styrke fra mange hold forut for FN-konferansen om finansiering for utvikling (FFD) neste år, men det gjør også kritikken mot den måten Verdensbanken og IMF styrer arbeidet for reduksjon av fattigdom.
Mandag 19. november 2001

Krav om økt bistand forut for FFD

For noen uker siden gikk flere europeiske bistandsministre, herunder Norges Hilde Frafjord Johnson, ut med et krav om at EUs bistandsbevilgninger bør dobles i løpet av de neste fem årene (se: Fem udviklingsministre: EU-landenes bistand skal op, Danmarks UD 8.11.01). De fem ministrene omtalte seg for anledningen som gruppen av 0,7 (G 0,7) - fordi de representerte de eneste rike landene som oppfyller FNs mål om å gi 0,7 prosent av BNI i bistand til de fattige landene. G 0,7 oppfordret EU-landene til å gi håndfaste løfter om økt bistand i forbindelse med FN-konferansen om finansiering for utvikling (se også: Kampen mot fattigdom - et sikkerhetspolitisk spørsmål, Gunhild Ørstavik, koordinator i ForUM for utvikling og miljø og Oddvar Espegren, strategisk rådgiver i Strømmestiftelsen) . Også Englands finansminister, Gordon Brown, gikk i forrige uke kraftig ut med en oppfordring om at de rike landenes bistand bør dobles (se: UK proposes quantum leap in aid for the poor, Development Initiatives 14.11.01).

Betydelig kritikk av bistanden og IMF/Verdensbanken

Kravet om økt bistand fremmes samtidig med at det legges fram nye rapporter som er kritiske til måten bistanden drives på - slik den i økende grad koordineres gjennom Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF). I forbindelse med helgens møter i IMF og Verdensbanken fikk Verdensbanken overlevert SAPRIN-rapporten, der et internasjonalt NGO-nettverk kom med kraftig kritikk av Verdensbankens strukturtilpasningspolitikk på grunnlag av en omfattende evaluering i samarbeid med nettopp Verdensbanken (se: Globalt NGO-nettverk med kraftig kritikk av Verdensbankens strukturtilpasnings-program forut for årsmøtet, Aktuelt 14.11.01). Verdensbanken og IMFs strukturtilpasningspolitikk er i stor grad styrende for mye av dagens bistand til de fattige landene, som i økende grad koordineres på grunnlag av de de fattige landenes Strategidokumenter for reduksjon av fattigdom (PRSP). Slike fattigdomsstrategier kreves utarbeidet som grunnlag for bl.a. gjeldslette, lån og bistand fra det internasjonale samfunnet. Under helgens møter i IMF/Verdensbanken ble det også lagt fram en studie av PRSPene, utført av ulike organisasjoner i Sør, se The World Bank and the PRSP: Flawed Thinking and Failed Experience (Nov 2001). Denne rapporten konkluderer bl.a. at IMF/Verdensbankens nye satsing på PRSP i større grad er en videreføring, mer enn en endring av strukturtilpasningspolitikken:

Samlet sett vedvarer strukturtilpasningslogikken og og de grunnleggende politiske føringene uendret. Så lenge PRSPene og iPRSPene er trofaste mot disse føringene vil fattigdommen vedvare og øke.

Norsk UD-evaluering kritisk til Verdensbanken og IMF

Her hjemme ble det nylig lagt fram en evaluering av Verdensbankens og IMFs samarbeid omkring reduksjon av fattigdom. Evalueringsrapporten, The International Monetary Fund and the World Bank Coooperation on Poverty Reduction (PDF-format), har blitt utarbeidet av Per Screiner og Olav Kjørven ved ECON på oppdrag fra Utenriksdepartementet. Rapporten er ikke ment å være en omfattende gjennomgang, men fokuserer på hva som er oppnådd så langt og på samarbeidet mellom de to institusjonene. I sammendraget viser rapporten til kritikernes advarsler om å ikke ha overdrevne forventinger:

Det kreves mer enn en endring i politikken "fra oven" for å få til grunnleggende endringer i landprogrammene. Enkelte av de gamle holdningene i Banken og Fondet, så vel som hos andre givere, som medfører at det settes detaljerte betingelser og iblant at det legges overdreven vekt på oppfølging og evaluering, synes å ha blitt videreført til tross for av det intensjoner om det  motsatte. Banken og Fondet faller iblant fortsatt for fristelsen til å pålegge framfor å forhandle.

Blant rapportens mange anbefalinger - med henvisning til den viktige rolle IMF og Verdensbanken spiller i mange fattige land - er at de fattige landene bør få en sterkere rolle i styringen av Banken og Fondet og at både FN og bilaterale givere bør være mer aktive i sette dagsorden. Aftenpostens Aslak Bonde er inne på det samme i kommentar i dagens Aftenposten, Den nye etterkrigstid: - Hva med å legge de internasjonale handelsforhandlingene, IMF og Verdensbanken inn i FN-regi?


Aktuelle nettressurser:

Om økt bistand:

Om strukturtilpasning/PRSP:

Om årsmøtene i Verdensbanken/IMF:

Se også:

Mer informasjon om IMF/Verdensbanken:


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.